Mem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
To tekanner, den til venstre er lagd i England i 1690-åra og den til høyre i Kina i 1627. Mønsteret på kannesidene er nesten helt likt. Etterlikninger og overføringer av måten å lage noe på er eksempler på memer, det vil si ideer som spres gjennom «kulturell evolusjon».

Mem (i flertall memer, etter engelsk meme og memes) er en betegnelse i sosiobiologien for en enhet innen kulturell evolusjon. Begrepet er reint teoretisk, og står for læring eller imitasjon av idéer, holdninger, moter, vaner og antakelser.

Begrepet ble skapt som en neologisme av den britiske evolusjonsbiologen Richard Dawkins, og skulle betegne all informasjon som kan spres og lagres av organismer. Et mem er i videste forstand en idé som spres, og kan også omfatte språk, teorier, religioner, teknologier og så videre. Evolusjonsbegrepet kommer inn der imitasjonen utvikler seg, for eksempel når en musikkgruppe blir inspirert av en annen gruppe og skaper ny musikk som bygger på det foregående, men fortsatt innenfor rammen av sin subkultur.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Et smilefjes og andre emoticons kan regnes som visuelle memer. Den som har sett et smilefjes, kan kopiere, gjenta og forandre bildet, og spre tegningen videre ved å vise til andre.

Begrepet (og memet) «mem» ble innført av Dawkins i boken The Selfish Gene fra 1976. Dawkins' idé har inspirert en forskningsretning som kalles memetikk, som ennå er på et lite utviklet stadium. En av de fremste bidragsyterne til memetikken er den britiske psykologen Susan Blackmore, særlig kjent for boken The Meme Machine (1999), utgitt på norsk i 2003 under tittelen Memesket. Ideen om memer har også fått tilslutning fra den amerikanske filosofen Daniel Dennett, forfatter av boken From Bacteria to Bach and Back: The Evolution of Minds, 2017.

Memet var ment som en kulturell analogi til genet, og det fins derfor en rekke klare paralleller mellom gener og memer. Begge kan spres til nye «generasjoner» av «bærere», og denne spredningen kalles for replikasjon. Replikator brukes derfor som overbegrep over enheter som gener og memer, som har mulighet til selvkopiering. Videre kan både gener og memer «dø ut» hvis de ikke får replisert seg, og de kan mutere, dvs. endre seg over tid. Begge enhetene evolverbare, dvs. kan gjennomgå evolusjon. Det finnes imidlertid også mange punkter der sammenligningen mellom gener og memer bryter sammen. Det grunnleggende skillet mellom genotype og fenotype er det for eksempel vanskelig å finne en memetisk parallell til.

Spredningen av memer skjer gjennom læring, etterligning, indoktrinering eller lignende. Lagringen av memer kan skje i mange medier, for eksempel i hukommelsen, på papir, på harddisker, på grammofonplater og så videre. Det er derimot en betingelse for at en idé kan kalles et mem, at den ikke kan lagres genetisk, det vil si i form av DNA.

Dawkins innførte memet for å fremheve at ikke alle biologiske fenomener kan forklares med gener. Teorien har imidlertid delvis blitt misforstått til å være et biologisk forsøk på en totalforklaring på menneskelig atferd. Det har derimot klare heuristiske og metodiske fordeler å betrakte tanker, moter osv. som «virus i hjernen». Dette kommer av at spredningen av sykdommer kan simuleres nokså godt med epidemiologiske metoder. Det har vist seg fruktbart å også bruke epidemiologiske metoder i samfunnsfag. Grunnen kan nettopp være at ideer ligner (i visse og veldig begrensede trekk) på virus og andre genetisk baserte sykdommer, og derfor med fordel kan betraktes som memer.

Det finnes memer hos både mennesker og (andre) dyr. Dyriske eksempler er fuglesang (som læres fra foreldre til unger[1]), kommunikasjon hos delfiner[2] og bruk av verktøy i enkelte virveldyrarter. Mennesket er imidlertid sannsynligvis den eneste arten der memene kan overstyre genetiske atferdsmønstre. Bruk av prevensjon er et eksempel på et nokså suksessrikt mem. Men mens prevensjon genetisk sett er en «ulempe» for sin bærer, kan memet både være en stor sosial fordel for bæreren og en etisk gevinst for hele samfunnet eller arten.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Selve ordet «mem», på engelsk meme, ble valgt fordi det ligner på uttalen av ordet gen (gene) og inneholder roten til ordet memory ('hukommelse'). «Mem» er satt sammen av mimeme, fra gammelgresk μίμημα mimēma, 'noe etterlignet', og gen for å vise at memene i den kulturelle evolusjonen tilsvarer det genene er for den genetiske evolusjonen. Dawkins ville dessuten ha et ettstavelsesord som det biologiske gen.[3] Dersom en overfører retningslinjene hans til norsk, blir oversettelsen mem.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Teorien om memer har blitt kritisert for å forenkle forståelsen av hvordan tanker skapes og hvordan ideologiske, teologiske og andre tanker spres. Memet blir av enkelte filosofer sett på som en abstrahering og katalogisering av noe så flyktig som idéen.

Internettmemer[rediger | rediger kilde]

i internettkulturen finnes det en rekke internettmemer, en form for visuell humor der en utnytter bestemte memer bevisst og ofte ironisk. Lolcat, bilder av kattar med dårlig formulerte kommentarar, er et slikt mem.

I nettvokabular og hverdagsspråk brukes begrepet mem i dag vanligvis på en langt smalere måte enn i Dawkins' terminologi, først og fremst om visuelle vitser som varieres i ulike digitale sammenhenger, hovedsakelig på internett. Brukt på denne måten er mem en type digital folklore, altså kulturelle tekster med spredning og variasjon.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vocal Development
  2. ^ Atlantic Spotted Dolphin vocalizations, chapter Delphinid vocalizations
  3. ^ «meme, n.» i Oxford English Dictionary; Dawkins, Richard (1989). The Selfish Gene (2. utg.). Oxford: Oxford University Press. s. 352. ISBN 0192177737. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Category:Memes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons