Egoisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Egoisme er en grunnleggende egenskap, og en etisk doktrine som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler. Egoismens motpol er altruisme (selvoppofrelse), som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener andre (samfunnet).

Av kjente filosofer som forfekter egoisme, kan nevnes Max Stirner, Ayn Rand og Aristoteles. Alle disse har imidlertid egne navn på sine etiske teorier; mens Rand snakker om rasjonell egoisme, bruker Aristoteles begrepet eudaimonisme.

I dagligtalen brukes gjerne egoisme som ensbetydende med hensynsløs og irrasjonell atferd, men de fleste egoistiske filosofer anser dette som en karikatur av egoisme. I dagligtalen vil eksempelvis en narkoman kunne hevdes å være egoist, fordi hans handlinger går ut over andre. Egoistiske filosofer vil til dette innvende at det ikke er i den narkomanes interesse å bruke narkotika, og at han følgelig ikke er egoist.

Se også[rediger | rediger kilde]