Kulturkrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kulturkrig (etter engelsk culture war), også kalt kulturkamp, er kamp om kulturelle, sosiale, politiske og etiske verdier i et samfunn.[trenger referanse] De konkrete sakene og konfliktene kan variere, men typisk er store uenigheter og polariserte debatter mellom samfunnsgrupper med motstridende meninger. Ofte er det følelsesladde ytringer og diskusjoner om ulikt grunnsyn på gamle og nye levemåter og ideer.

Begrepet culture war er i dag særlig kjent fra politisk konservative grupper i USA som påstår at «tradisjonelle verdier» er under angrep fra progressive og radikale miljøer på den liberale venstresiden.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

«Kulturkrig» i USA[rediger | rediger kilde]

«Kulturkrig» er tatt i bruk som postfaktuelt begrep av høyrepopulister i USA for å polarisere samfunnsdebatten om tradisjonelle og liberale verdier og normalisere ytterliggående holdninger overfor politiske fiender.[1] Bildet viser forretningsmannen Donald Trump jr. under Culture War, en kampanje for den konservative studentorganisasjonen Turning Point USA. Organisasjonen, ledet av Charlie Kirk (til høyre), registrerer lærere som «diskriminerer konservative studenter og bedriver venstrevridd propaganda».[2]

Begrepet «kulturkrig» i nyere amerikansk samfunnsdebatt knyttes til sosiologen James Davidson Hunters Culture Wars: The Struggle to Define America («Kulturkriger – kampen for å definere Amerika») fra 1991, en bok om kampen mellom ortodokse og progressive kulturer og moralverdier.[3] I 1992 tok republikaneren Pat Buchanan opp uttrykket «kulturkrig» for å beskrive de konservatives kamp for å vende tilbake til tradisjonelle «amerikanske» verdier som hadde rådet i 1950-årene, i motsetning til liberale verdier fra borgerrettighetsbevegelsen og motkulturer som siden angivelig hadde skadet landet.

Kulturkrigen i begynnelsen av 1990-årene handlet også om populære kulturytringer der verdispørsmål om kunstens frie rammer stod sentralt. For eksempel ble rapmusikkens forhold til pornografi og narkotikabruk debattert.[4]

Begrepet er i dag blitt vanlig blant høyreorienterte og verdikonservative grupper i USA. Fra omkring 2010 og framover har høyrepopulister ofte brukt «kulturkrig» som postfaktuell (følelsesladd) betegnelse på en påstått stor konflikt mellom den politiske høyre- og venstresiden om tradisjonelle eller liberale verdier.[trenger referanse] Ordvalget har blitt tolket som et forsøk på å tilspisse samtidsdebatten om livsstil og verdivalg og skape overdrevne fiendebilder av politiske motstandere.[trenger referanse]

Politiske og kulturelle konfliktlinjer i dagens USA kan handle om synet på staten, våpenlover, abort, innvandring, multikulturalisme og andre sosiale, verdimessige og moralske kampsaker.[5] Det gjelder også identitetspolitikk og rasisme, for eksempel aksept eller diskriminering av etniske grupper, homofile og transpersoner.

Også tilhengere av utbredte konspirasjonsteorier, for eksempel høyreekstremistiske forestillinger om «kulturmarxisme» i makteliten og «den store befolkningsutskiftningen» i vesten, kan snakke om «kulturkrig» for å dramatisere budskapet, skape gruppemotsetninger og fremme akselerasjonisme (påskyndet samfunnsforandring).[trenger referanse]

«Kulturkrig» i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge har særlig betegnelsen «kulturkamp» blitt brukt om liknende debatter.[3] I de kriserammede 1930-årene handlet «Kulturkampen» eller «kulturdebatten» mellom kulturradikale og kulturkonservative i Norge om bevaring eller fornyelse av tradisjonelle normer og verdier i samfunnet. Intellektuelle og kulturaktører diskuterte særlig psykoanalyse, seksualitet, kjønnsroller, litteratur, vitenskap, kristendom, politikk og barneoppdragelse.[6]

Også kristenkonservative miljøer i Norge har blitt inspirert av den moderne amerikanske «kulturkrigen» om at «våre verdier trues», uttrykt for eksempel i taler under Oslo Symposium og ytringer i Norge IDAG.[7] Den fiendtlige konflikten mellom dem som forsvarer kristne tradisjoner, og dem som støtter verdslige (ikke-religiøse) verdier og en sekularisering av det offentlige samfunnet, kan på norsk også omtales som en «åndskamp».

I 2003 lanserte Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen begrepet «kulturkampen» som betegnelse på et oppgjør med den venstreorienterte «kultureliten» og det han betegnet som det statlige «formynderiet».[8] Rasmussen, som representerte det borgerlige Venstre, mente at disse kreftene var resultat av årtier med «sosialistisk» (det vil si sosialdemokratisk) politikk og at «kultureliten» var uten kontakt med det danske folket. Inspirert av den danske høyresiden tok den sosialkonservative statsviteren Asle Toje i 2009 i bruk begrepet «kulturkamp» som merkelapp også på den økte opposisjonen mot kulturradikalismen i norsk samfunnsdebatt.[9][10] Under valgkampen før stortingsvalget dette året ble samme ord dessuten benyttet om motstanden mot det som Fremskrittspartiet stod for, spesielt «kulturkampen» for å hindre partiet i å få innflytelse over kulturpolitikken.[11]

Den nasjonalkonservative og radikale høyresiden kritiserer ofte motstanderne for «politisk korrekthet», et nedsettende uttrykk for ukritisk å følge gjeldende, ofte venstreorienterte oppfatninger. «Politisk korrekte» meningsbærere og «mainstream media» (etablerte, redaktørstyrte hovedstrømsmedier i motsetning til «alternative medier») har blitt beskyldt for å angrep på gamle forestillinger om nasjon, religion og kjernefamilien, og for dobbeltmoral når de forsvarer økt toleranse og mangfold samtidig som de begrenser ytringsfriheten for å beskytte svake grupper.[trenger referanse]

I boka Kulturkrig: det nye ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme fra 2022[12] hevder den norsk-nederlandske journalisten Carline Tromp at det polariserte, politiske ordskiftet mellom høyre- og venstresiden i amerikanskpåvirket politikk i stor grad er et medieskapt fenomen. Hun mener at sosiale medier og alternative nettsteder har hjulpet høyrepopulistiske partier og gjort ekstremistiske forestillinger stuereine.[1]

Andre kulturkamper[rediger | rediger kilde]

I Tyskland har betegnelsen Kulturkampf tradisjonelt betegnet striden mellom den tyske staten og den katolske kirken om den kulturelle og moralske definisjonsmakten i de første årene etter at landet ble samlet som nasjon i 1871.[3]

«Kulturkrig» har også betegnet propagandakrigen mellom supermaktene USA og Sovjetunionen i tiårene etter den andre verdenskrig, en maktkamp om å dominere internasjonal kultur og påvirke folks «hoder og hjerter» under den kalde krigen.[13] Amerikansk populærkultur og liberalt verdisyn «vant» denne kampen, og «amerikanisering» har preget samfunnsutviklingen i Norge og andre vestlige land siden.[trenger referanse] I 1960- og 1970-årene oppstod imidlertid en internasjonal protestbevegelse med venstreorientert borgerettighetskamp, et antiautoritært ungdomsopprør, progressive kulturuttrykk og venstreradikal kunst.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Per Christian Selmer-Anderssen, Aftenposten 8. januar 2022: – Kulturkrigen er et medieskapt fenomen; Carline Tromp har skrevet en guidebok til ytre høyres kulturkamp. Hun mener både pressen og venstresiden har sovet gjennom den digitale krigføringen.
  2. ^ Une Bratberg, Vårt land, 5. mars 2022: Skoler slagmark for amerikansk kulturkrig; SENSUR: Bøker blir fjernet fra skolebibliotek, lærere mister jobben, skolemøter blir slåsskampsarenaer. Flere lovforslag kan straffe lærere som underviser «feil». Den amerikanske kulturkampen utkjempes på skolene.
  3. ^ a b c Michel Bohnenblust, masterstudent i historie, kronikk i Morgenladet 14. desember 2018: Kulturkrig for menige
  4. ^ Aahlin, Audun Kjus: gangsterrap i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. juli 2022 fra https://snl.no/gangsterrap
  5. ^ Jan Arild Snoen, Minerva oktober 2020: Kulturkrigens dype røtter
  6. ^ studienett.no: Tradisjonalismen: Kulturdebatten i 1930-årene
  7. ^ Hanne Linn Stork Skogvang: Oslo Symposium – kulturkrig i Norge? En diskursanalyse av påstanden «våre verdier trues» i kristenkonservative taler sett i lys av den amerikanske «kulturkrigen» (Masteroppgave i religionshistorie ved Univerditetet i Oslo 2016)
  8. ^ Jesper Thobo Carlsen, Betlingske, juli 2003: Foghs kulturkamp fik et imageproblem'
  9. ^ Marsdal, Magnus E. (4. juli 2009). «Virkelighetsmakeri». Dagbladet (norsk). Besøkt 14. november 2012. 
  10. ^ Engelstad, Av Ellen. «- Vi har alt vunnet debatten». Klassekampen. Besøkt 4. mai 2022. 
  11. ^ «Til kulturkamp mot Frp» NRK, publisert 18. august 2009, besøkt 21. mai 2011
  12. ^ Cappelen Damms presentasjon av Carline Tromps Kulturkrig (2022)
  13. ^ Maja Sojtaric, forskning.no 2006: Den kalde kulturkrigen - Kultur, mentalitet og ideologier spilte en viktig rolle i utformingen av den kalde krigen, sier historieprofessor Hallvard Tjelmeland
Wiki letter w.svgDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.