Thomas Hobbes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Hobbes
Thomas Hobbes (portrait).jpg
Født5. april 1588[1][2][3][4]
Westport
Død4. desember 1679[1][2][3][4] (91 år)
Derbyshire
Utdannet ved Magdalen College (–1608)
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Forfatter, statsviter, matematiker, filosof, samfunnsøkonom, politiker, historiker, oversetter
Nasjonalitet Kongeriket England, Storbritannia

Thomas Hobbes (født 5. april 1588 Westport - senere en del av Malmesbury - i Wiltshire i England, dæd 4. desember 1679Hardwick Hall i Derbyshire,[5]) var en engelsk filosof. Han er mest kjent for sitt hovedverk Leviathan, der han søker å rettferdiggjøre staten og vise hvordan det er vår plikt å lyde den. Han gjør seg her til talsmann for eneveldet og statens ubegrensede makt. Hobbes var den første som opererte med begrepet samfunnskontrakten.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Thomas Hobbes ble født to måneder for tidlig.[6] Hans far, som også hette Thomas Hobbes, var prest, men til tross for dette sannsynligvis analfabet[6] – han kunne bare lese opp noen bønner og obligatoriske tekster. Det ble sagt at han avskydde lærdom.[6] Hobbes' far kom i krangel utenfor kirkeporten en dag og slo ned en prest fra nabomenigheten. Han ble deretter avsatt og flyktet til London der han døde under ukjente omstendigheter.[6]

Thomas Hobbes ble deretter tatt hånd om av sin fars bror. Hobbes utmerket seg tidlig på skolen, særskilt i gresk og latinsk klassisk litteratur, og begynte å studere ved Magdalen Hall i Oxford i 1603, som da var sterkt influert av aristoteliske idéer. I 1608 tok han eksamen.

Han forsørget seg som lærer for blant andre den blivende jarlen av Devonshire, og prinsen av Wales (1646-1648).

Da borgerkrigen brøt ut i 1640 var Hobbes nødt til å flykte til Frankrike, idet han var en velkjent rojalist.

Thomas Hobbes sa at menneskene var egoistiske vesener som ble styrt av sine egne interesser og at naturtilstanden var en «alles kamp mot alle». Naturtilstanden innebar for menneskets del at det levde uten stat og ledelse.[7]

Da Hobbes var 84 år gammel skrev han sin selvbiografi på latin og ved 87 års alder oversatte han Illiaden og Odysséen,som han sa han gjorde ettersom han ikke hadde annet å gjøre.[5]

Hobbes' filosofi[rediger | rediger kilde]

Hobbes resonnerer seg fram til læren om den uinnskrenkede statsmakt ved hjelp av en rekke postulater. Han forutsetter for det første at menneskene ønsker å overleve, samt for det andre at de ønsker seg et behagelig og rommelig liv. Dessuten ønsker de å oppnå makt og ære. Videre antar han at menneskene er relativt like i sårbarhet og evne, samt at det alltid vil foreligge knapphet på goder. På dette grunnlag slutter han at det vil utvikle seg en alles krig mot alle. Noen vil angripe andre for å sikre sin egen materielle overlevelse, andre vil angripe for å oppnå ære og makt. Den stadige faren for å bli angrepet vil så føre til at mennesker som i utgangspunktet helst vil la andre være i fred føler seg tvunget til å gå til forkjøpsangrep. Hobbes omtaler denne situasjonen som naturtilstanden.

Hva burde vi så i gjøre for å komme ut av denne tilstanden? Av frykt for tidlig død og i vår streben etter et liv vi kan holde ut, burde vi ifølge Hobbes inngå en samfunnskontrakt. Menneskene bør overføre sin makt og styrke til en enkelt hersker mot at denne forsvarer deres liv og eiendom. Forutsetningen er altså at alle de andre (med unntak av suverenen) går med på det samme. Hvis ikke alle de andre i lik grad avstår fra retten til å gjøre hva de vil, så er det ingen som har grunn til å gjøre det. Det ville bare øke risikoen for å bli plyndret. Kontrakten krever uinnskrenket absoluttistisk makt. Den forutsetter en hersker som er så sterk at han kan tvinge alle til lydighet.

Hobbes understreker at kontrakten inngås mellom individene i samfunnet, ikke mellom disse og suverenen/staten. Sistnevnte står utenfor og hva han enn gjør, så er det riktig så lenge han beskytter oss. Siden vi inngår kontrakten for å redde våre liv, har vi likevel ingen plikt til å la oss bli tatt av dage. Dersom herskeren ikke klarer å beskytte oss, gjelder ikke kontrakten lenger og vi vender tilbake til naturtilstanden.

Kritikk: Hobbes var meget kritisert på sin tid. Han ble anklaget for å være ikke-troende, men han gikk inn for Guds eksistens og holdt kontakt med Bibelens historie når han skrev om sivilisasjonens utvikling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Thomas Hobbes, biography/Thomas-Hobbes
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11907586g
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Thomas Hobbes, hobbes-thomas
  5. ^ a b Fredriksson (1994), s.48
  6. ^ a b c d Fredriksson (1994), s.46
  7. ^ http://www.historia.gotland.se/upplysni1.htm#hobbes. 

Litteratur=[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]