Lykke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For kvinnenavnet, se Lykke (navn)
Lykke og lykkefølelse forklares forskjellig innenfor psykologi, filosofi og religion, men henger tett sammen med glede. Bildet viser en amerikansk brud og hennes brudepike, begge tilsynelatende lykkelige.
Glede i et parforhold framstilt i Tacuinum Sanitatis, et populært middelaldermanuskript basert på den arabiske Taqwin al‑sihha, en medisinsk håndbok om urter, helse og velvære.

Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innen filosofi, religion og psykologi, men definisjonene, innholdet og forståelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety flaks, medgang eller heldig skjebne.

FNs «Indeks for menneskelig utvikling» brukes på samme måte som bruttonasjonalprodukt for å måle velstand og velferd i ulike land. Disse indikatorene kan også tolkes som et uttrykk for å måle lykke. Lykke vil i denne sammenhengen være avhengig av helse, trygghet, opplevd egenverd, familietilknytning, graden av skjevfordeling i et samfunn og en rekke andre faktorer.

Lykkefølelse[rediger | rediger kilde]

Opplevelsen av velvære og ytre og indre harmoni kan knyttes til mange følelser og fenomener i livet. Lykke kan knyttes til følelser som forelskelse, lyst og kjærlighet, tilhørighet og identitet, anerkjennelse, bekreftelse, trygghet, takknemlighet og mestring. Opplevelse av meningsfullhet, særlig i forbindelse med livssyn og religiøs tro, kan også gi en følelse av en lykke. Det samme gjelder fysisk nytelse og velvære, ro og sjelefred uten bekymringer. Også musikk, kunst og kultur kan gi lykkeopplevelser. Følelsen kan komme i korte, intense glimt eller oppleves mer som en varig og stabil psykisk tilstand.

Lykkeopplevelsen har stor betydning innen medisin og samfunnsvitenskapene. Lykkelige mennesker er blant annet friskere enn misfornøyde og ulykkelige, og følelsen påvirker helsetilstanden og atferden både hos enkeltmennesker og hele samfunnet. Faktorer som trygghet og likeverd, men også muligheter for personlig utfoldelse og tilfredsstillelse, er derfor viktige for et velfungerende samfunn.

En opplevelse av velvære, glede og ro kan også oppnås gjennom bruk av kjemiske rusmidler. En slik lykkefølelse er imidlertid forbigående og kan ha negative sosiale, psykologiske og økonomiske bivirkninger.

Tilfredshetslykke og engasjementslykke[rediger | rediger kilde]

Noen lykke-forskere skiller mellom to former for lykke og lykkefølelser: tilfredshetslykke (hedonisk lykke) og engasjementslykke. Dette samsvarer med eksperimenter som har vist at mennesket har to ulike systemer og områder i hjernen for positive følelser. Disse systemene omfatter forskjellige følelser og atferd og har ulik funksjon:

1. Tilfredshetslykke
  • Tilfredshetslykke gir følelse av tilfredshet, velvære og velbehag, følelser som får oss til å slappe av og nyte livet.
  • Tilfredshetslykke er knyttet til «å like-systemet» i hjernen, et system for å like ting. Vi blir rolig og avslappet når dette systemet er aktivert.
  • Tilfredshetsfølelsen er knyttet til å regulere kroppslige prosesser som sult, tørst, kroppstemperatur og søvn. For eksempel vil sult gi ubehag som motiverer oss til å finne mat, spise, bli mette og dermed oppnå velbehag igjen. Systemet sørger altså for at vi får føde og hvile.
  • Systemet for tilfredshetslykke kan manipuleres med narkotiske stoffer som heroin og morfin.
2. Engasjementslykke
  • Engasjementslykke utløses av engasjement og interesse og er den formen for lykke man kan føle når man blir utfordret og må investere energi i det man gjør. Denne lykkeopplevelsen henger ofte sammen med en intens interesse for å utforske verden, at man engasjerer seg når man er i ferd med å oppnå det man ønsker, og forventninger om tilfredsheten etterpå.
  • Engasjementslykke er knyttet til «å ønske-systemet» i hjernen. Vi blir oppspilt, engasjert og aktive når dette systemet er aktivert.
  • Når vi er i engasjementsmessig lykkerus utsettes behovene for mat og søvn, vi «glemmer oss bort» og kan oppnå en følelse av «flyt». Systemet for engasjementslykke virker dermed motsatt av systemet for tilfredshetslykke.
  • Følelser som henger sammen med engasjementslykken, kan påvirkes av narkotiske stoffer som amfetamin og kokain.

Mange mennesker knytter lykke-begrepet utelukkende til en generell vurdering av livskvaliteten i hverdagen og til graden av tilfredshet. Det viser seg imidlertid at også engasjementslykken er svært viktig for å gi oss et lykkelig liv. Det betyr at vi må få dekket grunnleggende materielle og fysiske behov såvel som å få mentale utfordringer og noe å holde på med.

Lykke og kjemiske stoffer i kroppen[rediger | rediger kilde]

Lykkefølelser henger sammen med flere hormoner og signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen, deriblant dopamin. Dopamin kalles ofte belønningshormon fordi det regulerer kretsene for motivasjon og belønning i hjernen. Dopamin utskilles som når vi spiser (øker blodsukkeret), sover, har sex, og når vi oppnår store prestasjoner. På denne måten stimulerer hjernen mennesket til å gjenta ønsket aktivitet. Ved et manipulert høyt dopaminnivå i hjernen, for eksempel ved inntak av kokain, hemmes hjernens spillerom til å stimulere til den aktiviteten den ønsker og det kroppen virkelig trenger.

Sitater om lykke[rediger | rediger kilde]

  • Aristoteles, gresk filosof:
    • «Lykke er så viktig at det overgår alle andre verdslige hensyn».
  • William James (1842–1910), amerikansk psykolog:
    • «Lykke er for de fleste, til alle tider, det hemmelige motiv til alt hva de gjør».:
  • James Montie, investeringsekspert:
    • «Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling».

Lykkesymboler[rediger | rediger kilde]

Det verdenskjente smilefjes-merket, som fikk sin karakteristiske utforming i USA i 1963, kan symbolisere lykke og glede.

Det finnes i forskjellige kulturer forskjellige symboler for lykke: Fargen fiolett, lotusblomsten, lykkens blå fugl, kirsebær, flaggermus og vin. Kinesisk drage i Østen. Lykkens gudinne Fortuna i Vesten. Kaba blant muslimer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]