331 skvadron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georeferenzierung Vis alle koordinater i Google Maps eller Bing Maps
Hurricane fra 331 skvadron på Skeabrae, Orknøyene i 1941. Piloten foran flyet er Jens Müller
Spitfire V fra 331 skvadron på Catterick i 1942
På dette bildet er fire av 331 skvadrons sjefer under krigen med: Kaj Birksted (nr. to fra høyre nederst), Rolf Arne Berg (nr. fire fra høyre på andre rad), Leif Lundsten (nr. to fra venstre på andre rad), og Martin Gran (bakerst med lue)
De Havilland DH 100 Vampire F Mk III, Luftforsvarets første jetfly, kom til skvadronen i 1948.
F-84G Thunderjet, i bruk ved skvadronen fra 1952. Dette flyet ble levert i 1955 og avskrevet i 1957.
F-86 Sabre, i bruk fra 1957. (USAF sine kjennemerker)
F-104 Starfighter, i bruk fra 1963. (USAF sine kjennemerker)
F-16 Fighting Falcon, i bruk fra 1980. (USAF sine kjennemerker)

331 skvadron er en av Luftforsvarets skvadroner. Den er i dag del av 132 Luftving og oppsatt med F-16 jagerfly. Skvadronen er stasjonert på Bodø hovedflystasjon. 14. juni 2012 vedtok Stortinget at 331 skvadron skal flyttes til Ørland.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

331 (Norwegian) Squadron ble opprettet 21. juli 1941 på den lille RAF-basen Catterick nord i Yorkshire. Den var underlagt Fighter Command. De første flygerne kom over fra Little Norways 1. Jagerving i Canada i slutten av juni. I tillegg hadde flere, blant annet major Odd Bull, vært ved engelske skvadroner siden slutten av mars for å få trening i skvadronledelse. Bull var utpekt som sjef for den nye skvadronen. Skvadronen var fra begynnelsen oppsatt med gamle Hawker Hurricane Mk. I. Men etter en rekke uhell ble det satt ned en kommisjon, som fikk som resultat at RAF raskt byttet ut flyene med fabrikknye Mk. IIb.

21. august ble skvadronen flyttet til Castletown, ikke langt fra Thurso, i Skottland. Skvadronen ble erklært operativ 10. september. Hovedoppgave var luftforsvar av britenes flåtebase på Scapa Flow, samt beskyttelse av konvoitrafikken i Atlanterhavet. Beliggenheten viste seg lite gunstig for gjennomføring av oppgavene den var tildelt, så i september flyttet skvadronen til SkeabreaOrknøyene. I perioden på Skeabrea hadde skvadronen detasjementerSumburgh Head, Peterhead og Dyce.

I november fikk skvadronen sine første Spitfire Mk. IIa. Disse ble erstattet med Mk. Vb i mars 1942.

I mai 1942 skulle skvadronen igjen på flyttefot. Nå skulle den overføres til 11. Group og delta i forsvaret av London. Den nye basen het North Weald og lå i Essex.

I januar 1942 hadde Little Norways 2. Jagerving flyttet fra Canada til Storbritannia. Den ble opprettet som 332 (Norwegian) Squadron på Catterick 21. januar 1942. I juni kom også denne skvadronen til North Weald.

Høsten 1943 ble det arbeidet med planer om overføring av skvadronen fra Fighter Command til nyopprettede 2. Tactical Air Force (2. TAF). I den forbindelse ble luftvingen 132 (N) Airfield opprettet på North Weald. I tillegg til de to norske skvadronene, besto vingen fra mars 1944 av britiske 66 Squadron RAF.[2] Med opprettelsen oppsto krav om økt mobilitet, da enheten var planlagt brukt fra midlertidige feltflystriper på Kontinentet.

I mars 1944 begynte overføring til Spitfire Mk. IX LF, samtidig som man gjorde klar for å flytte fra North Weald. I april 1944 ble vingen overført til Bognor flyplass ved kanalkysten, før ny flytting i juni til Tangmere. I juli ble Mk. IX LF-flyene erstattet med Mk. IXb.

I august 1944 ble begge skvadronene overført til Frankrike, senere Belgia og Nederland. Mot slutten av krigen var oppgavene hovedsakelig angrep mot tyske bakkemål. I april 1945, mens skvadronene lå ved en feltflyplass ved Twente i Nederland, ble vingen avløst og overleverte alt materiell inklusive fly til to andre skvadroner. Få dager senere var mannskapene tilbake på North Weald. Der ble skvadronene satt opp med nytt materiell med henblikk på mulige kamper i Norge.

132 Wing, der 331 skvadron inngikk sammen med 332 skvadron, ble under andre verdenskrig kreditert 180 1/2 ødelagte, 25 1/2 sannsynligvis ødelagte og 123 skadde fiendtlige fly. I tillegg ble skvadronene kreditert 381 ødelagte motorkjøretøyer, 62 lokomotiver, 70 jernbanevogner, 13 stridsvogner, 134 motorsykler, busser og stabskjøretøyer, 20 pansrede kjøretøy, 96 pansrede jernbanevogner, 132 hestetrukne kjerrer, 5 traktorer, 8 troppetransportkjøretøy, 6 drivstofftransporter, 68 varebiler, 21 prammer, 10 andre typer båter og ett ammunisjonsdepot.

Tapene til vingen besto av 72 drepte, 40 av dem fra 331, 11 holdt som krigsfanger, samt to henrettet etter flukt.[3]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Skvadronen ble overført til Norge ved krigens slutt, fortsatt som en avdeling av RAF frem til 21. november 1945 da den offisielt ble overført til Luftforsvaret. Dagen etter ble skvadronen formelt nedlagt.

Etter å ha vært nedlagt en periode, gjenoppsto skvadronen i mars 1948. Fra mai til januar mottok skvadronen 12 Vampire F Mk III, og ble delt opp i to vinger, en Spitfire- og en Vampireving. Da 336 skvadron ble opprettet, ble Vampire-flyene overført dit. Samtidig ble skvadronen med de gjenværende Spitfire-ene flyttet til Værnes flystasjon.

I 1951 ble Spitfire faset ut, og i november ble skvadronen igjen nedlagt. I juli 1952 ble den opprettet igjen, med 12 Harvard som opprinnelig hadde vært ved 334 skvadron. I forbindelse med gjenopprettelsen hadde skvadronen flyttet til Sola. Det var allerede klart at skvadronen skulle motta F-84G Thunderjet, og de første ble hentet på Kastrup i august. 331 ble erklært operativ med de nye flyene i april 1953.

Lokaliteter i 331 skvadrons historie[rediger | rediger kilde]

Catterick 54°21′55″N 1°37′11″V
Castletown 58°35′7″N 3°20′51″V
Skeabrea 59°3′47″N 3°16′8″V
North Weald 51°43′10″N 0°9′10″Ø

Skvadronsjefer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Voteringsoversikt for sak: Et forsvar for vår tid – Stortinget 14. juni 2012
  2. ^ Meyer, s. 333
  3. ^ Mohr/Henriksen s. 58

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Fra Spitfire til F-16. Luftforsvaret 50 år 1944-1994. Tom Arnheim (red) Oslo 1994
  • Flyvåpnene i den 2. verdenskrig – Jagerflyene. Helge Mehre, 1986)
  • Wilhelm Mohr – On World War II (Dag Henriksen, Tapir 2009) ISSN 1502-007X

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]