Westland Sea King

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Westland Sea King
Westland Sea King
Informasjon
Rolle Medium transport/bruks helikopter
Første flyvning 1969
Status Aktiv tjeneste
Brukes av Royal Navy
Royal Air Force
Royal Australian Navy
Deutsche Marine (Tyskland)
Egypts luftforsvar
Indias marine
Antall produsert 344
Utviklet fra Sikorsky H-3 Sea King

Westland Sea King er en lisensbygd versjon av det amerikanske Sikorsky Sea King-helikopteret, levert av den britiske flyprodusenten GKN Westland Helicopters. Det britiske helikopteret skiller seg i betydelig grad fra den amerikanske versjonen, medn en rotoren blir drevet av to Rolls-Royce Gnome-motorer utviklet på 1950-tallet. Helikopteret har i tillegg et britisk produsert anti-ubåt system og et fullstendig datastyrt kontrollsystem. Sea King ble primært konstruert for å utføre antiubåtkrigføring (ASW)-oppdrag. Et Sea King-variant ble tilpasset av Westland for å kunne brukes til troppetransport og ble kalt Commando.

I 2013 var Sea King fortsatt i aktiv tjeneste i Egypt, India, Norge, Storbritannia og Tyskland. Flere av disse har gitt uttrykk for at de ønsker å bytte ut eller har planer om å bytte ut Sea King med mer moderne helikoptere, som NHIndustries NH90 og AgustaWestland AW101 Merlin.

Sea King har en maksimal fart på ca. 230 km/t, maksimal flyhøyde på ca. 10 000 ft. og maksimal flytid på 5 1/2 timer.

Design og utvikling[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Westland Helicopters, som hadde hatt en langvarig lisensavtale med Sikorsky Aircraft for å få lov til å bygge Sikorsky-helikoptre, utvidet avtalen til også å dekke Sikorsky SH-3 Sea King, kort tid etter at Sea King hadde sin første flytur i 1959.[1][2] Westland fortsatte å utvikle Sea King på selvstendig basis. De integrerte en betydelig andel komponenter fra britiske leverandører og gjorde viktige endringer som å bytte til to Rolls-Royce Gnome turboshaft-motorer og implementering av et fullstendig datastyrt kontrollsystem.[3] I denne saken, uttalte forfatterne Jim Thorn og Gerald Frawley at: «Til tross for utseende, er Westland Sea King et svært forskjellige helikopter fra Sikorskys».[4]

Mange av forskjellene mellom det Westland-byggede Sea King og den opprinnelige helikopteret, var som et resultat av ulik operasjonell doktrine. Mens den amerikanske marinens Sea King var ment å være under taktisk kontroll fra stedet som de opererte, var Royal Navy sine helikoptre ment å være mye mer selvstendig, i stand til å operere alene, eller koordinere med andre fly eller overflatefartøyer. Dette resulterte i et annet mannskap, ved at oprasjoner blir styrt av en observatør i stedet for piloten, samt montering av en søkeradar..[5]

Westland Sea King HAS.1 helikopter, som løfter et Westland Whirlwind HAS.7 ved RNAS Culdrose, 1971

Britiske Royal Navy valgte Sea King-helikoptrene for å møte et krav om et antiubåtkrigføring (ASW) helikopter for å erstatte Westland Wessex og bestilte 60 SH-3D Sea Kings fra Westland i juni 1966.[6] Prototypen og tre pre-produksjonsfly ble bygget av Sikorsky i Stratford, Connecticut og sendt til Storbritannia for å være forsøksfly.[7] Det første av SH-3Ds var i utgangspunktet utstyrt med General Electric T58-motorer og, etter å ha blitt sendt fra USA, ble det i oktober 1966 fløyet fra kaia på Avonmouth til Yeovil flyplass. De tre andre ble levert fra havna, og transportert langs veien til Yeovil, for ferdigstillelse med britiske systemer og Rolls-Royce Gnome-motorer.[7] Den første Westland-bygde helikopteret, med typenavnet Sea King HAS1, fløy den 7. mai 1969 i Yeovil.[7] De to første helikoptrene ble brukt til forsøk og evaluering av Westland og Aeroplane and Armament Experimental Establishment. I den påfølgende produksjonen ble Sea King levert til Royal Navys 700 Naval Air Squadron fra August 1969 og utover.[3]

I 1979, hadde Royal Navy bestilt 56 HAS1 og 21 HAS2 til anti-ubåt enhet. Disse ble også konfigurert for den sekundære anti-overflatekrigføringsrollen.[8] Westland Sea King ble oppdatert og tilpasset for mange roller og modellene HAS2, HAS5 og HAS6 bøe utviklet. Den største endringene fra den innledende produksjonsfasen var en utvidelse av kabinen og oppgraderte motorer.[9]

Commando og videre utvikling[rediger | rediger kilde]

En av de mest omfattende modifiserte variantene var West Commando, som opereres av Royal Navy.[10][11] Commando hadde kapasitet for opp til 28 fullt utstyrte soldater og ble opprinnelig utviklet for å møte en krav fra Egypts luftforsvar.[12] En variant av den egyptiske Commando, men med endringer, som montering av foldbare rototblader felles for ASW-variantene, ble kalt Sea King HC4 av Royal Navy. Den fløy første gang 26. september 1979. På grunn av sin operative rekkevidde på opptil 600 nautiske mil uten tanking, ble Commando et viktig våpen i amfibiekrigføring og for troppetransportoppgaver.[12][13] Flere britiske skvadroner har operert Commando-varianten, for eksempel 845 Naval Air Squadron, 846 Naval Air Squadron og 848 Naval Air Squadron. I britisk tjeneste har Sea King HC4 vært utplassert på operasjoner på Falklandsøyene, Balkan, begge Gulfkrigene, Sierra Leone, Libanon og Afghanistan. Mot slutten levetiden, ble flere HAS6s ombygd for å brukes til troppetransport og ASW-utstyret fjernet. I 2010 ble den siste av Storbritannias konverterte ASW Sea King, brukt til troppetransport pensjonert.[14]

En formasjon av fire Sea Kings i Prestwick, 1972

På 1970-tallet, ledet Westlands erfaringer med Sea King, selskapet til å gjennomføre British Experimental Rotor Program (BERP), i samråd med Royal Aircraft Establishment, som gjaldt innovasjoner i komposittmaterialer og nye designprinsipper til helikopterrotoren. Innledende studier utført med aktive Sea King-helikoptere fant flere fordeler med BERP-rotor, inkludert en lengre levetid og forbedrede aerodynamiske egenskaper. Påfølgende Westland-helikoptre, som for eksempel den rekordstore Lynx og AgustaWestland AW101 Merlin, bruker BERP-rotorer med større ytelse.[15] Westland utstyrte deretter alle nye Sea King-helikoptere med nye komposittrotorer.[16]

Westland har produsert totalt 330 Sea King-helikoptere;[17] og har solgt eksemplarer til bant annet Indias marines luftforsvar, Deutsche Marine, Royal Australian Navy og det norske luftforsvaret.[10] Den siste av Royal Navys Sea King-helikoptere i ASW-rollen ble pensjonert i 2003, og erstattet av AgustaWestland Merlin HM1. Sea King Airborne Surveillance and Control (ASAC)-varianten forventes å bli erstattet, når de to nye Queen Elizabeth-klassehangarskipene innfases.[18] Storbritannia har også planlagt å pensjonere HC4 og redninghelikoptrene i på 2010-tallet.[19]

Redningstjeneste[rediger | rediger kilde]

Et tysk Sea King redningshelikopter på oppdrag i 2005

Et dedikert redninghelikopter ,HAR3, ble utviklet for RAF Search and Rescue Force. Modellen ble satt i tjeneste i 1978 for å erstatte Westland Whirlwind HAR.10.[20] Et 16. helikopter ble bestilt kort tid etter. Etter Falklandskrigen i 1982, ble tre flere eksempler kjøpt for å kunne bruke redninghelikopter på øyene, i første omgang fra Navy Point på nordsiden av Stanley havn, og senere fra RAF Mount Pleasant. I 1992 ble seks ytterligere helikoptre beordret til å erstatte de siste gjenværende Westland Wessex-helikoptrene som redninghelikoptere og ble satt i tjeneste i 1996.[20] De seks Sea King HAR3A var utstyrt med updaterte systemer som digitalt navigasjonssystem og moderne avionikk.[20][21]

Westland produsert også redningshelikopter for det norske luftforsvaret, den tyske marinen og det belgiske luftforsvaret.[22] På redningshelikoptrene ble kabinen utvidet med en ekstra del bak døren. Helikoptrene hadde også en annen viktig funksjon, oppblåsbare flyteposer plassert inne i flyets sponsoner, som skulle brukes for å få bedre flyteevne i tilfelle en landing på vann.[23] Det ble også gjort oppgraderinger som tillot bruk av radarvarslere og lastekrok, samt en ny cockpit for å kunne bruke nattbriller. [24]

Per 2006, var opp til 12 HAR3/3As spredt over hele Storbritannia, ytterligere to HAR3s var stasjonert på Falklandsøyene, og gir 24-timers beredskap.[20] Noen av Royal Navys HAS5 ASW-varianter ble ombygd til redningshelikoptre og var i tjeneste hos 771 Naval Air Squadron, Culdrose og HMS Gannet SAR FlightPrestwick lufthavn i Skottland. Per 2009, er de forventet å forbli i tjeneste frem til 2018.[19] Både Prins Andrew og Prins William av Storbritannia har tjenestegjort i Sea King redningshelikoptere.[25]

Airborne early warning[rediger | rediger kilde]

Royal Navys airborne early warning (AEW)-evne ble borte da flyet Fairey Gannet flyble pensjonert i 1978. Under Falklandskrigen gjorde mangelen av et AEW-system, til at en rekke krigsskip ble senket og mange liv gikk tapt.[26] Den foreslåtte flåten ved RAF Shackleton AEW.2 var altfor lite responsiv og var for langt unna til å være kunne bidra. Følgelig, ble to Sea King HAS2 bygget om i 1982, med en Thorn-EMI ARI 5930/3 vannsøkeradar festet til skroget på en svingarm og beskyttet av en oppblåsbar kuppel.[26] Denne lot radaren bli senket radaren flykroppen under flyging, og heves før landing. Disse prototypene, kalt HAR2 (AEW)', var begge klar til å fly innen 11 uker, og stasjonert på HMS Illustrious, som tjenestegjorde på Falklandsøyene etter de værste kamphandlingene.[27] Ytterligere syv HAS2s ble modifisert etter en produksjonsstandard, som ble kalt AEW2. Disse ble satt i operativ tjeneste i 1985, ble utplassert hos 849 Naval Air Squadron. Fire Sea King HAS5 ble senere også konvertert til AEW-helikoptere som AEW5, slik at det var totalt 13 AEW Sea King til sammen.[28]

Royal Navy Sea King AEW2A i 1998

Oppgraderingsprogramet Prosjekt Cerberus, resulterte i en Sea King AEW-flåte som ble oppgradert med et nytt oppdragssystem basert rundt den forbedrede vannsøkeradaren 2000AEW fra 2002 og utover.[29] Denne varianten ble først omtalt som Sea King AEW7, men ble senere omdøpt til ASaC7 (Airborne Surveillance and Control Mk.7). Den viktigste rollen til Sea King ASaC7 er å påvise lavtflyvende jagerfly; den gir også avskjæring- og angrepskontroll. Sammenlignet med tidligere versjoner, muliggjør den nye radaren, ASaC7 til å samtidig kunne spore opptil 400 mål, i stedet for en tidligere grense på 250 mål.[30] Effektiviteten til AEW7 ble kraftig økt etter at en Link 16-datalink ble satt på, slik at innsamlet radarinformasjonen kunne analyseres og raskt ble tatt i bruk av flere andre i samme området.[29]

ASaC7 vil forbli i tjeneste inntil de erstattes som en del av FOAEW-programmet, som vil operere fra Storbritannias fremtid hangarskip i Queen Elizabeth-klassen.

Operatørhistorie[rediger | rediger kilde]

Australia[rediger | rediger kilde]

Several Sea Kings embarked aboard HMAS Melbourne preparing to launch, 1980

I 1974, kjøpte Australia inn 12 Westland Sea King Mk 50-helkoptere som den australske marinen nye ASW-helikopter; Sea King-helikoptrene erstattet i det påfølgende året, Westland Wessex HAS31 som var stasjonert på hangarskipet HMAS Melbourne.[31] I starten var operasjonene plaget av en rekke ulykker. Mellom oktober 1975 til mai 1979 gikk helikoptre tapt i ulykker, de viktigste årsakene var oljelekasje fra hovedgirkassen.[32][33]

De australske Sea King-helikoptrene hadde lignende avionikk som Sea King HAS.1, med den samme ARI 5995-søkeradar, men hadde amerikanske Bendix AN/ASQ-13A-dippingsonar i stedet for Plessey-sonaren som Royal Navy Sea Kings helikoptre bruker. De hadde også kraftigere motorer som ga forbedret hoverytelse i høy temperatur.[34] Australias Sea King-helikoptre tilhørte 817-skvadronen RAN på HMAS Melbourne før hangarskipet ble pensjonert fra tjenesten. Ettersom Sea King var for stor til å operere ut fra Adelaide-klasse fregattene, ble 817 Squadron deretter tvunget til å operere fra landbaser, i både som ASW og for andre typer oppdrag. Sea King sluttet å brukes som til anti-ubåt oppdrag i 1990.[35]

En australsk Sea King under landing på dekket til USS Tortuga, 2007

I løpet av Irak-krigen i 2003, ble Sea Kings mye brukt til logistikkoppdrag, som for eksempel den første levering av humanitær hjelp til den irakiske hovedstaden, Bagdad.[36] I kjølvannet av jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet 2004, spilte australske Sea King-helikoptre en stor rolle i nødhjelpsarbeidet i Aceh-provinsen i Indonesias, og leverte medisinsk persjonell og forsyninger fra Royal Australian Navys skip. Det siste store oppdraget som ble gjennomført, før helikoptrene ble pensjonert, var under rlommen i Australia desember 2010 og januar 2011, der Sea Kings ble benyttet som redningshelikopter i regionen og til leveranser av nødhjelp til borgere i de oversvømte områdene.[37]

Utskifting av Sea King-flåten til Fleet Air Arm ble gjennomført raskere enn opprinnelig planlagt etter at det Sea King-helikopter styrtet under et humanitært hjelpeoppdrag i Indonesia i april 2005, der ni personer døde. Undersøkere avdekket alvorlige feil i Sea Kingens mekaniske kontrollsystem, som følge av manglende vedlikehold.[38] I mai 2007 ble de seks gjenværende Sea King-helikoptrne satt på bakken i to måneder på grunn av manglende reservedeler.[39]

1. september 2011, kunngjorde den australske forsvarsmateriellministeren for, Jason Clare at Sea King-helikoptrene ville bli pensjonert i desember 2011; etter å ha fløyet i overkant av 60 000 timer med operasjoner i Australia og utenlands.[40] Avskjedsferden ble gjennomført 15. desember 2011, da tre Sea Kings fløy over Sydney Harbour og over til Canberra og passerte over Lake Burley Griffin og Australian War Memorial før de landet på Nowra. Den 16. desember 2011 ledet sjefen for det australske sjøforsvaret, den seremonielle dekommisjonering av 817-skvadronen til RAN på NAS Nowra. Fem av de pensjonerte helikoptrene ble lagt ut for salg.[37][41] Sea King ble erstattet med MRH 90.[39]

India[rediger | rediger kilde]

Indisk Sea King, på helikoåterdekket på museumsskipet INS Vikrant

Etter den indisk-pakistanske krigen i 1965, investert Pakistan i tunge moderne ubåter og langtrekkende torpedoer. Som svar, valgte India å anskaffe seks Westland Sea King, av typen MK42, fra Storbritannia i 1969, til ASW-oppdrag. Kjøpet omfattet også levering av luftdroppede torpedoer til bruk mot ubåter. Leveringen av helikoptrene begynte noen måneder før den den indisk-pakistanske krigen i 1971.[42] På grunn av manglende trening på de nye helikoptrene, ble Sea King-operasjoner betydelig innskrenket i løpet av krigen I november 1971 hadde flybesetningen fått nok erfaring til at offensive anti-ubåtoperasjoner kunne utføres.[43] Den Majestic-klasse hangarskipet INS Vikrant ble også ombygget i 1972-1974 for å muliggjøre Sea King-operasjoner, som ble skipets primære anti-ubåt helikopter.[44]

Tidlig på 1960-tallet, ble India og Storbritannia enige om den innenlandske produksjonen av Leander-klasse fregatter. Den innledende helikoptrene ble utplassert ombord Indias fregatter, kjent som Nilgiri-klasse fregatter var helikopteret Aerospatiale Alouette III. Dette helikopteret hadde mye dårligere anti-ubåt kapasitet sammenlignet med Sea King. Dette medførte at Sea King å ble utplassert på helikopterdekket på Nilgiri-fregattene, som var det samme som Royal Canadian Navy, tidligere hadde gjort med sine Sikorsky CH-124 Sea King på tilsvarende store fregatter.[45][46] Det viste seg å fungere dårlig å betjene Sea King fra umodifisert fregatter i Nilgiri-klassen. Dette medførte at de to siste skipene i klassen som ble utstyrt med et forstørret helikopterdekk og hangar. Dette krevde at skipets Limbo anti-ubåt bombekastere, ble fjernet.[46][47][48] Utover den opprinnelige anskaffelsene i 1971, valgte India å kjøpe ytterligere seks Mk42 i 1974, og tre til i 1980. Disse tre hadde blitt spesielt modifisert for å operere fra dekket av de to siste fregattene i Nilgiri-klassen og fikk modellkoden Mk42A.[49]

For å erstatte fregattene i Nilgiri-klassen, startet India utviklingen av en ny fregatt, basert på Leander/Nilgiri, bare større. Det resulterende Godavari-klassen, også kjent som Prosjekt 16, kunne operere to Sea King-helikoptre samtidig.[46][50]

Indian Navy Sea King Mk.42B på INS Mumbai ved Portsmouth, Storbritannia i 2005

I 1982, undertegnet India en kontrakt om å kjøpe flere Sea King Mk42B, en oppgradert variant for å utføre allsidige: sjømåls- og anti-ubåtoppdrag, etter en anbudskonkurranse mot Aerospatiale Super Puma.[51] Disse helikoptrene ville operere fra fregattene i Godavari-klassen og erstatte de eksisterende Sea King-helikoptrene.[46] En gruppe indiske ingeniører ble sendt til Storbritannia for å bidra til å utvikle avionikken i Mk42B, spesielt programvaren ombord. Det ble gjort store endringer som en helt ny avionikk, bruk av komposittmaterialer i hele skroget og i rotorbladene, samt integrering av Sea Eagle-missilet, som hadde blitt kjøpt fra Storbritannia i 1983.[51][52] Mellom 1988 og 1992 ble det totalt 20 Sea King Mk42B levert til den indiske marinen.[53]

Seks Sea King Mk42C, beregnet for troppetransport, ble også anskaffet i 1987.[54] Selv om den indiske marinen vurderte AEW Sea King, som var tiltenkt modellkoden Mk42D, ble det ansett for å være for dyrt. Derfor ble russiske Kamov Ka-31 ble anskaffet i 2003, i stedet.[55] Det indiskproduserte HAL Dhruv var tiltenkt å erstatte Sea King i rollen ASW-helikopter, ble i 2000 ansett som uegnet. Den indiske marinen var misfornøyd med utformingen av mekanismen til de sammenleggbare rotorbladene og av vedlikeholdprogrammet til Dhruv.[56][57]

I mai 1998, vedtok USA sanksjoner mot India, som en del av den internasjonale reaksjonen på en rekke atomprøvesprengninger som ble gjennomført av India. I 2009, gjorde disse sanksjonene at Indias Sea King-helikoptre ble satt på bakken, fordi India ikke kunne kjøpe noen USA-produserte reservedeler til helikoptrene. Westland overholdt også sanksjonene ved å nekte å vedlikeholde noen amerikanskproduserte komponenter.[58] Et begrenset antall Sea King-helikoptre ble holdt i drift ved å ta deler fra andre individer og produksjon av enkelte komponenter fra Hindustan Aeronautics Limited (HAL). I desember 2000, opphevet president Bill Clinton noen av sanksjonene.[59] På slutten av 2000-tallet, undertegnet HAL og AgustaWestland en avtale om å felles opprettholde og utføre oppgraderinger til India flåte av Sea King-helikoptre.[60]

Norge[rediger | rediger kilde]

Luftforsvarets Sea King Mk43B

Justisdepartementet eier 12 Mk43B Sea Kings[61], som opereres av Luftforsvarets 330 skvadron. Helikopterne brukes til redningoppdrag og luftambulanseoppdrag og styres av Hovedredningssentralen.ea King ble tatt i bruk i Redningshelikoptertjenesten i mai 1973 og var oprinnelig stasjonert på Bodø hovedflystasjon, Ørland hovedflystasjon, Sola flystasjon og Stasjonsgruppe Banak. I 1997, gjennomført skvadronen 237 redningoppdrag og 747 lufthambulanseoppdrag. Fra 1995 til 1998, var et helikopter stasjonert på Ålesund lufthavn, Vigra, og siden 1999, har et vært stasjonert på Rygge flystasjon.[62] Et helikopter hat også vært stasjonert på Florø lufthavn siden 2009.[63]

Sea King skal etter planen erstattes av AgustaWestland AW101 Merlin i følge anskaffelsesprosjektet NAWSARH-prosjektet. Helikopteret vant ambudet på 10–12 helikoptere foran NHIndustries NH-90, Eurocopter EC225 og Sikorsky S-92.[64]

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Den tyske marinen bestilte 22 Sea King Mk.41 20. juni 1969 som erstattning for Grumman Albatross flybåt som redninghelikopter. Dette var det første salget til et annet land for Westland Sea King, og var det første dedikerte redninghelikopter-varianten, med en forstørret kabin og drivstofftank. De tyske Sea King hadde lignende radar og navigasjonsutstyr som HAS.1, men ble ikke utstyrt med sonar.[65] De 22 helikoptrene ble levert mellom april 1973 og september 1974, og ble en del av Marinefliegergeschwader 5 (MFG 5) (Den marine luftvinge 5). En ekstra Sea King ble levert i april 1975 for å erstatte et helikopter som ble ødelagt i storm.[66][67] De gjenværende helikoptrene ble oppgradert mellom 1986 og 1988, for å gjøre de i stand til å ta med Sea Skua sjømålsmissiler, som krevde å installere en Ferranti Seaspray-radar i nesekuppelen.[66]

De 21 gjenværende helikoptrene gjør oppdrag som redningsarbeid, transport, katastrofehjelp, taktisk land-sjøtransport, evakuering, overvåking, rekognosering og marin støtte. Hovedbasen er på Kiel lufthavn, selv om enheter alltid er stasjonert på Helgoland lufthavn og Rostock lufthavn, og noen ganger på Borkum lufthavn. Helikoptrene skal etter planen erstattes av NH-90.[67]

Andre land[rediger | rediger kilde]

Egyptisk Commando Mk 1 i juni 1980

Egypt er en stor operatør av Sea King, med mange ulike varianter som brukes til en lang rekke formål. I tillegg til å operere ASW Sea King for kystnære patruljer,[68] har Egypt anskaffet et landbasert transportversjon av Sea King, markedsført av Westland som Commando. De har i tillegg en VIP-variant.[69][70] En versjon for elektronisk krigføring ble også tikpasset det egyptiske flyvåpenet, med sofistikerte jammingsystemer ombord.[71] Per 2011, er 23 Sea King- og Commando-helikoptere i tjeneste i Egypt.[72]

Qatars s luftforsvar opererer også Westlands Commando-variant, som var utstyrt for å transportere bakkestyrker, senere ble et t enkelt individ også utstyrt for VIP-transport.[73][73] Noen av Qatars Sea King-helikoptere fungeres i et antibåt fartøy og har blitt utstyrt med to Exocet-sjømålsmissiler.[71]

Pakistans marine fikk levert seks Sea King Mk.45, en variant basert på Royal Navys Sea King HAS.1 fra 1975. Den tjenestegjorde i en kombinert anti-ubåt-og anti-skipsrolle, og var utstyrt med Exocet-missilet som et alternativ til den vanlige antiubåtvåpenutrustiningen med fire Mark 44 eller Mark 46 torpedoer. En av Pakistans Sea Kings gikk tapt i en ulykke i februar 1986, og ble erstattet av en ex-Royal Navy HAS.5, med typenavn Mk.45C, i januar 1989.[61][74] Pakistans Sea King-helikoptere fra i drift fram til desember 2011.[75]

Belgias luftforsvar kjøpte inn fem Sea King-helikoptere som skulle fungere som redningshelikoptere og som ble levert i 1976.[34]

Versjoner[rediger | rediger kilde]

Royal Navy Sea King AEW.2A på tur å ta av fra hangarskipet HMS Illustrious; en BAe Sea Harrier FA.2 rett før landing i bakgrunnen, mai 1996
Sea King HAS.6 på HMS Invincible i 2004
RAN Sea King Mk50, Shark 09, under avgang fra HMAS Melbourne, 1980
RAF Sea King HAR.3 redningshelikopter på 2010 RIAT
Sea King HAS.1
Den første anti ubåtversjon laget for Royal Navy, med Gnome H.1400 motorer, en fem-bladers halerotor, en Plessey Type 195 sonar og en MEL ARI 5995-radar i ryggradomen.[76] Westland Sea King HAS.1 fløy for første gang 7. mai 1969.[77] 56 ble bygd, hvor mange av de senere ble konvertert til HAS.2.[76]
Sea King HAS.2
Oppgradert anti ubåtversjon laget for Royal Navy, basert på den australske Mk 50. Den har kraftigere Gnome H.1400-1-motorer, seksbladers halerotor og oppgradert avionikk (inkludert nye Type 2069 sonar, og forbedret navigasjon- og kommunikasjonsutstyr; 21 nybygde helikoptre pluss noen konverterte fra HAS.1.[78] Noen ble senere konvertert til AEW-bruk.
Sea King AEW.2
Konvertering av Sea King HAS.1 eller HAS.2 til AEW ble gjennomført etter de britene oppdaget at de manglet AEW-evne Falklandskrigen. Utstyrt med Thorn EMI vannsøkeradar i oppblåsbar radom, uten sonar. AEW.2 hadde normalt et mannskap på tre person (pilot og to observatører), i stedet for ASW Sea King som hadde et mannskap på fire personer mannskap. Ni heltikoptre ble konvertert til AEW.2.[79]
Sea King HAR.3
Redningshelikopter bygget for Royal Air Force. Bygd med større og lengre kabin, ekstra drivstoffkapasitet og flere observasjonsvinduer. 19 bygget.[80]
Sea King HAR.3A
Forbedret redningsversjon av Sea King HAR.3 bygget for Royal Air Force. Utstyrt med oppgradert avionikk, seks bygget.[80]
Sea King HC.4 / Westland Commando
Commando angreps- og nyttetransportversjon bygget for Royal Navy, med forenklet understell, og forlenget kabin. Har kapasitet til å transportere 28 fullt utstyrte soldater, 42 bygget.[81]
Sea King HC.4X
Et helikopter bygget, som hadde sin første flygning 10. april 1989 for Empire Test Pilots' School.[82]
Sea King Mk.4X
To helikoptre basert på HC.4 for forsøks- og testindivider ved Royal Aircraft Establishment på Farnborough. Utstyrt med ulike nese- og/eller ryggsensorinstallasjoner.[81]
Sea King HAS.5
Oppgradert versjon for antiubåtkrigføring bygget for Royal Navy, med MEL ​​Super søkeradar med lengre rekkevidde, i forstørret ryggradom, ny AQS902 akustisk behandlingssystemet for å bruke sonarbøyer. Ble satt i tjeneste i juni 1981, 30 nybygde helikoptre pluss omlag 55 konvertert fra tidligere versjoner.[83] Noen blle senere konvertert til HAR.5 redningshelikoptre.
Sea King HAR.5
Konvertert versjon av HAS.5 tilbruk som redningshelikopter, bygget for Royal Navy, sjøsøkeradar, men uten ASW-utstyr.[84]
Sea King AEW.5
Fire Sea King HAS.5 ble konvertert til AEW-helikoptre for Royal Navy.[28]
Sea King HU.5
HAS.5 ASW-helikoptre som var til overs og konvertert for å brukes som nyttehelikoptre for Royal Navy.
Sea King HAS.6
Oppgradert antiubåtversjon bygget for Royal Navy. Utstyrt med forbedret avionikk, med ny sonarprosessor, bedre taktiske skjermer og bedre kommunikasjonsutstyr; fem nybygde, pluss konverterte.[85]
Sea King HAS.6(CR)
Fem HAS.6 ASW-helikoptre konvertert for å brukes til nytteoppdrag for Royal Navy. Den siste av Royal Navys HAS.6 (CR)-helikoptre ble pensjonert fra tjeneste hos 846 NAS, 31. mars 2010.[14]
Sea King ASaC7
Oppgradert AEW2/5 for Royal Navy med Searchwater 2000AEW, for å erstatte den originale vannsøkeradaren.[29]
Sea King Mk.41
Redningshelikopterversjon av Sea King HAS.1 bygget for den tyske marinen, med lengre kabin. Det ble bygget 23 individer, som ble levert mellom 1973 og 1975. Totalt 20 ble oppgradert fra 1986 og utover med ekstra Ferranti Seaspray-radar i nesen og ble utrustet med fire Sea Skua sjømålsmissiler.[66]
Sea King Mk.42
Anti ubåtversjon av Sea King HAS.1 bygget for den indiske marinen; 12 bygget.[86]
Sea King Mk.42A
Anti ubåtversjon av Sea King HAS.2 bygget for den indiske marinen, utstyrt med haul-downsystem for å kunne opereres fra små skip; tre bygget.[87]
Sea King Mk.42B
Flerbruksversjon bygget for den indiske marinen. Den er utstyrt for anti ubåtkrigføring, med sonar og avansert avionikk, og med to Sea Eagle-raketter. 21 bygget (en styrtet før levering).[87]
Sea King Mk.42C
Rednings- og transportversjon bygget for den indiske marinen med Bendix-søkeradar montert i nesen; seks bygget.[87]
Sea King Mk.43
Redningshelikopter basert på Sea King HAS.1, som ble bygget for det norske luftforsvaret, med forlenget kabin; 10 bygget.[61]
Sea King Mk.43A
Oppgradert versjon av Sea King Mk.43 bygget for det norske Luftforsvaret, med flyskroget til Mk.2, men med samme motorer som Mk.1; et eneste eksempel bygget.[61]
Sea King Mk.43B
Oppgradert versjon av Sea King Mk.43 bygget for det norske Luftforsvaret. Oppgradert med ny avionikk, inkludert MEL-sjøsøkeradar, værradar i nesen og FLIR-turret under nesen. Tre nybygd, pluss noen oppgraderte individer av gjenværende Mk.43- og Mk.43A-helikoptre.[61]
Sea King Mk.45
Anti-ubåt og anti-skipsversjon av Sea King HAS.1 bygget for den pakistanske marinen. Bygget for å være utrustet med Exocet-sjømålsmissil; seks bygget.[61]
Sea King Mk.45A
Et tidligere Royal Navy Sea King HAS.5-helikopter ble solgt til Pakistan.[68]
Sea King Mk.47
Anti-ubåtversjon av Sea King HAS.2 bygget for den egyptiske marinen; seks bygget.[68]
Sea King Mk.48
Redningshelikopter bygget for det belgiske flyvåpenet. Flyskroget et likt HAS.2, men har en utvidet kabin. Fem bygget og levert 1976.[34]
Sea King Mk.50
Multirolleversjon bygget for Royal Australian Navy, tilsvarende (men etterfølger) HAS.2; 10 bygget.[34]
Sea King Mk.50A
To forbedrede Sea King ble solgt til den australske marinen som en del av en ekstra bestilling i 1981.[88]
Sea King Mk.50B
Oppgradert multirolleversjon bygget for Royal Australian Navy.
Commando Mk.1
Minimum endret angreps- og nyttetransportversjon bygget for det egyptiske flyvåpenet, med forlenget kabin, men med samme sponsoner med flyteredskaper;[88] fem bygget.[89]
Egyptisk Commando Mk 2 i 1985
Commando Mk.2
Forbedret angreps- og nyttetransportversjon bygget for det egyptiske flyvåpenet, utstyrt med kraftigere motorer, ikke-sammenleggbare rotorer og utelate understellsponsoner og flyteredskaper; 17 bygget.[69]
Commando Mk.2A
Angreps- og nyttetransportversjon bygget for Qatars luftforsvar, nesten identisk til den egyptiske Mk.2; tre bygget.[73]
Commando Mk.2B
VIP-transportversjon av Commando Mk.2 bygget for det egyptiske luftvåpen; to bygget.[73]
Commando Mk.2C
VIP-transportversjon av Commando Mk.2A for Qatars luftforsvar; en bygget.[73]
Commando Mk.2E
Versjon for elektronisk krigføring bygget for det egyptiske flyvåpenet, utstyrt med integrert ESM- og jammingsystem, med lukkede antenner på siden av skroget; fire bygget.[71]
Commando Mk.3
Versjon for anti-skipskrigføring bygget for Qatars luftforsvar, utstyrt med ryggradom og kan frakte to Exocet-raketter. Åtte bygget.[71]

Operatører[rediger | rediger kilde]

Belgiask Sea King Mk.48
Tysk Mk.41 at RIAT 2010.
Royal Navy SAR Sea King
Belgia Belgia
Egypt Egypt
India India
Norge Norge
Pakistan Pakistan
Qatar Qatar
Storbritannia Storbritannia
Tyskland Tyskland

Tidligere operatører[rediger | rediger kilde]

Australia

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Orthografisk projektdiagram av SH-3 Sea King.

Data hentet fra Omnifarious Sea King[92]

  • Mannskap: To til fire, avhengig av type oppdrag
  • Lengde: 17,02 m[93]
  • Rotordiameter: 18,90 m
  • Vingeareal: 280
  • Høyde: 5,13 m
  • Vekt (tom): 6 387 kg
  • Maks startvekt: 9 707 kg

Ytelse

  • Motorer: 2 Rolls-Royce Gnome H1400-2 turboshaft, 1,660 hk (1,238 kW) hver
  • Propeller: Fembladers rotor
  • Toppfart: 208 km/t
  • Rekkevidde: 1 230 km
  • Klatreevne: 2,020 fot/min (10,3 m/s)

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ James 1991, s. 377–378.
  2. ^ Uttley 2001, s. 206.
  3. ^ a b McGowen 2005, s. 119.
  4. ^ Thorn og Frawley 1998, s. 164.
  5. ^ Lake 1996, s. 114–115.
  6. ^ Air International mai 1981, s. 215.
  7. ^ a b c Howard et al. 2011, s. 229–230.
  8. ^ Hewish 1979, s. 76.
  9. ^ McGowen 2005, s. 119–120.
  10. ^ a b McGowen 2005, s. 120.
  11. ^ Air Forces, May 2012, s.6, Key Publishing, ISSN 0955 7091
  12. ^ a b McGowen 2005, s. 120, 126.
  13. ^ "Westland – Sea King/Commando." Flight International, 3 August 1985, s. 42.
  14. ^ a b Allen, Peter. "UK RN retires final Commando Sea King Mk 6CR." Jane's Defence Weekly, Volume 47, Issue 2, 2. juni 2010, s. 33.
  15. ^ Bud and Gummett 2002, s. 75–79.
  16. ^ "Westland – Sea King." Flight International, 1. august 1987, s. 34. Retrieved 19 April 2012.
  17. ^ McGowen 2005, s. 126.
  18. ^ Beedall, Richard. "Maritime Airborne Surveillance and Control (MASC) (UK MoD)." Navy Matters, 18. mai 2011. Retrieved 19 April 2012.
  19. ^ a b Carrara 2009, pp. 78–82.
  20. ^ a b c d Ministry of Defence 2006, s. 120.
  21. ^ Chesneau 1985, pp. 2–3.
  22. ^ Chesneau 1985, s. 2.
  23. ^ Chesneau 1985, s. 2–4.
  24. ^ Chesneau 1985, s. 5.
  25. ^ Harding, Thomas. "Harry gets his wish to see action in Iraq." The Telegraph, 23 February 2007. Retrieved 19 April 2012.
  26. ^ a b Armistead and Armistead 2002, s. 131.
  27. ^ Instant Airbone Radar Heads South. "New Scientist", 12 August 1982, 95(1318), s. 428.
  28. ^ a b Armistead and Armistead 2002, s. 131–133.
  29. ^ a b c Armistead and Armistead 2002, s. 132–134.
  30. ^ "Cerberus set for service aboard Sea King Whiskey, Upgrade Update." Jane's International Defence Review, 24 September 2002. Retrieved 19 April 2012.
  31. ^ Hewish 1984, s. 231.
  32. ^ Gillett 1986, s. 70.
  33. ^ Matherell, Mark and Cynthia Banham. "Bumpy ride, but Sea King pulls its weight." The Sydney Morning Herald, 4 April 2005. Hentet 19. april 2012.
  34. ^ a b c d Lake 1996, s. 132.
  35. ^ Lake 1996, s. 132–133.
  36. ^ "RAAF plane delivers supplies to Baghdad." ABC News, 13. april 2003. Hentet 5. april 2014.
  37. ^ a b Waldon, Greg. "Australia offers five Sea Kings for sale." Flight International, 1. september 2011. Hentet 5. april 2014.
  38. ^ Kerin, John. "Sea King servicing to blame." Australasian Business Intelligence, 21. juni 2007.
  39. ^ a b Dodd, Mark. "Sea Kings grounded over safety fears." The Australian, 17. mai 2007. Hentet 19. april 2012.
  40. ^ Flanagan, Korena. "Minister for Defence Materiel – Navy Sea King helicopters for sale." minister.defence.gov.au, 1. september 2011. Hentet 19. april 2012.
  41. ^ "Sea Kings and 817 Squadron make their Final Flight." States News Service, 16. desember 2011.
  42. ^ Hiranandani 2005, s. 21.
  43. ^ Hiranandani 2005, s. 87–88.
  44. ^ Hiranandani 2005, s. 88–89.
  45. ^ Hiranandani 2005, s. 57–58.
  46. ^ a b c d Singh Air International januar 1991, s. 37.
  47. ^ Hiranandani 2005, pp. 58–59, 62.
  48. ^ Baker 1998, p. 325.
  49. ^ Hiranandani 2005, s. 96.
  50. ^ Hiranandani 2005, s. 64.
  51. ^ a b Hiranandani 2005, s. 97–98.
  52. ^ Byers 1986, s. 232.
  53. ^ Hiranandani 2012, s. 157.
  54. ^ Hiranandani 2005, s. 99.
  55. ^ Hiranandani 2005, s. 107.
  56. ^ Govindasamy, Siv. "Indian navy opens up utility helicopter requirement." Flight International, 13. november 2007. Hentet 19. april 2012.
  57. ^ "Navy has not rejected Dhruv: Defence Minister." Zeenews.com, 22. oktober 2008. Hentet: 21. august 2011.
  58. ^ Bilgrami 2004, s. 186–187.
  59. ^ Bilgrami 2004, s. 187, 199.
  60. ^ Hiranandani 2012, s. 158.
  61. ^ a b c d e f Lake 1996, s. 130.
  62. ^ The Norwegian Search and Rescue Service. Justisdepartementet (1999). Arkivert fra originalen 12. mars 2014. Besøkt 12. mars 2014.
  63. ^ «Her sliter redningshelikoptrene», Bergens Tidende, 29. september 2009. Besøkt 12, mars 2014
  64. ^ "Regjeringen har signert kontrakt om levering av redningshelikoptre" Justisdepartementet. Hentet 12. mars 2014.
  65. ^ James 1991, s. 389.
  66. ^ a b c Lake 1996, s. 128.
  67. ^ a b Sea King Mk 41 (tysk). German Navy (23 November 2011). Besøkt 12. mars 2014.
  68. ^ a b c Lake 1996, s. 131.
  69. ^ a b Lake 1996, s. 133–134.
  70. ^ James 1991, s. 392.
  71. ^ a b c d Lake 1996, s. 135.
  72. ^ Hoyle Flight International 13–19 desember 2011, s. 38.
  73. ^ a b c d e Lake 1996, s. 134.
  74. ^ Fricker Air International juni 1991, s. 298.
  75. ^ Hoyle Flight International 13–19 desember 2011, s. 45.
  76. ^ a b Lake 1996, s. 122–123.
  77. ^ Lake 1996, s. 122.
  78. ^ Lake 1996, s. 123.
  79. ^ Lake 1996, s. 123–124.
  80. ^ a b Lake 1996, s. 124.
  81. ^ a b Lake 1996, s. 125.
  82. ^ Howard et al. 2011, s. 278.
  83. ^ Lake 1996,s. 126.
  84. ^ Lake 1996, s. 127.
  85. ^ Lake 1996, s. 127–128.
  86. ^ Lake 1996, s. 128–129.
  87. ^ a b c Lake 1996, s. 129.
  88. ^ a b Lake 1996, p. 133.
  89. ^ James 1991, s. 392.
  90. ^ a b c d e f g h i World Air Forces 2013. Flightglobal Insight (2013). Besøkt 12. mars 2014.
  91. ^ Fleet Air Arm (RAN) Westland Sea King. Besøkt 12. mars 2013.
  92. ^ Air International mai 1981, s. 218.
  93. ^ James 1991, s. 396–398.