Hopp til innhold

Krystallnatten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krystallnatten
StedNazi-Tyskland, Østerrike, Sudetenland, Fristaden Danzig
Måljøder
Dato9. og 10. november 1938
Angrepsmetodepogrom, plyndring, brannstiftelse, massemord
Antall døde91+
Gjerningsperson(er)Sturmabteilung, stormtropper, tyske sivile
Motivantisemittisme
Synagogen Ohel-Jakob i München ødelagt av brann etter krystallnatten
Foto: Deutsches Bundesarchiv, foto 146-1970-041-46 / ukjent fotograf / CC-BY-SA 3.0

Krystallnatten, krystallnatta eller novemberpogromen (tysk die Kristallnacht, die Reichskristallnacht eller die Pogromnacht) er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. Nasjonalsosialistene innledet da omfattende pogromer i Tyskland og Østerrike.

Offisielt skulle pogromen fremstå som uttrykk for det tyske folkets vrede over en jødes drap på den tyske diplomaten Ernst vom Rath, men var i virkeligheten et sentralt styrt angrep på tyske jøder som resulterte i en sterk opptrapping av anti-jødisk lovgivning, og at jødene ble pålagt en enorm bot. 91 jøder ble drept, 267 synagoger ble rasert eller nedbrent, og rundt 7 500 jødisk-eide butikker ble rasert.[1] Drap på jøder ble ikke rettsforfulgt. De eneste overgrepene som ble straffet, var voldtekt mot jødinner, og det var som brudd på raselovene.[2]

Dagen etter, 10. november, var fortauene fulle av knust glass fra jødiske butikkvinduer, og dette gjorde at aksjonene ble gitt navnet krystallnatten av nazistene.[3][4] I Tyskland brukes helst betegnelsen Pogromnacht fordi «krystallnatt» kan høres bagatelliserende.[5]

Opptakten

[rediger | rediger kilde]

I 1930-årene hadde mange askenasiske jøder bosatt seg i Tyskland. Fredag 28. oktober 1938 ble omkring 17 000 av dem uten forvarsel samlet midt på natten og deportert til Polen. Mange av dem hadde bodd i Tyskland hele sitt liv, og noen var dekorerte krigsveteraner fra første verdenskrig som hadde kjempet for Tyskland. Den polske regjeringen nektet å slippe dem inn i landet, hvilket betydde at de måtte oppholde seg i ingenmannsland mellom grensestasjonene en kald dag og natt, inntil tyske myndigheter klarte å overtale polakkene til å slippe dem gjennom.

Herschel Grynszpan, en tysk jøde som hadde flyktet til Frankrike, fikk et brev fra sin familie om denne forferdelige opplevelsen. I et forsøk på å lette deres situasjon henvendte han seg de neste dagene flere ganger til Ernst vom Rath, tredjesekretæren ved den tyske ambassaden i Paris. Rath hadde ikke til hensikt å hjelpe til, og mandag 7. november skjøt Grynszpan ham i magen. Han avfyrte ytterligere tre skudd som bommet. To dager senere, den 9. november, døde Rath. Grynzspan forsvant siden i Sachsenhausen.

Knuste butikkvinduer etter krystallnatten, Potsdamer strasse, Berlin. Kvinnen med kost og støvbrett er trolig Martha Jacobowitz som ble drept i Kulmhof, 9. mai 1942.

Krystallnatten

[rediger | rediger kilde]

Mordet på Rath ble et påskudd for en pogrom mot jødene i hele Tyskland. Angrepet skulle se ut som om det var spontant, slik at verden skulle se at tyskerne slo tilbake i avsky mot jødene, mens det i virkeligheten var iscenesatt av tyske myndigheter.

Høsten 1938 hadde det vært en opptrapping i antallet angrep på tyske jøder og synagoger. Spesielt merkbart var dette i Franken, der ekstremisten Julius Streicher var Gauleiter. 9. november ble ølkjellerkuppet i 1923 markert som vanlig ved at Hitler skulle holde sin årlige minnetale i München. Denne ble imidlertid avlyst pga vom Raths død. I stedet holdt Joseph Goebbels en tale som var et voldsomt angrep på de tyske jødene. Trolig var dette ren taktikk for å få Hitler til å fremstå som uskyldig i det som fulgte. Goebbels' tale til parti-veteranene i salen resulterte i at disse ringte til sine underordnede landet rundt om å iverksette en pogrom. Krystalnatten var aldri noe «folkelig opprør mot jødene», slik det ble fremstilt i datidens strengt sensurerte tyske presse.[6] I sin dagbok noterte Goebbels for 9. november: «Jeg drar til partimottakelsen i det gamle rådhus. Kolossal aktivitet. Jeg orienterer føreren om saken. Han beordrer: «La demonstrasjonene fortsette. Trekk politiet tilbake. Jødene må for en gangs skyld merke folkets vrede. Det er riktig.»»[7]

Senere på kvelden sendte Reinhard Heydrich, overhode for SD og Gestapo, ut ordrer til alle tyske politistasjoner: Jødiske hjem og virksomheter skulle ødelegges, men ikke plyndres; tyske liv og eiendommer skulle vernes; og det skulle arresteres så mange jøder, fortrinnsvis velstående jøder, som det var plass til i fengslene.[8] Disse skulle løslates bare om de gikk med på å emigrere og overlate sin formue til Tyskland.[9]

En amerikaner som oppholdt seg i Leipzig, så angriperne ødelegge private hjem, kaste møbler og løsøre ut på gaten og deretter tvinge beboerne ut i bekken som løp gjennom dyrehagen, der angriperne oppfordret sjokkerte forbipasserende til å spytte på jødene, kaste søle på dem og le av deres prøvelser. Neste dag kunngjorde Goebbels: «Vi feller ikke en tåre for dem [jødene].» Han kommenterte de raserte synagogene slik: «De har vært i veien lenge nok. Vi kan bruke den ledige plassen til bedre ting enn jødiske festninger.»[10]

Selv om SS spilte en vesentlig og trolig undervurdert rolle, ble krystallnatten hovedsakelig knyttet til SA av både ofre og tilskuere. Der fantes langt flere SA- og partifolk, og SAs hang til voldsbruk og hærverk viste seg denne natten, slik som da tre SA-menn i sivile klær kjørte til Rüdesheim, brøt seg inn i synagogen og sendte bort oppsynsmannen. Så helte de fem liter bensin over møblene, satte fyr på og slapp så vidt fra det uten å bli skadet. Lokalbefolkningen klarte å slukke brannen, men dagen etter kom noen partifolk og fullførte nedbrenningen.[11]

Krystallnatten ble iscenesatt av Hitler og Goebbles som ikke informerte Heydrich. Da Heydrich fikk kjennskap til hva som var på gang satte han politi og SS til å beskytte eiendom og arrestere folk som drev plyndring, mens synagoger kunne brennes ned dersom det ikke var fare for annen bebyggelse. Instruksene fra Heydrich til Gestapo og landets politikontorer ble sendt ut i all hast natt til 10. november.[12][13][14]

Heydrich instruerte om at ødeleggelse av synagoger og jødiske gravlunder ikke skulle straffeforfølges, mens han lovet å straffeforfølge de verste overgriperne (drap, utpressing og plyndring) særlig slike som ikke hadde idealistiske motiver. Göring var oppbragt over Krystallnatten fordi ødeleggelsene skadet hans anstrengelse for å gjenreise tysk økonomi.[15][16] Samtidig beordret Heydrich internering av tusenvis av jøder.[17]

I Tyskland

[rediger | rediger kilde]

Mer enn 30 000 mannlige jøder ble arrestert og ført til konsentrasjonsleirer, spesielt til Dachau, Buchenwald og Sachsenhausen. De ble brutalt behandlet, men de fleste ble løslatt i løpet av tre måneder mot løfte om å forlate Tyskland. Det kan bemerkes at man på denne tiden ennå ikke hadde utarbeidet den endelige løsningen, planen om utrydning av jødene, og deportasjon eller «frivillig» utvandring ble derfor sett som en løsning på det nasjonalsosialistene refererte til som «jødeproblemet».

Vesttysk frimerke (1988) til minne om krystallnatten (Reichspogromnacht).

I Berlin hindret Wilhelm Krützfeld - sjef for politistasjonen på Hackescher Markt og kjent for å ha advart jødiske menigheter om truende SS-razziaer[18] - med dradd pistol mobben i å sette fyr på den store synagogen på Oranienburger Strasse. Han påpekte at bygningen var historisk minneverdig, og sørget for at brannvesenet holdt den under bevoktning. Fem år senere ble Krützfeld etter eget ønske pensjonert, «med Førerens takk for utviste tjenester».[19] I Leipzig sikret en anonym telefonoppringning at den jødiske menigheten fikk brakt sine Torah-ruller i sikkerhet. De ble først gjenfunnet i 1998 på loftet i Leipzigs universitet. I tre tyske landsbyer (Warmsried, Derching og Laimering) hindret myndighetene og presteskapet uroligheter.[20]

Antallet jøder som ble drept under krystallnatten og i tiden umiddelbart etter, er usikkert. Anslag varierer mellom 36 og 200 som omkom i løpet av to dager med opptøyer; ett av de tallene som oftest nevnes, er 91. I tillegg kommer mellom 2 000 og 2 500 dødsfall i konsentrasjonsleirene blant de som ble arrestert under eller rett etter krystallnatten. Det var også noen få ikke-jødiske tyskere som ble drept, fordi det feilaktig ble antatt at de var jøder.

Privat filmopptak like etter krystallnatten i Wien.

I Østerrike

[rediger | rediger kilde]

I Østerrike ble de fleste av Wiens 94 synagoger og bønnehus helt eller delvis ødelagt. Jøder ble grovt ydmyket, blant annet ved at de ble tvunget til å skure fortauene dagen etter mens de ble skjelt ut. Ydmykelsen ble spesielt sterk fordi mange av de som deltok, var deres tidligere venner og naboer.

Utenlandske reaksjoner

[rediger | rediger kilde]

Krystallnatten ble et vendepunkt i historien. President Franklin D. Roosevelt uttalte i pressekonferanse 15. november 1938 at han «knapt kunne tro at noe slikt kunne skje i en sivilisasjon i det 20. århundre». Han innkalte USAs ambassadør i Berlin for en konsultasjon.[21] Internasjonalt satte krystallnatten nasjonalsosialistiske bevegelser i vanry, og diskrediterte slike grupper i land som ikke ble underlagt Tyskland. Mange aviser fordømte pogromen, og enkelte sammenlignet det med pogromene i tsartidens Russland i 1880-årene.

Nedbrenningen av synagogen i Wiesbaden.

Mahatma Gandhi rådet jødene til å møte forfølgelsene med satyagraha, det indiske ordet for «passiv motstand».[22]

Etterspill

[rediger | rediger kilde]

Krystallnatten forløp så kaotisk at nazi-ledelsen ville unngå en gjentagelse. 12. november 1938 ble det holdt en konferanse med Hermann Göring som formann. Her gjennomgikk man ulike anti-jødiske tiltak for å sikre at videre innsats mot jødene skjedde under sentral styring. Møtet la grunnen for en intensivert forfølgelse som etter hvert utviklet seg til holocaust. Tyske og østerrikske jøder ble ilagt en kollektiv bot på én milliard Reichsmark for drapet på vom Rath. Forsikringsoppgjøret for krystallnatten skulle også utbetales til regjeringen, i stedet for til eierne av de skadde eller ødelagte eiendommene.[23] I tillegg ble alle jødisk forretninger nedlagt fra 1. januar 1939, og jøder fikk ikke gå på tyske skoler.[24]

Göring sa, ifølge referatet fra møtet:

«Jeg har mottatt et brev skrevet etter Førerens ordre, som beordrer at jødespørsmålet nå, en gang for alle, skal koordineres og løses på den ene eller andre måte... Jeg ønsker ikke å levne noen tvil, mine herrer, om målet for dagens møte. Vi har ikke kommet sammen kun for å snakke igjen, men for å ta avgjørelser, og jeg bønnfaller de kompetente etater om å fatte alle tiltak for å eliminere jøden fra den tyske økonomi, og å underlegge dem meg.»[25]
Minnesmerke over synagogen i Spandau, ødelagt 9. november 1938.
Protokoll fra møte i Luftfartsministeriet 12. november 1938.[26]
Göring: Hvor mange synagoger er virkelig avsvidd?
Heydrich: Tilsammen er 101 synagoger ødelagt av brann, 76 er rasert, og der er 7.500 ødelagte forretninger
Goebbels: Jødene må betale skadene ...
Heydrich: Vi regner med at de materielle skadene, på inventar og varer løper opp i flere hundre millioner . ..
Göring: Jeg skulle heller sett at dere hadde slått ihjel 200 jøder og ikke ødelagt slike verdier.
Heydrich: Der er 35 døde.
Göring: Jeg vil si det slik at tyske jøder pålegges et bidrag på en milliard, som straff for de frekke forbrytelsene. Det vil svi.

Minnemarkeringer

[rediger | rediger kilde]

I 2018 på 80-årsdagen for krystallnatten holdt Angela Merkel tale i Rykestrasse-synagogen i Berlin. Merkel advarte mot ny fremvekst av antisemittisme. Frank-Walter Steinmeier deltok også i markeringen. Synagogen i Rykestrasse ble rasert innvendig under krystallnatten, men overlevde bombingen under krigen.[27][28]

Samme dag marsjerte den høyreekstreme gruppen Wir für Deutschland («Vi for Tyskland») til protester fra politikere og store motdemonstrasjoner.[29]

Krystallnattmarkeringer i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge har det årlig vært avholdt flere markeringer og fakkeltog knyttet til minnet om krystallnatten.[30][31] Det mosaiske trossamfunn har markert minnet helt siden krigens slutt. I disse markeringene har også ikke-jøder deltatt. Fra 1991 har krystallnatten blitt markert av SOS Rasisme og andre som en minnedag over nasjonalsosialismens ofre og kampdag mot rasisme og nazisme.[32] Enkelte av arrangementene har vært omstridt som følge av forskjellige oppfatninger av Midtøsten-konflikten og at blant annet SOS Rasisme kritiserte sionisme under markeringen.[33][34][35] I Bergen har Norsk Folkehjelp stått bak arrangementet.[36] I Oslo deltok flere ledende politikere deltok i 80-årsmarkeringen i 2018.[37] I Tromsø ble markeringen i 2018 arrangert av Palestinakomiteen.[38]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Peter Vogelsang og Brian B.M. Larsen: Krystallnattens forutsetninger, Dansk senter for holocaustutdannelse, 2002
  2. ^ Michael Baigent og Richard Leigh: Secret Germany (s. 157), Penguin Books, ISBN 0-14-024716-5
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2011. Besøkt 28. desember 2010.  Om 9. november 1938 på folkemord.no
  4. ^ http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/sub_image.cfm?image_id=1952
  5. ^ Syal, Chayya (9. november 2018). «Lights left on for Kristallnacht». BBC News (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. «Joachim Yakov Scheinemann is from Cologne in Germany and is also lighting a memorial candle. But in Germany, the official term for the night is "Pogromnacht" or "Reichspogromnacht". "Kristallnacht is a belittlement of what happened," he explained.» 
  6. ^ Peter Vogelsang og Brian B.M. Larsen: Krystallnattens forutsetninger, Dansk senter for holocaustutdannelse, 2002
  7. ^ Hitlers autorisasjon av krystallnatten
  8. ^ «Kristallnacht», American experience
  9. ^ Night of broken glass; Holocaust: Lest we forget
  10. ^ «Kristallnacht», American experience
  11. ^ Dan H. Andersen: Krystalnatten, vejen til holocaust (s. 165), Gyldendal, ISBN: 9788702068955
  12. ^ Mullender, Richard (2012). «Book Review: The SS: A New History by Adrian Weale». War in History. 1 (på engelsk). 19: 107–110. ISSN 0968-3445. doi:10.1177/0968344511422316e. Besøkt 3. august 2023. 
  13. ^ Steinweis, Alan E. (2009). Kristallnacht 1938. Massachusetts: Harvard University Press. ISBN 9780674036239. 
  14. ^ «Riots of Kristallnacht – Reinhard Heydrich's Instructions, November 1938». Yad Vashem. Besøkt 6. august 2023. «Places of business and apartments belonging to Jews may be destroyed but not looted. The police is instructed to supervise the observance of this order and to arrest looters.» 
  15. ^ Clark, R. S. (2002). The Interrogation of Karl Hermann Frank & the Kristallnacht Documents. Rutgers Journal of Law & Religion, 4, 90.
  16. ^ McKale, D. (1973). A Case of Nazi" Justice": The Punishment of Party Members Involved in the Kristallnacht, 1938. Jewish Social Studies, 35(3/4): 228-238.
  17. ^ «Reinhard Heydrich | Life & Assassination | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 4. juli 2023. Besøkt 5. august 2023. 
  18. ^ E. Bourke: Wilhelm Krützfeld and other good constables, januar 2009
  19. ^ Geert Mak: Europa (s. 377), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, 978-82-02-27348-4
  20. ^ 2008 days of remembrance, USHMM, Wayback Machine
  21. ^ 2008 days of remembrance, USHMM, Wayback Machine
  22. ^ Lucy Dawidowicz: The war against the Jews, Penguin books, 1975, s. 334
  23. ^ Night of broken glass; Holocaust: Lest we forget
  24. ^ Peter Vogelsang og Brian B.M. Larsen: Krystallnattens forutsetninger, Dansk senter for holocaustutdannelse, 2002
  25. ^ Conot, Robert: Justice at Nuremberg, New York, NY: Harper and Row, 1983, ss. 164-172.
  26. ^ Skjønsberg, Harald: Norsk politikk overfor jødiske flyktninger 1933-1940. Arbeiderhistorie, årbok utgitt av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo, 1987.
  27. ^ «Merkel to address Kristallnacht ceremony at Berlin synagogue». The Guardian (på engelsk). 8. november 2018. ISSN 0261-3077. Besøkt 17. april 2020. 
  28. ^ «Merkel slams resurgence of anti-Semitism, 80 years after Kristallnacht». CNN. Besøkt 17. april 2020. «German Chancellor Angela Merkel condemned a "worrying" resurgence of anti-Semitism in Germany, including a rise in violence attacks, and appealed for a defense of liberal democratic values and institutions.» 
  29. ^ «Right-wing rally gets underway in Berlin | DW | 09.11.2018». DW.COM (på engelsk). 9. november 2018. Besøkt 18. april 2020. «A right-wing rally got underway in the German capital on Friday evening after Berlin's Administrative Court lifted a ban on the protest, which took place on the 80th anniversary of the Kristallnacht pogrom against Jews. Large counter-protests also took place in the city.» 
  30. ^ «Erna Solberg holdt appell til minne om Krystallnatten: – Vi er ennå ikke i mål». www.vg.no. 9. november 2017. Besøkt 17. april 2020. «Flere hundre gikk i fakkeltog i Oslo til minne om krystallnatten i 1938, som markerte en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsen i Tyskland.» 
  31. ^ AS, TV 2 (10. november 2019). «Liliana Segre (89) overlevde Holocaust - mottar 200 hatmeldinger om dagen». TV 2. Besøkt 17. april 2020. «DMT og Antirasistisk Senter markerer dette hvert år med seminar og fakkeltog. Markeringen er ment som en motgift og en vaksine mot fryktspredning, fordommer og hat i det norske samfunnet.» 
  32. ^ Krystallnatta.no Arkivert 9. november 2007 hos Wayback Machine. om markering av dagen.
  33. ^ «Kuppet Krystallnatt-markering» Bergens Tidende 11.november 2003
  34. ^ Bildet som skaper raseri i Europa: - Nye SOS Rasisme sprer jødehat og nazistempler det jødiske samfunnet Dagbladet 19. november 2014.
  35. ^ «Willoch: -Riv skammens mur». Dagbladet.no (på norsk). 9. november 2003. Besøkt 17. april 2020. «Valget av demonstrasjonsdag var ikke tilfeldig. 9. november er kjent som Krystallnatten da Hitler og hans regime for alvor startet utryddelsen av jødene. - Det er ingen motsetning, men et sammenfall i valget av tidspunkt, sa Willoch og minnet om at det var det kristne Europa som utryddet seks millioner jøder»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 154 (hjelp)
  36. ^ «– Nazismen er på fremmarsj i Europa. I år er det ekstra viktig å markere Krystallnatten.». www.bt.no. Besøkt 17. april 2020. «Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom i Bergen har i flere år stått bak minnemarkeringen mot jødeforfølgelsene under andre verdenskrig.» 
  37. ^ «Mintes krystallnatten i 1938 med fakkeltog i Oslo». Aftenposten. 8. november 2018. Besøkt 17. april 2020. «Ap-leder Jonas Gahr Støre og Høyre-nestleder Jan Tore Sanner holdt appeller da krystallnatten i Nazi-Tyskland for 80 år siden ble minnet i Oslo torsdag kveld.» 
  38. ^ Johansen, Ronald Johansen (foto),Eskild (9. november 2018). «Droppet fellesmarkeringen for Krystallnatten: – Ikke noe vi føler oss bekvem med». itromso.no. Arkivert fra originalen 30. november 2020. Besøkt 17. april 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Read, Anthony and David Fisher. Kristallnacht: The Unleashing of the Holocaust New York: Peter Bedrick Books, 1989.
  • Schwab, Gerald. The Day the Holocaust Began: The Odyssey of Herschel Grynszpan New York: Praeger, 1990.
  • Thalmann, Rita and Emmanuel Feinermann. Crystal Night: A Gripping Documentary of the Nazi Night of Terror that was Prelude to the Holocaust London: Thames and Hudson, 1974.
  • Schultheis Herbert. Die Reichskristallnacht in Deutschland nach Augenzeugenberichten, Bad Neustadt a. d. Saale: Rötter Druck und Verlag GmbH, ISBN 978-3-9800482-3-1

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Krystallnatten&oldid=24690603»