Hopp til innhold

Herschel Grynszpan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herschel Grynszpan
Født28. mars 1921[1][2]Rediger på Wikidata
Hannover[3]
Død1944[4]Rediger på Wikidata
NasjonalitetPolen
Herschel Grynszpan på Commons

Herschel Grynszpan (født 28. mars 1921 i Hannover i Tyskland, antatt i live i 1946, erklært død i 1960) var en polsk jøde som med sitt mord i 1938 på en tysk ambassadetjenstemann ble gjort til foranledningen for Krystallnatten.

Grynszpans skjebne er uviss. Det ble tidligere antatt at han ikke overlevde den andre verdenskrig, og han ble erklært død i 1960.[5] Men et foto publisert i 2016 viser at han var i live i 1946 i konsentrasjonsleiren ved Bamberg den 3. juli 1946.[6]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Herschel Grynszpans foreldre var polske jøder med polsk statsborgerskap. Faren Zindel Grynszpan var skredder, og gift med Ryfka, født Silberberg. Herschel Grynszpan hadde to søsken: Markus (født 29. august 1919) og Esther Beile, kalt Berta (født 31. januar 1916). Familien hadde i april 1911 flyttet fra den russiske del av Polen til Hannover.

Hans bror Mordechai Eliezer Greenspan (Grynszpan) vitnet i saken mot Adolf Eichmann i Jerusalem 1961.[7][8]

Frem til 1935 gikk Herschel på folkeskolen, men uten slutteksamen.[9] I Hannover var han medlem av sionistgruppen Misrachi og sportsklubben Bar Kochba. Etter sine læreres mening var han over gjennomsnittet intelligent, men manglet arbeidslyst.

Med støtte fra familien og den hannoverske jødiske menighet begynte han på den rabbinerskolen (yeshiva) i Frankfurt am Main for å lære seg blant annet hebraisk.[10] Åpenbart virket ikke det femårige studieløpet tiltrekkende, så etter bare elleve måneder sluttet han. Nürnberglovene gjorde fremtiden svært lite lovende for jøder i Tyskland, så han forsøkte å emigrere til Palestina, men ble ansett som for ung, og bedt om å søke igjen året etter.

Frankrike

[rediger | rediger kilde]

I juli 1936 reiste Grynszpan som 15-åring med legale dokumenter – et polsk pass og det av belgiske myndigheter krevde returvisum til Tyskland, gyldig til 1. april 1937 - til sin onkel Wolf Grynszpan i Brussel. Der ville han vente til han fikk visum for innreise til Palestina.

Onkelen mottok ham temmelig kjølig da han fant ut at Herschel var ubemidlet. Han hadde bare fått lov til å medbringe 10 Mark. Herschel tok derfor imot tilbudet fra en annen onkel, Abraham Grynszpan, om å dra til Paris og bo hos ham. Venner av Wolf Grynszpan smuglet Herschel i september 1936 illegalt over grensen til Frankrike; det var å regne med at noen offisiell innreisetillatelse ikke ville blitt innvilget.[11] Da han ankom Paris var han syk.

Grynszpan var en liten ung mann, bare 1,54 meter høy, og da bare ca 45 kg tung.

Grynszpan var ortodoks jøde og gikk regelmessig til gudstjeneste. Det bodde for det meste jøder i onkelens nære omgivelser. Deres hovedpråk var jiddish, men det ble også snakket tysk. Grynszpan brukte deler av sin fritid på å hjelpe sin onkel med og få fast arbeidet, men han fikk seg ikke noe regelmessig arbeide. Han traff venner, gikk mye på kino, og besøkte lokaler som kunne tilregnes det homoseksuelle miljø.[12]

Herschel Grynszpan forsøkte forgjeves i to år å få fransk oppholdstillatelse.

Drapet på diplomaten vom Rath og påfølgende hendelser

[rediger | rediger kilde]

Den 6. november 1938 fikk Grynszpan, som var bosatt i Paris, et postkort fra sin far Zindel, som den 27. oktober var blitt deportert ut av Tyskland til den polske grense, sammen med 17 000 andre jøder. Faren beskrev de skrekkelige forholdene som de deporterte jødene levde under. Grynszpan ble så opprørt at han i et forsøk på å lette deres situasjon, de neste dagene flere ganger henvendte seg til Ernst vom Rath, tredjesekretæren ved den tyske ambassaden i Paris. Rath hadde ikke til hensikt å hjelpe til, og mandag 7. november skjøt Grynszpan ham i magen. Han avfyrte ytterligere tre skudd som bommet. To dager senere, den 9. november, døde Rath.

Snublestein for Grynszpan og hans søster i Hannover.

Nyheten om vom Raths død nådde Tyskland neste dag. Adolf Hitler og Joseph Goebbels var på dette tidspunkt nærværende ved en stor parade med NSDAP, der man høytideligholdt femtenårsjubileet for Hitlers mislykte statskupp den 9. november 1923. Goebbels grep umiddelbart anledningen til å holde en tale som angrep jødene, og drapet på vom Rath tjente som påskudd for å iverksette krystallnatten.

Herschel Grynszpan ble arrestert av fransk politi og forklarte seg om drapet: «Jeg handlet av kjærlighet til mine foreldre og folket mitt som urettmessig ble utsatt for grusom behandling. Tross alt er det ingen forbrytelse å være jøde. Jeg er ikke en hund. Jeg har rett til å leve. Folket mitt har rett til å eksistere på denne jord.» Denne forklaringen stod han fast på så lenge han satt i fransk fangenskap.[13]

Nazi-Tyskland hentet frem historien om Wilhelm Gustloff som i februar 1936 ble skutt av den jødiske medisinerstudenten David Frankfurter (1909–82). Selv om begge ungdommene hadde handlet på egen hånd, ble deres handlinger fremstilt som deler av en mektig jødisk sammensvergelse. Men Gustloff ble drept bare to dager før åpningen av vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Adolf Hitler ønsket å gi utlandet et positivt inntrykk av Nazi-Tyskland, og gikk stille i dørene med alt som kunne minne om antisemittisme. Slik tenkte han ikke da vom Rath ble drept.[14]

Grynszpan tilbrakte 20 måneder som varetektsfange i fransk fengsel og fikk mye oppmerksomhet fra internasjonale media, men ved krigens utbrudd høsten 1939 tapte de allierte interessen. Det gjorde ikke tyskerne. Da Frankrike ble erobret i 1940, ble Grynszpan raskt utlevert.[15]

Snart var det planlagt en storslagen rettergang i Berlin i april 1942, «Grynszpan-prosessen» lansert som «en anklage mot den krigsskyldige jødedom». Joseph Goebbels utnevnte Wolfgang Diewerge til talsperson; han hadde skrevet to bøker om David Frankfurter, mens juristen Friedrich Grimm tok seg av den juridiske siden av saken.[16] Goebbels anså saken som «mindre en juridisk, men desto mer en politisk sak», med Grynszpan presentert som «eksponent for den alljødiske sammensvergelse mot riket».[17] Men nå endret gutten forklaring. I avhør hos tyskerne hevdet han at drapet var en crime passionel på bakgrunn av et homofilt forhold til vom Rath. Hensikten var å skjemme ut offeret og nazister i sin alminnelighet. Tyskerne var klar over at historien hans ikke stemte, men den var pinlig nok til at saken hans ikke havnet i retten likevel.[18]

I stedet forsvant han i Sachsenhausen. Det antas at han ikke overlevde krigen, og 8. mai 1960 ble han av vesttyske myndigheter erklært død in absentia.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Herschel F. Grünspan, Munzinger IBA 00000009255, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118698656, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Grynszpan, Herschel» (PDF). Yad Vashem. Besøkt 15. februar 2014. 
  6. ^ https://www.theguardian.com/world/2016/dec/18/herschel-grynszpan-photo-mystery-jewish-assassin-kristallnacht-pogrom
  7. ^ Kirsch, J. (2013). The Short, Strange Life of Herschel Grynszpan: A Boy Avenger, a Nazi Diplomat, and a Murder in Paris. Liveright/W.W. Norton.
  8. ^ «Did the Jew 'responsible' for sparking Kristallnacht survive the Holocaust?». Haaretz.com (på engelsk). Besøkt 13. mai 2021. 
  9. ^ Klaus Mlynek: Die „Reichskristallnacht“. I: Historisches Museum am Hohen Ufer (Hrsg.): Reichskristallnacht in Hannover. Eine Ausstellung zur 40. Wiederkehr des 9. November 1938, Hannover 1978, s. 58.
  10. ^ Friedrich Karl Kaul, Der Fall des Herschel Grynszpan, … s. 12.
  11. ^ Rita Thalmann, Emanuel Feinermann: Die Kristallnacht. Athenäum, Frankfurt 1988, Taschenbuch, ISBN 3-610-04708-9, S. 46 ff.
  12. ^ Hans-Jürgen Döscher: „Reichskristallnacht“. Die Novemberpogrome 1938. Überarbeitete und erweiterte Taschenbuchausgabe, 3. Auflage. Econ, München 2000, ISBN 3-612-26753-1, s. 63 ff.
  13. ^ Alan E. Steinweis: The trials of Herschel Grynszpan (s. 472)
  14. ^ Alan E. Steinweis: The trials of Herschel Grynszpan (s. 472-73)
  15. ^ Lorraine Boissoneault: How a Jewish Teenager Went From Refugee to Assassin to Puppet of Nazi Propaganda
  16. ^ Daniel Lipson: The Jews were in shock...
  17. ^ Helmut Heiber: Der Fall Grünspan (s. 153-54)
  18. ^ Lorraine Boissoneault: How a Jewish Teenager Went From Refugee to Assassin to Puppet of Nazi Propaganda
  19. ^ «Herschel Grynszpan»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herschel_Grynszpan&oldid=24407451»