Herschel Grynszpan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Herschel Grynszpan
Bundesarchiv Bild 146-1988-078-08, Herschel Feibel Grynszpan.jpg
Født28. mars 1921
Hannover
Død1942
Magdeburg
Beskjeftigelse Morder
Nasjonalitet Polen, ingen

Herschel Grynszpan (født 28. mars 1921 i Hannover i Tyskland, antatt i live i 1946, erklært død i 1960) var en polsk jøde som med sitt mord i 1938 på en tysk ambassadetjenstemann ble gjort til foranledningen for nazistenes omfattende angrep på jøder og jødiske institusjoner som kjennes under uttrykket Krystallnatten.

Grynszpans skjebne er uviss. Det ble tidligere antatt at han ikke overlevde den andre verdenskrig, og han ble erklært død i 1960.[1] Men et foto publisert i 2016 viser at han var i live i 1946 i konsentrasjonsleiren ved Bamberg den 3. juli 1946.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Herschel Grynszpans foreldre var polske jøder og de hadde polsk statsborgerskap. Faren Sendel Grynszpan var skredder, og var gift med Ryfka, født Silberberg. Herschel Grynszpan hadde to søsken: Markus (født 29. august 1919) og Esther Beile kalt Berta (født 31. januar 1916). Familien hadde i april 1911 flyttet fra den russiske del av Polen til Hannover.

Frem til 1935 gikk Herschel på folkeskolen, men uten slutteksamen.[3] I Hannover var han medlem av sionistgruppen Misrachi og sportsklubben Bar Kochba. Etter sine læreres mening var han intelligent over gjennomsnittet, men manglet arbeidslyst.

Med støtte fra familien og den hannoverske jødiske menighet begynte han på den rabbiniske læreanstalt (yeshiva) i Frankfurt am Main, for å lære seg blant annet hebraisk.[4] Åpenbart var han ikke tiltrukket av det femårige studieløp som lå foran ham, så etter bare elleve måneder brøt han opp. I mellomtiden hadde nazistene gjennomført en rekke antijødiske tiltak i landet. De lover som var innført gjorde det klart at Grynszpan ikke ville finne noen skikkelig ansettelse.

Han forsøkte da å emigrere til Palestina; han ble imidlertid ansett for ung, og ble bedt om å søke igjen året etter.

Frankrike[rediger | rediger kilde]

I juli 1936 reiste Grynszpan som 15-åring med legale dokumenter – et polsk pass og det av belgiske myndigheter krevde returvisum til Tyskland, gyldig til 1. april 1937 - til sin onkel Wolf Grynszpan i Brussel. Der ville han vente til han fikk visum for innreise til Palestina.

Onkelen mottok ham temmelig kjølig da han fant ut at Herschel var ubemidlet. Han hadde bare fått lov til å medbringe 10 Mark. Herschel tok derfor imot tilbudet fra en annen onkel, Abraham Grynszpan, om å dra til Paris og bo hos ham. Venner av Wolf Grynszpan smuglet Herschel i september 1936 illegalt over grensen til Frankrike; det var å regne med at noen offisiell innreisetillatelse ikke ville blitt innvilget.[5] Da han ankom Paris var han syk.

Grynszpan var en liten ung mann, bare 1,54 meter høy, og da bare ca 45 kg tung.

Grynszpan var ortodoks jøde og gikk regelmessig til gudstjeneste. Det bodde for det meste jøder i onkelens nære omgivelser. Deres hovedpråk var jiddish, men det ble også snakket tysk. Herschel Grynszpan brukte deler av sin fritid på å hjelpe sin onkel med og få fast arbeidet, men han fikk seg ikke noe regelmessig arbeide. Han traff venner, gikk mye på kino, og besøkte lokaler som kunne tilregnes det homoseksuelle miljø.[6]

Herschel Grynszpan forsøkte forgjeves i to år å få fransk oppholdstillatelse.

Drapet på diplomaten vom Rath og påfølgende hendelser[rediger | rediger kilde]

Den 6. november 1938 fikk Grynszpan, som var bosatt i Paris, et postkort fra sin far Zindel, som den 27. oktober var blitt deportert ut av Tyskland til den polske grense, sammen med 17 000 andre jøder. Faren beskriver de skrekkelige forholdene som de deporterte jødene levde under. Grynszpan ble så opprørt av det han leste at han i et forsøk på å lette deres situasjon, henvendte han seg de neste dagene flere ganger til Ernst vom Rath, tredjesekretæren ved den tyske ambassaden i Paris. Rath hadde ikke til hensikt å hjelpe til, og mandag 7. november skjøt Grynszpan ham i magen. Han avfyrte ytterligere tre skudd som bommet. To dager senere, den 9. november, døde Rath. Grynzspan forsvant siden i Sachsenhausen.

Nyheten om hans død nådde Tyskland neste dag. Adolf Hitler og Joseph Goebbels var på dette tidspunkt nærværende ved en stor parade med NSDAP, der man høytideligholdt femtenårsjubileet for Hitlers forsøkte statskupp den 9. november 1923. Goebbels grep umiddelbart anledningen til å holde en hatefull tale mot jødene.

Herschel Grynszpan ble tatt til fange og satt i fransk fengsel etter drapet.

I samband med Nazitysklands angrep på Frankrike 1940 ble Grynszpan stilt for retten én gang til, og ble senere dømt til døden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Grynszpan, Herschel» (PDF). Yad Vashem. Besøkt 15. februar 2014. 
  2. ^ https://www.theguardian.com/world/2016/dec/18/herschel-grynszpan-photo-mystery-jewish-assassin-kristallnacht-pogrom
  3. ^ Klaus Mlynek: Die „Reichskristallnacht“. I: Historisches Museum am Hohen Ufer (Hrsg.): Reichskristallnacht in Hannover. Eine Ausstellung zur 40. Wiederkehr des 9. November 1938, Hannover 1978, s. 58.
  4. ^ Friedrich Karl Kaul, Der Fall des Herschel Grynszpan, … s. 12.
  5. ^ Rita Thalmann, Emanuel Feinermann: Die Kristallnacht. Athenäum, Frankfurt 1988, Taschenbuch, ISBN 3-610-04708-9, S. 46 ff.
  6. ^ Hans-Jürgen Döscher: „Reichskristallnacht“. Die Novemberpogrome 1938. Überarbeitete und erweiterte Taschenbuchausgabe, 3. Auflage. Econ, München 2000, ISBN 3-612-26753-1, s. 63 ff.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Herschel Grynszpan – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

  • «Herschel Grynszpan». Holocaust Research Project (engelska). Holocaust Education & Archive Research Team. Arkivert fra originalen 2014-08-27. Besøkt 27. august 2014.