Askenaser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Askenasiske jøder)
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over jøders utbredelse i Europa i 1881.

Askenaser, også kjent som askenasiske jøder (engelsk: Ashkenazi; hebraisk: אַשְׁכְּנַזִּים; tysk: Aschkenasim/Aschkenasen) er et jødisk diasporasamfunn, som formet et distinkt samfunn i tysklandene langs Rhinen og i Nord-Frankrike, da del av Det tysk-romerske rike, rundt slutten av det første årtusen.[1][2] Askenasenes tradisjonelle språk er jiddisk (som inneholder flere dialekter), mens hebraisk inntil nylig kun ble brukt som et sakralspråk.

Askenasene bosatte og etablerte samfunn på tvers av Sentral- og Øst-Europa, som var hovedområdet for jødisk bosetning fra middelalderen til nylig tid. De utviklet en eget særegen kultur og diasporiske identiteter.[3] Oppigjennom deres tid i Europa har askenasene bidratt med mange viktige bidrag innen filosofi, litteratur, kunst, musikk, vitenskap og lærdom.[4][5][6][7]

I senmiddelalderen flyttet askenasbefolkningens tyngdepunkt stødig østover,[8] da gjennom utvandring fra Det tysk-romerske rike til Det jødiske bosetningsområdet (bestående av deler av dagens Hviterussland, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Russland og Ukraina).[9][10] I løpet av det sene 1700-tallet og 1800-tallet opplevde de gjenværende eller tilbakevendte jøder i tysklandene en kulturell nyorientering; under påvirkning av den jødiske opplysningstiden og kampen om frigjøring, samt den intellektuelle og kulturelle oppstanden i urbane sentrer, ble bruken av jiddisk gradvis opphørt, samtidig som det ble utviklet en ny form for jødisk intellektuelt liv og kulturell identitet.[11]

Den folkemorderiske innvirkningen av Holocaust (massemordet på ca. seks millioner jøder under andre verdenskrig) raserte askenasene og deres kultur, og påvirket nærmest hver eneste jødiske familie.[12][13] Det er blitt estimert at askenasene utgjorde kun tre prosent av verdens jødiske befolkning på 1000-tallet, mens de på sitt høydepunkt i 1931 utgjorde 92 % av verdens jøder. Immediately prior to the Holocaust, the number of Jews in the world stood at approximately 16.7 million.[14] Statistiske tall varierer angående askenasenes nåværende demografi, og varierer mellom ti millioner[15] og 11,2 millioner.[16] Sergio DellaPergola antyder, i en omtrentlig beregning av sefarder og mizrahimjøder, at askenasiske jøder utgjør mindre enn 74 % av verdens jøder.[17] Andre estimater foreslår omtrent 75 % av verdens jøder.[18]

Genstudier på askenaser – der både mannlig og kvinnelig slektslinjer undersøkes – peker på en betydelig andel midtøstisk opphav. Studiene har kommet til divergerende konklusjoner angående både graden av og kildene til deres europeiske opphav, og har generelt sett fokusert på graden av europeisk genmateriale funnet i askenasiske morslinjer.[19] Askenaser settes ofte i kontrast til sefarder (også kalt sefardiske jøder), som er etterkommere av jøder fra den iberiske halvøy (selv om ander jødiske undergrupper eksisterer). Det finnes visse forskjeller i uttale av hebraiske bokstaver og ritualer.[1]

Navn og opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Navnet «askenaser» er avledet fra den bibelske figuren Asjkenas, Gomers førstefødte sønn, og en jafetisk patriark i henhold til kapittelet «Folkeslagene på jorden» i Første Mosebok.[20] I den rabbinske litteraturen er kongedømmet til Asjkenas (hebraisk אשכנז ’Aškənaz) først assosiert med skytisk regioner, deretter og senere med slaviske Europa, [21] og fra 1000-tallet og framover, med nordlige Europa og Tyskland. [22] Jødene som levde i disse regionene assosiert med Asjkenas' kongedømme kom således til å kalle seg askenasiske jøder. [22] Senere kom jøder fra vestlige og sentrale Europa også til å kalle seg det samme ettersom de fremste sentrene for jødisk lærdom befant seg i Tyskland. Askenas er således det eldre hebraiske ordet for Tyskland, særlig området langs Rhinen hvor alemannerne bodde (sammenlign det franske navnet for Tyskland, Allemagne). «Askenasiske jøder» hadde derfor tilleggsbetydningen «tyske jøder».

De jødiske samfunn i tre byer langs Rhinen, Speyer, Worms, og Mainz, opprettet forbundet SHUM (etter de første hebraiske bokstavene av Shpira, Vermayza, og Magentza). Disse SHUM-byene er betraktet som krybben for den særskilte askenasiske kulturen og liturgien. Askenasisk jødedom skiller seg ut fra sefardisk jødedom hovedsakelig i ritualet for rosj hasjaná og jom kippúr, i uttalen av hebraisk og arameisk, i terminologibruk, i tolkningen av halakhá og i en del andre liturgiske detaljer. Mange askenasiske jøder bevegede seg etter hvert hovedsakelig østover og opprettet samfunn i områder som ikke snakket tysk, blant annet Böhmen, Ungarn, Polen, Hviterussland, Litauen, Russland, Ukraina, Romania og andre steder i Øst-Europa mellom 1000-tallet og 1800-tallet. De tok med seg et etter hvert mangfoldig jiddisch språk, et høytysk språk som benyttet det hebraiske alfabetet. Det hadde utviklet seg i middelalderen som et lingua franca blant askenasiske jøder.

Etnisitet[rediger | rediger kilde]

Selv om askenasiske jøder på 1000-tallet utgjorde kun rundt 3 prosent av verdens jødiske befolkning, utgjorde de på sitt meste i 1931 hele 92 prosent. I dag utgjør de anslagsvis 80 prosent av jødene verden over. [23] De fleste jødiske samfunn med utvidet historie i Europa er askenasiske, unntatt de som er knyttet til middelhavsregionen. Flertallet av de jøder som utvandret fra Europa til andre kontinenter i de siste to århundrene er askenasiske, særlig fra Øst-Europa. En gjennomgang av 11 000 prøver av mitokondrisk DNA fra 67 nasjonaliteter, viste at ca. 40 prosent av dagens askenasiske jøder – rundt 3,5 millioner mennesker – nedstammer fra bare fire jødiske kvinner som dro fra Midtøsten til Italia i de to første hundreårene e.Kr. Disse fire kvinnenes genetiske signatur gjenfinnes i dag hos deres etterkommere, men er sjelden hos ikke-askenasiske jøder og nærmest fraværende hos ikke-jøder.[24]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Askenaser. (2011, 30. august). I Store norske leksikon. Hentet 2. januar 2017 fra https://snl.no/askenaser.
  2. ^ Mosk, Carl (2013). Nationalism and economic development in modern Eurasia. New York: Routledge. s. 143. ISBN 9780415605182. «In general the Ashkenazim originally came out of the Holy Roman Empire, speaking a version of German that incorporates Hebrew and Slavic words, Yiddish.» 
  3. ^ Jessica Mozersky, Risky Genes: fs, Breast Cancer and Jewish Identity, Routledge 2013 p. 140.: 'this research highlights the complex and multiple ways in which identity can be conceived of by Ashkenazi Jews.'
  4. ^ Henry L. Feingold (1995). Bearing Witness: How America and Its Jews Responded to the Holocaust. Syracuse University Press. s. 36. 
  5. ^ Eric Hobsbawm (2002). Interesting Times: A Twentieth Century Life. Abacus Books. s. 25. 
  6. ^ Glenda Abramson (ed.), Encyclopedia of Modern Jewish Culture, Routledge 2004 p. 20.
  7. ^ T. C. W. Blanning (ed.), The Oxford History of Modern Europe, Oxford University Press, 2000 s. 147–148
  8. ^ Ben-Sasson, Haim Hillel, et al (2007). "Germany." Encyclopaedia Judaica. 2nd ed. Vol. 7. Detroit: Macmillan Reference USA. p. 518-546; here: p. 524.
  9. ^ Mosk (2013), p. 143. "Encouraged to move out of the Holy Roman Empire as persecution of their communities intensified during the twelfth and thirteenth centuries, the Ashkenazi community increasingly gravitated toward Poland."
  10. ^ Harshav, Benjamin (1999). The Meaning of Yiddish. Stanford: Stanford University Press. p. 6. "From the fourteenth and certainly by the sixteenth century, the center of European Jewry had shifted to Poland, then ... comprising the Grand Duchy of Lithuania (including today's Byelorussia), Crown Poland, Galicia, the Ukraine and stretching, at times, from the Baltic to the Black Sea, from the approaches to Berlin to a short distance from Moscow."
  11. ^ Ben-Sasson, Haim Hillel, et al (2007). "Germany." Encyclopaedia Judaica. 2nd ed. Vol. 7. Detroit: Macmillan Reference USA. p. 518-546; here: p. 526-528. "The cultural and intellectual reorientation of the Jewish minority was closely linked with its struggle for equal rights and social acceptance. While earlier generations had used solely the Yiddish and Hebrew languages among themselves, ... the use of Yiddish was now gradually abandoned, and Hebrew was by and large reduced to liturgical usage" (p. 527).
  12. ^ Yaacov Ro'i, "Soviet Jewry from Identification to Identity", in Eliezer Ben Rafael, Yosef Gorni, Yaacov Ro'i (eds.) Contemporary Jewries: Convergence and Divergence, BRILL 2003 p. 186.
  13. ^ Dov Katz, "Languages of the Diaspora", in Mark Avrum Ehrlich (ed.), Encyclopedia of the Jewish Diaspora: Origins, Experiences, and Culture, Volume 1, ABC-CLIO 2008 pp. 193ff., p. 195.
  14. ^ «The Jewish Population of the World (2010)». Jewish Virtual Library. , based on American Jewish Year Book. American Jewish Committee. 
  15. ^ «Ashkenazi Jews». The Hebrew University of Jerusalem. Arkivert fra originalen 20. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2013. 
  16. ^ «First genetic mutation for colorectal cancer identified in Ashkenazi Jews». The Gazette (Johns Hopkins University). 8. september 1997. Besøkt 24. juli 2013. 
  17. ^ Sergio DellaPergola (2008). «"Sephardic and Oriental" Jews in Israel and Countries: Migration, Social Change, and Identification». I Peter Y. Medding. Sephardic Jewry and Mizrahi Jews, X11. Oxford University Press. s. 3–42.  DellaPergola hverken analyserer eller nevner askenasisk statistikker, men tallet ses implisitt i hans omtrentlige estimat at orientalske og sefardiske jøder utgjorde 26 % av verdens jødebefolkning i år 2000.
  18. ^ Focus on Genetic Screening Research edited by Sandra R. Pupecki P:58
  19. ^ «Summary of Recent Genetic Studies». Science Magazine. Besøkt 13. august 2013. 
  20. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 10
  21. ^ Kraus. S. (1932): Hashemot 'ashkenaz usefarad, Tarbiz 3, s. 423-435
  22. ^ a b Kriwaczek, Paul (2011): Yiddish Civilisation: The Rise and Fall of a Forgotten Nation, London, kapittel 3, fotnote 9
  23. ^ Elazar, Daniel J.: «Can Sephardic Judaism be Reconstructed?». Jerusalem Center for Public Affairs.
  24. ^ Ritter, Malcolm (2006): Study: Most Ashkenazi Jews from four women, Science & Space, USAToday

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]