Askenasiske jøder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over jøder i Europa i 1881

Askenasiske jøder (også kjent som aschkenaziske jøder, engelsk skrivemåte ashkenazi) (hebraisk אשכנזי ’Aškənazzī) er jøder som nedstammer fra middelalderens jødiske samfunn langs Rhinen i Tyskland fra Alsace til Rhinland i nord.

Navn og opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Navnet Askenasiske er avledet fra den bibelske figuren Asjkenas, den første sønnen til Gomer, og en jafetisk patriark i henhold til kapittelet «Folkeslagene på jorden» i Første Mosebok. [1] I den rabbinske litteraturen er kongedømmet til Asjkenas (hebraisk אשכנז ’Aškənaz) først assosiert med skytisk regioner, deretter og senere med slaviske Europa, [2] og fra 1000-tallet og framover, med nordlige Europa og Tyskland. [3] Jødene som levde i disse regionene assosiert med Asjkenas' kongedømme kom således til å kalle seg askenasiske jøder. [3] Senere kom jøder fra vestlige og sentrale Europa også til å kalle seg det samme ettersom de fremste sentrene for jødisk lærdom befant seg i Tyskland. Askenas er således det eldre hebraiske ordet for Tyskland, særlig området langs Rhinen hvor alemannerne bodde (sammenlign det franske navnet for Tyskland, Allemagne). «Askenasiske jøder» hadde derfor tilleggsbetydningen «tyske jøder».

De jødiske samfunn i tre byer langs Rhinen, Speyer, Worms, og Mainz, opprettet forbundet SHUM (etter de første hebraiske bokstavene av Shpira, Vermayza, og Magentza). Disse SHUM-byene er betraktet som krybben for den særskilte askenasiske kulturen og liturgien. Askenasisk jødedom skiller seg ut fra sefardisk jødedom hovedsakelig i ritualet for rosj hasjaná og jom kippúr, i uttalen av hebraisk og arameisk, i terminologibruk, i tolkningen av halakhá og i en del andre liturgiske detaljer. Mange askenasiske jøder bevegede seg etter hvert hovedsakelig østover og opprettet samfunn i områder som ikke snakket tysk, blant annet Böhmen, Ungarn, Polen, Hviterussland, Litauen, Russland, Ukraina, Romania og andre steder i Øst-Europa mellom 1000-tallet og 1800-tallet. De tok med seg et etter hvert mangfoldig jiddisch språk, et høytysk språk som benyttet det hebraiske alfabetet. Det hadde utviklet seg i middelalderen som et lingua franca blant askenasiske jøder.

Etnisitet[rediger | rediger kilde]

Selv om askenasiske jøder på 1000-tallet utgjorde kun rundt 3 prosent av verdens jødiske befolkning, utgjorde de på sitt meste i 1931 hele 92 prosent. I dag utgjør de anslagsvis 80 prosent av jødene verden over. [4] De fleste jødiske samfunn med utvidet historie i Europa er askenasiske, unntatt de som er knyttet til Middelhavsregionen. Flertallet av de jøder som utvandret fra Europa til andre kontinenter i de siste to århundrene er askenasiske, særlig fra Øst-Europa. En gjennomgang av 11 000 prøver av mitokondrisk DNA fra 67 nasjonaliteter, viste at ca. 40 prosent av dagens askenasiske jøder – rundt 3,5 millioner mennesker – nedstammer fra bare fire jødiske kvinner som dro fra Midtøsten til Italia i de to første hundreårene e.Kr. Disse fire kvinnenes genetiske signatur gjenfinnes i dag hos deres etterkommere, men er sjelden hos ikke-askenasiske jøder og nærmest fraværende hos ikke-jøder.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 10
  2. ^ Kraus. S. (1932): Hashemot 'ashkenaz usefarad, Tarbiz 3, s. 423-435
  3. ^ a b Kriwaczek, Paul (2011): Yiddish Civilisation: The Rise and Fall of a Forgotten Nation, London, kapittel 3, fotnote 9
  4. ^ Elazar, Daniel J.: «Can Sephardic Judaism be Reconstructed?». Jerusalem Center for Public Affairs.
  5. ^ Ritter, Malcolm (2006): Study: Most Ashkenazi Jews from four women, Science & Space, USAToday

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]