Voldtekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For den norske filmen fra 1971, se Voldtekt (film)

Voldtekt er en forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, vold, våpen eller medikamenter. Den som begår voldtekt trenger ikke nødvendigvis bruke fysisk eller psykisk makt, også seksuelle handlinger mot personer som sover og er bevisstløse, f.eks. ved hjelp av såkalte voldtektsdop, og personer som ikke er i stand til å motsette seg handlingen er definert som voldtekt i norsk straffelov.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Ifølge den norske straffelovens § 192 blir voldtekt definert slik:

  • det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd
  • det å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen
  • det å ved vold eller ved truende atferd få noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv.
  • grovt uaktsom voldtekt er etter bestemmelsens fjerde ledd også straffbart

Offer og reaksjon[rediger | rediger kilde]

Ofre for voldtekt kan være menn, kvinner, transpersoner, interseksuelle, voksne eller barn. Personer i alle aldre og fra alle sosiale lag er utsatt, men faktorer som ung alder, rus, kjønn og sosial status innvirker både på hvem som begår voldtekt og hvem som utsettes. Det er kjent at en del seksuell vold foregår innenfor et bilde av problemopphobning.[1] Det er ukjent om, og i hvilken grad etnisitet, påvirker utsatthet. Personer som tilhører seksuelle minoriteter (LHBTQI) er også utsatt.

Voldtekt er en sammensatt og alvorlig forbrytelse som rammer flere sider av ens personlige frihet, moral og karakter. Handlingen er en grov krenkelse av offerets menneskeverd. Voldtekt kan gi omfattende og langvarige psykiske skader, som igjen kan forårsake sykdom. Mange voldtektsofre utvikler psykiske symptomer som i offisielle diagnosesystem diagnostiseres som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De psykiske reaksjonene regnes for å være like alvorlige som reaksjoner etter naturkatastrofer, krig og tortur og bør behandles.

Andre land[rediger | rediger kilde]

I noen land praktiseres dødsstraff for voldtekt. Blant annet praktiserte enkelte stater i USA tidligere dødsstraff for denne forbrytelsen. I USA ble dessuten tidligere enhver seksuell omgang mellom svarte menn og hvite kvinner automatisk ansett som voldtekt, noe som førte til at et stort antall svarte menn ble henrettet og lynchet. En høyesterettsavgjørelse i 1977 (Coker v. Georgia) erklærte at dødsstraff for voldtekt uten drap var i strid med grunnlovens forbud mot grusomme og uvanlige straffer. En del stater beholdt imidlertid dødsstraff for voldtekt av mindreårige, blant annet delstaten Louisiana der to personer ble dømt til døden for dette (men i saken Kennedy v. Lousiana slo høyesterett fast i juni 2008 at dette også var i strid med den føderale grunnloven).

Enkelte lands lover beskytter voldtektsforbryteren mer enn offeret. Et eksempel fra Nigeria fra 2000 viser at en kvinne som fikk barn etter en voldtekt ble straffet med pisking[trenger referanse]. I Nigeria og andre land risikerer kvinner som får barn utenfor ekteskapet – om enn det er på grunn av voldtekt – å bli dømt til døden, i verste fall ved steining. I andre land kan voldtekt dessuten også være hevnaksjoner eller straff for brudd på lokale lover og tradisjoner.

Voldtekt som instrument i krig og/eller konflikt[rediger | rediger kilde]

I krig er voldtekt av kvinner og barn en kjent strategi for å lamme sivilbefolkningen, gjøre dem redde, skamfulle. Voldtekter av fiendens kvinner og barn har skjedd i svært mange kriger. Mer systematisk har det skjedd i for eksempel i Kosovo, Sudan, Bosnia og Hercegovina og Burma. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1820 (2008) har likestilt voldtekt med andre våpen i krig, dette betyr at det er mulig å bli dømt for krigsforbrytelser for bruk av seksualisert vold (dette omfatter flere voldsformer enn bare voldtekt).

Forbryter og straff[rediger | rediger kilde]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble voldtekt ofte ansett for å være et seksuelt avvik. I takt med fremveksten av kvinnebevegelsen og radikalfeministisk teori fra 1970-tallet og frem har det i større grad blitt tolket som en voldelig motivert forbrytelse som er et symptom på menns strukturelle makt over kvinner.[2] [3] En del nyere teori og forskning om seksuell vold trekker frem at selv om makt, straff og dominans er relevante for å forstå motivasjoner bak enkelte former for voldtekt (spesielt overfallsvoldtekt og voldtekt som skjer innenfor et langvarig mønster av vold i nære relasjoner) må man ha et differensiert voldtektsbegrep som fanger opp at overgripere er en sammensatt gruppe som har ulike motivasjoner for å begå hendelsen. Ønske om seksuell erobring og erfaring eller status i guttemiljøer som er sterkt seksuelt kompetitive kan for eksempel forklare festvoldtekter og gruppevoldtekter.[4]

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress ga i 2013 ut en rapport om mannlige overgripere i norsk kontekst. Her går det fram at de fleste som begår voldtekt er menn, og at de fleste også kjenner ofrene sine. Avhengig av type voldtekt, har dømte voldtektsmenn også visse karakteristika: De er ofte dømt for tidligere kriminelle forhold, de har ofte opplevd vold, overgrep og/eller omsorgssvikt i oppveksten, de lever ofte liv med ekstra belastninger som rusproblemer eller dårlig tilknytning til arbeidslivet og de har ofte dårlig psykisk helse. Imidlertid presiserer rapporten at det er problemer med å bruke forskning på dømte voldtektsmenn som grunnlag for å si noe om overgripere generelt.[5]

Noe internasjonal forskning peker i retning av at grenseoverskridende seksuelle handlinger begått av kvinner, også voldtekt, blir sterkt underrapportert, og at handlinger definert som voldtekt i en del land kanskje begås like ofte av kvinner som av menn [6]. Dette vil i stor grad avhenge av hvordan voldtekt er definert i det enkelte lands lovgivning. Det gir sjelden mening å bruke sammenligning på tvers av land da definisjonene varierer fra sted til sted. I en studie utført av Denise A. Hines trekkes det fram at generelle motsetningsforhold mellom kvinner og menn på gruppenivå ser ut til å føre til økt forekomst av voldtekt.[7]

I Norge er straffen for voldtekt fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 3 år dersom den seksuelle omgang var samleie, eller om den skyldige har fremkalt en tilstand av bevisstløshet eller på andre måter gjort offeret ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang. Dersom det ikke er skjerpende eller formildende omstendigheter (jf. Straffeloven §§77-78) skal normalstraffen ligge på 4 år. For unge lovbrytere med bedre muligheter for rehabilitering idømmes oftere betingede straffer eller samfunnsstraffer.

Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom voldtekten er begått av flere i fellesskap, om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, om den skyldige tidligere er straffet for voldtekt eller seksuell omgang med barn under 14 år, eller om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse.

Høyesterett har slått fast at straffenivået for grov uaktsom voldtekt skal ligge markant lavere enn for forsettlig voldtekt.[8] Strafferammen for grov uaktsom voldtekt er 6 år.

Fra sommeren 2011 har Høyesterett satt normen for oppreisningserstatning til fornærmede til 150.000 kroner ved samleie.

Straff i tidligere tider[rediger | rediger kilde]

Norge har lange tradisjoner for strenge straffer for voldtekt. I følge Magnus Lagabøtes landslov var voldtekt såkalt «ubotamål». I følge Mannhelgebolken, kapittel 4 og også kapittel 5, kunne retten, om den ønsket det, dømme en voldteksmann til døden. Disse lovbestemmelsene var delvis i kraft helt frem til 1582 da det ble mulig for en gjerningsmann å slippe fra det med livet ved å inngå ekteskap. Dette forutsatte imidlertid at såvel kvinnen som hennes foresatte samtykket. Om de ikke gjorde det, måtte voldtektsforbryteren gi den krenkede parten erstatning i form av penger og gods for tapt ære. Ved annen gangs voldtekt måtte mannen bøte med livet.Voldtekt i ekteskapet var imidlertid ikke straffbart, og ble først kriminalisert med ny straffelov i 1902. Den første høyesterettsdommen for ekteskapsvoldtekt falt i 1974.[4] Denne norske, 450 år gamle lovbestemmelsen har en parallell i dagens lovforståelse i bl.a Afghanistan.[9] hvor en kvinne ble benådet etter en dom på 12 års fengsel for utroskap etter å ha blitt voldtatt, fordi hun har gått med på å gifte seg med voldtektsmannen.

Falske anklager[rediger | rediger kilde]

Forskningen som er utført for å kartlegge andelen falske voldtektsanklager er sprikende, og ingen undersøkelser er gjennomført i Norge. I 2013 publiserte Storbritannias påtalemyndighet en rapport om temaet hvor de fant at i perioden januar 2011 – mai 2012 var antallet retterganger for voldtekt 5651. Antallet retterganger for falske voldtektsanklager i den samme perioden var 35.[10] I 2010 publiserte en amerikansk forskergruppe en artikkel som gjennomgikk tidligere forskning om emnet og studerte alle voldtektssaker ved et større amerikansk universitet i en tiårsperiode. De fant at 5,9 % av sakene skyldtes falske anklager, og konkluderte ut i fra dette materialet at andelen falske anklager i voldtektssaker kan anslås til å ligge et sted mellom 2 og 10 %.[11]

Fakta om voldtekt i Norge[rediger | rediger kilde]

Omfang og ofre[rediger | rediger kilde]

Den første nasjonalt omfangsundersøkelsen av et representativt utvalg av menn og kvinner i den norske befolkningen ble gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og ble publisert i 2014. Studien slår følgende fast:

Forekomsten av voldtekt noen gang i løpet av livet var 9,4 % hos kvinner og 1,1 % hos menn. Studien omfatter bare straffelovens §192a om seksuell omgang ved hjelp av vold og trusler. De såkalte bevisstløshetsvoldtektene er ikke inkludert i tallene. Halvparten (49 %) av kvinnene som rapporterte voldtekt hadde opplevd voldtekt før fylte 18 år. Det var ingen indikasjoner på at voldtekt mot unge kvinner har gått ned over tid. Like mange yngre som eldre kvinner rapporterte voldtekt før fylte 18 år. Av de kvinnene som opplevde voldtekt var mange (44 %) redd for å bli alvorlig skadet eller drept, og mange fikk fysiske skader (29 %). Få kvinner utsatt for voldtekt var til medisinsk undersøkelse eller behandling den første tiden etterpå (11 %). Nesten en tredjedel (29 %) hadde aldri fortalt om voldtekten til noen andre. Av de kvinnelige respondentene opplevde 2% at deres overgripere ble straffeforfulgt. Cirka 25% av respondentene hadde blitt utsatt for grove og mindre grove seksuelle overgrep i bevisstløs tilstand.[12]

Av de 24 mennene som rapporterte at de hadde vært voldtatt, var det fire (16,7 %) som hadde anmeldt. I ytterligere en sak ble forholdet anmeldt av noen andre. Fire av de fem kjente voldtektssakene ble etterforsket. I motsetning til for kvinnene ser det altså ut til at neste alle voldtektene med menn som ofre som politiet kjente til var blitt etterforsket. To av voldtektene kom for retten, og i begge sakene ble overgriper dømt. En mann hadde mottatt erstatning fra den som begikk overgrepet, men ingen av mennene hadde søkt eller fått voldsoffererstatning. Ingen av anmeldelsene gjaldt voldtekt i nære relasjoner.[12] Det er grunn til å tro at voldtekt og seksuelle overgrep mot menn, spesielt de som begås av kvinner, er sterkt underrapportert. Det er forbundet med stor skam for menn å bli utsatt for dette, og mange opplever at hendelsen påvirker hele deres maskuline selvfølelse. Det er en myte at voldtekt av menn, også når de begås av kvinner, ikke påvirker ofrene svært negativt. [13] [14]

Voldtektsutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen, legger til grunn at det begås mellom åtte tusen og seksten tusen voldtekter og voldtektsforsøk i Norge årlig. Utvalget regner dette som et konservativt anslag.[15] Svenske undersøkelser viser liknende mørketall. Mørketallene gjelder særlig overgrep som skjer i nære relasjoner.[16] Flesteparten av ofrene for voldtekt blir voldtatt av noen de kjenner.[17][18] [19]

Overgripere[rediger | rediger kilde]

Såkalte overfallsvoldtekter er en type voldtekter hvor offer og gjerningsmann normalt ikke kjenner hverandre. En del siktede gjerningsmenn i saker om overfallsvoldtekt er ikke etnisk norske. Flere forblir imidlertid ukjent for politiet, og deres etnisitet kjennes ikke. Det er umulig å konkludere noe generelt om etnisk overgriperprofil i voldtektssaker basert på anmeldelsesdata i et enkelt politidistrikt, da det statistiske grunnlaget ikke er representativt for befolkningen som helhet. Ifølge tilgjengelig kriminalstatistikk, blant annet fra SSB, synker betydningen av etnisitet kraftig når man kontrollerer for levekårsfaktorer som alder, kjønn, utdanning og sysselsetting.[20] [21] Etter et stort antall overfallsvoldtekter i Oslo i 2011 (51 tom. oktober)[22], innkalte regjeringen til pressekonferanse 4. november.[23] 14. november 2011 publiserte vg.no en oversikt som viste at det totalt var anmeldt 116 overfallsvoldtekter i Norge så langt i 2011.[24]

I alt ble 3.800 seksuallovbrudd anmeldt i 2007.[25] Det blir anmeldt langt flere voldtekter enn før, noe som til dels kan forklares med at voldtektsdefinisjonen har endret seg over tid. De nær 950 registrerte tilfellene i 2007 er nesten tretten prosent flere enn i 2006. De seneste fem årene har tallet på anmeldte voldtekter steget.

Straffesaksbehandling[rediger | rediger kilde]

Politiet henlegger åtte av ti anmeldelser, og cirka hver fjerde sak ender med frifinnelse i retten.[26] Det anslås at ca. nitti prosent av voldtektene ikke blir anmeldt til politiet [27] og at to av tre ofre aldri oppsøker hjelp.[12]

Kriminalstatistikk 1999 - 2011[rediger | rediger kilde]

Anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk 1999-2011[rediger | rediger kilde]

Tabell over antall anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk i Norge i perioden 1993-2011 [28]

Type hovedlovbrudd 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Voldtekt 427 512 581 628 706 739 798 840 945 944 998 938 1 075
Voldtektsforsøk 83 119 95 106 107 97 106 134 116 118 117 106 138

Antall straffereaksjoner for voldtekt og voldtektsforsøk 1999-2010[rediger | rediger kilde]

Tabell over antall straffereaksjoner for voldtekt og voldtektsforsøk i Norge i perioden 1993-2010 [29]. Tabellen viser hvor mange straffereaksjoner som kom som en følge av anmeldelse for voldtekt og forsøk på voldtekt. En straffereaksjon kan komme som følge av flere anmeldelser og rettssaken går regelmessig ikke samme år som forholdet ble anmeldt. Tabellen er derfor ikke direkte sammenlignbar med tabellen over anmeldelser. Sett i sammenheng med tabellen over anmeldelser viser tabellen over straffereaksjoner at det er en forholdsvis liten andel av anmeldelsene som fører til en straffereaksjon.

Type hovedlovbrudd 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Voldtekt 31 25 41 52 86 49 77 82 87 97 78 129  ?
Voldtektsforsøk 2 5 6 4 4 6 2 3 6 7 4 6  ?

Resultater av anmeldelser for seksualforbrytelser fra henleggelse til domfellelse[rediger | rediger kilde]

Tabell over resultat av anmeldelser for seksualkriminalitet. Anmeldelsene ble registrert i 1997. Dette er den nyeste statistikken som viser hva som skjer med de anmeldelsene som ikke fører frem til domfellelse og hvor stor andel i et gitt år som fører frem til domfellelse. Tabellen viser seksualforbrytelser. Det finnes ikke en tilsvarende statistikk over hva som skjer med alle voldtektsanmeldelsene. Antall domfellelser viser ikke hvor mange personer som blir domfelt fordi en person kan være anmeldt for flere forhold.

Lovbrudds- gruppe: Seksual- kriminalitet I alt Ikke straffbart forhold Henlagt, manglende opplysning om gjernings- person Henlagt, manglende bevis Andre uoppklarte Henlagt, siktede ikke strafferettslig ansvarlig Påtale- unnlatelse eller trukket Avgjort i konfliktråd Forelegg Tiltale Avgjort i domstol, dømt Avgjort i domstol, frifunnet Andre oppklarte Overført annet politi- distrikt Ukjent
Antall anmeldelser 3687 295 513 1032 152 99 45 2 243 646 552 94 303 22 335
Prosentandel av antall anmeldelser 100% 8,0 % 13,9 % 28,0 % 4,1 % 2,7 % 1,2 % 0,1 % 6,6 % 17,5 % 15,0 % 2,5 % 8,2 % 0,6 % 9,1 %

Tabellen viser seksualkriminalitet anmeldt 1997, fordelt på avgjørelse (per 1.1.2002).[30]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bergen, Raquel Kennedy (1996). Wife Rape: Understanding the Responses of Survivors and Service Providers. Newbury, CA: Sage Publications
  • Bitsch, Anne & Kruse, Anja Emilie (2012). Bak lukkede dører. En bok om voldtekt. Oslo:Cappelen Damm.
  • Bowker, Lee (1998). Masculinities and Violence. Thousand Oaks: Sage
  • Groth, Nicolas (1979). Men Who Rape. The Psychology of the Offender. New York: Plenum Press
  • Isdal, Per (2000): Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget
  • Jeffner, Stina (1997): Liksom våldtäkt, typ: om ungdomars förståelse av våldtäkt. PhD avhandling, Uppsala universitet
  • KRIPOS (2015): Voldtektssituasjonen 2014. Oslo: Voldtektsgruppa
  • Kwarnmark, Elisabeth & Tidefors, Inga (1999): Förövarpsykologi : om våldtäkt, incest och pedofili. Stockholm: Förlaget natur och kultur
  • Pape, Hilde & Stefansen, Kari (2004): Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Råkil, Marius (red.) (2002): Menns vold mot kvinner - behandlingserfaringer og kunnskapsstatus. Oslo: Universitetsforlaget
  • Svendby, Rannveig (2011): Fra de stummes leir. Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner. Masteroppgave i sosialantropologi, Universitetet i Oslo
  • Preben Z. Møller (2013). Kampen om voldtekt : ekte voldtektsmenn og hvem som helst. Oslo: Dreyer forlag ISBN 978-82-8265-065-6

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pape, Hilde & Stefansen, Kari, red. (2004). «Den skjulte volden. En undersøkelse av Oslo-befolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep». Rapport 1/2004 (Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress). 
  2. ^ Brownmiller, Susan (1975). Against Our Will: Men, Women and Rape. New York: Simon & Schuster. 
  3. ^ Lykkjen, Asta Magni (1976). Voldtekt. En bok om kvinneundertrykking. Oslo: Pax forlag. 
  4. ^ a b Bitsch, Anne; Kruse, Anja Emilie (2012). «Kapittel 3». Bak lukkede dører. En bok om voldtekt. Cappelen Damm. 
  5. ^ Anja Emilie Kruse, John-Filip Strandmoen og Kristin Skjørten. Menn som har begått voldtekt - en kunnskapsstatus (.pdf). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Oslo: 2013. Aksessdato: 2013-06-03.
  6. ^ [mangler referanse]
  7. ^ Denise A. Hines. «Predictors of Sexual Coercion Against Women and Men: A Multilevel, Multinational Study of University Students». (pdf) Archives of Sexual Behavior. (2007) 36:403-422. Aksessdato: 2013-06-03.
  8. ^ Høyesterettsdom om grovt uaktsom voldtekt omtalt i Rettstidende 2004 s.1553, tilgjengelig fra lovdata.no
  9. ^ Afghansk kvinne fengslet etter voldtekt – slipper ut hvis hun gifter seg med voldtektsmannen, besøkt 13.. desember 2011
  10. ^ Allison Levitt (mars 2013). «CHARGING PERVERTING THE COURSE OF JUSTICE AND WASTING POLICE TIME IN CASES INVOLVING ALLEGEDLY FALSE RAPE AND DOMESTIC VIOLENCE ALLEGATIONS». The Crown Prosecution Service. Besøkt 26. februar 2014.  PDF-fil
  11. ^ David Lisak, Lori Gardinier, Sara C. Nicksa og Ashley M. Cote (desember 2010). «False Allegations of Sexual Assualt: An Analysis of Ten Years of Reported Cases». Violence Against Women vol. 16, No. 12/ Sage Journals. Besøkt 26. februar 2014. 
  12. ^ a b c Thoresen, Siri; Hjemdal, Ole Kristian (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 
  13. ^ Bitsch, Anne; Kruse, Anja Emilie (2012). «Kapittel 2». Bak lukkede dører. En bok om voldtekt. Oslo: Cappelen Damm. 
  14. ^ Svendby, Rannveig (2011). Fra de stummes leir. Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner. Masteroppgave. Oslo: Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo. 
  15. ^ Fra ord til handling (NOU 2008:4), kapittel 6.2.4
  16. ^ Våldtäkt mot personer 15 år eller äldre s 25, Brottsförebyggande rådet: Rapport 2008:13
  17. ^ Fra ord til handling (NOU 2008:4), kapittel 6.2.5
  18. ^ Den skjulte volden s 100, Pape og Stefansen, 2004
  19. ^ Hjemmen, Arne, Dalgard, Odd Steffen & Graff-Iversen, Sidsel (2002). «Volden som rammer kvinner og volden som rammer menn – to ulike verdener? Resultater fra anonym spørreundersøkelse blant 40-42-åringer i 1990-1994 i Akershus og Buskerud». Norsk Epidemiologi 2002; 12 (3), s. 275-280. 
  20. ^ Bitsch, Anne; Kruse, Anja Emilie (2012). «Kapittel 5». Bak lukkede dører. En bok om voldtekt. Oslo: Cappelen Damm. 
  21. ^ Skarðhamar, Torbjørn; Thorsen, Lotte R.; Henriksen, Kristin (2011). [www.ssb.no/emner/03/05/rapp_201121/rapp_201121.pdf. Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning. Rapporter 21/2011.] Sjekk |url=-verdien (hjelp). Oslo: Statistisk sentralbyrå (SSB). 
  22. ^ Oslopolitiet sier bølgen av overfallsvoldtekter er krevende, besøkt 13. desember 2011
  23. ^ Overfallsvoldtektene i Oslo, besøkt 13. desember 2011
  24. ^ Voldtektsnorge utenfor hovedstaden: 63 anmeldte overfallsvoldtekter - to tatt, besøkt 13. desember 2011
  25. ^ ssb.no: Anmeldte lovbrudd
  26. ^ Soknes, Bjørn (2007). En undersøkelse av kvaliteten på påtalevedtak i voldtektssaker som har endt med frifinnelse m.v. Oslo: Riksadvokaten. 
  27. ^ Fra ord til handling (NOU 2008:4), kapittel 6.3.2
  28. ^ SSB statistikk. Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1993-2011 [1]
  29. ^ SSB statistikk. Straffereaksjoner, etter type hovedlovbrudd. 1999-2010 [2]
  30. ^ SSB statistikk fra straffesakskjeden. Lovbrudd anmeldt 1997, etter lovbruddsgruppe og avgjørelse (per 1.1.2002).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rape – bilder, video eller lyd