Kollektivfelt
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Kollektivfelt er et eget kjørefelt på en vei som er reservert for kollektivtransport for å sikre framkommeligheten til blant annet buss og sporvei.
Bruk av kollektivfelt
[rediger | rediger kilde]Hovedregelen i Norge er at busser og drosjer kan kjøre i kollektivfeltene. I tillegg kan elektrisk eller hydrogendrevne motorvogner, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, tohjuls moped, sykkel og uniformert utrykningskjøretøy benytte slike felt i Norge. De fleste kollektivfelt er derfor skiltet kollektivfelt for buss og drosje, men noen er skiltet kollektivfelt for buss og her har ikke fossile-drosjer adgang til å benytte feltet. De øvrige kjøretøyene kan imidlertid benytte også kollektivfelt for buss.[1] Enkelte kollektivfelt er rene bussfelt der ingen andre kjøretøy enn busser har adgang. I slike felt kan det være lagt inn en bussluse for å hindre at annen trafikk benytter kjørefeltet. Enkelte steder er det etablert sambruksfelt. Slike felt kan benyttes av alle kjøretøy som kan benytte kollektivfelt for buss og drosje, i tillegg har fossil-motorvogn lov å kjøre i slike felt så lenge de oppfyller minimumskravet på antall personer i kjøretøyet som er angitt på skiltet.[1]
I Norge ble det fra 1. januar 2009 ikke lenger tillat for minibusser (buss med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til sjåfør) å kjøre i kollektivfelt. Unntak gjelder for minibusser i løyvepliktig yrkestransport og for minibusser som frakter minst sju personer i tillegg til sjåføren som fortsatt kan bruke kollektivfeltene. I tillegg fikk heller ikke tre- og firehjuls motorsykkel/moped lengre lov til å benytte kollektivfelt.[1] Tiltaket ble gjennomført for å sikre at kollektivtransporten prioriteres.[2] Fra 2008[3] til 2024 var det lov for elbil å kjøre i kollektivfeltene i Oslo og Akershus.[4]
I Norge er det generelt lov med sykling i kollektivfelt,[5] hvilket sikrer god fremkommelighet for sykler.[6][7] I 2020 dømte høyesterett et tilfelle av sykling i kollektivfelt som ulovlig. Dommen sier ikke at sykling i kollektivfelt i seg selv er ulovlig, men la vekt på at det ifølge lovverket må gjøres på en måte som tar hensyn til trafikken.[8][9][10]
Trafikklys
[rediger | rediger kilde]Kollektivfelt har egne trafikklys. I Norge består disse av hvite signaler, der «S» betyr stopp, «–» representerer fargen gult på et vanlig trafikklys og «|» eller en pil mot høyre eller venstre representerer fargen grønn.
Skiltgalleri
[rediger | rediger kilde]-
Norsk skilt for å markere start på kollektivfelt for buss og drosje. -
Norsk skilt for å markere slutt på kollektivfelt for buss og drosje. -
Norsk skilt for å markere start på kollektivfelt for buss. -
Norsk skilt for å markere slutt på kollektivfelt for buss. -
Norsk skilt for å markere start på sambruksfelt. -
Norsk skilt for å markere slutt på sambruksfelt. -
Norsk underskilt til annen skilting for å prioritere kollektivtrafikk.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Kollektivfelt». Statens vegvesen. Arkivert fra originalen 3. juni 2013. Besøkt 29. juni 2013.
- ^ Frå 1. januar 2009: Betre plass for buss og drosje i kollektivfelt Samferdselsdepartementet, 8. februar 2008
- ^ Samferdselsdepartementet (29. februar 2008). «FOR 1986-03-21 nr 747: Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler).». Lovdata. s. § 5 nr. 2. Besøkt 9. september 2008. «Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, (...) eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.»
- ^ Uleberg, Ingrid (14. november 2024). «Forslag om å la elbilene bruke kollektivfeltet blir stemt ned på Stortinget». NRK.
- ^ «Trafikkregler for syklister». Statens vegvesen. 23. desember 2021. Besøkt 19. mai 2024.
- ^ Rett24. «Sykling i kollektivfelt – etter Grøneng-dommen». Rett24 (på norsk). Besøkt 19. mai 2024.
- ^ «Sykling i kollektivfelt - en brukbar løsning?». Transportøkonomisk institutt (på norsk). 4. desember 2012. Besøkt 19. mai 2024.
- ^ Didriksen, Nina (4. september 2020). «Ble dømt for å ha syklet i kollektivfeltet – Høyesterett forkastet anken». NRK. Besøkt 19. mai 2024.
- ^ «Sykling i kollektivfelt på Mosseveien var brudd på veitrafikkloven».
- ^ Rogstad, Elise Vevang (4. september 2020). «Høyesterett med dom om sykling i kollektivfelt». Hjort. Besøkt 19. mai 2024.
