Helgheim kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 61°33′38,340″N 6°24′0,80280″Ø

Helgheim kirke
Helgheim kyrkje5.jpg
Område Jølster
Bispedømme Bjørgvin bispedømme
Byggeår 1877
EndringerNoen vinduer fjernet i 1952. Samtidig søylene kledd med plater og malt og kirken fikk lysere fargen innvendig.
Arkitektur
Periode Klassisk 1800-tallskirke
Arkitekt Jacob Wilhelm Nordan
ByggematerialeTre
Kirkerommet
PrekestolFra 1877. En eldre prekestol fra 1666 står nå på Bergen Museum
AlterAltertavle fra 1877. En eldre altertavle ble i 1904 flyttet til Bergen Museum
Plasser500
Beliggenhet

Helgheim kirke
61°33′39″N 6°24′0″E
Helgheim kirke på Commons

Helgheim kirke (Helgheim kyrkje) er en langkirke fra 1877 i Jølster i Sogn og Fjordane. Kirken er i tre og har 500 plasser. Den ble vigslet av biskop Peter H.G. Birkeland 28. november 1877.

På 1870-tallet økte folketallet i bygden, og man hadde bruk for en større kirke. Man rev derfor den eksisterende kirken og bygde dagens kirke. Byggmester var Ole Vanberg, som hadde ansvar for mange kirker i fylket, og som samme år også bygde Vik kirke. Den nye kirken ble bygd på omtrent samme plass som den forrige kirken og ble bygget som en vanlig 1800-tallskirke. Tårnet er bygd inn i vestveggen. Kirkerommet har flere søyler som holder oppe galleri og tak og den har fire store, spissede vinduer på hver av langsidene. I 1952 ble kirken pusset opp og fikk noe lysere farger innvendig.

Altertavlen er fra 1877 og ble laget til den nye kirken. Den har et lokalt motiv og viser en gravhaug med et steinkors på med lokale fjell i bakgrunnen. Over dette hovedbildet er det et mindre bilde av Jesus på korset. Prekestolen og døpefonten ble også laget nytt til den nye kirken, mens to eldre kirkeklokker ble overflyttet. Senere har man også fått enda en kirkeklokke.

Fra den tidligere kirken har man på Bergen Museum prekestolen og altertavlen. Altertavlen ble flyttet til museet i 1904. Den har malte treskulpturer i barokk stil. Disse viser Jesus, Maria og Johannes. Figurene er ikke av høy kvalitet, mens resten av tavlen derimot er av høy kvalitet. Selve tavlen ble laget i 1677, mens malingen ble gjort i 1681. Prekestolen har himling og er laget i samme stil. Den er nå i dårlig stand.

Tidligere kirker[rediger | rediger kilde]

I et brev fra biskopen i Bjørgvin leser man om en kirke på Helgheim i 1322. Dette kan være den samme kirken som stod der på begynnelsen av 1600-tallet, men mest sannsynlig var dette en eldre kirke. I 1830 blir det i et skriv snakket om en kirke på Helgheim. Denne skal være rundt 200 år gammel og være i dårlig stand.

Sannsynlig ble det bygd en kirke på 1630-tallet. Dette skal ha vært en tømmerkirke, og man har kilder som sier at det ble bygd et våpenhus i 1636, som ble gjenoppbygd i 1659. Da hadde også tårnet blitt revet og bygd på nytt. En synfaring i 1686 forteller om en velholdt kirke. Da man fikk foreskrifter om størrelsen på kirkene i forholdt til folketall valgte man å rive denne kirken for å bygge ny, og den siste gudstjenesten i denne kirken ble avholdt 28. februar 1876.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aaraas,Margrethe Henden; Djupedal, Torkjell; Vengen, Sigurd; Forsund, Finn Borgen, På kyrkjeferd i Sogn og Fjordande – 1. Norfjord og Sunnfjord, Selja Forlag, Førde, 2000. ISBN 82-91722-13-7 Side 238-241.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]