Midtdeler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Midtdeler med betongblokker.

Midtdeler er et fysisk skille mellom motgående kjøreretninger på veier, tidligere gjerne kalt «midtrabatt».[1][2] Formålet med midtdeleren å skille kjøreretningene for å redusere front-mot-front-ulykker. I Norge bygges midtdelere på nasjonale hovedveier og øvrige hovedveier der årsdøgntrafikken overstiger 6000 kjøretøy.[3] Disse veiene kalles møtefrie veier. Det finnes ulike typer midtdelere med ulike effekter.[4]

Typer midtdelere[rediger | rediger kilde]

Midtdeler med beplantet gressplen.
  • Rekkverk – et gjerde som skiller kjøreretningene.
  • Forsterket midtoppmerking – vanlig vegoppmerking i midtlinjen kombinert med rumlefelt.
  • Betong eller stein – oppdeling av veibanen med betongblokker.
  • Gressvoll – en kunstig forhøyning av jord.
  • Grøft – en renne gravd i bakken.
  • Plantet eller uplantet gressplen – jordstykke med gress, planter, trær og lignende.

I Norge ble midtdelere opprinnelig utformet som gressvoll eller grøft. Etter år 2000 har rekkverk og betongelementer blitt mer vanlig.

Effekt[rediger | rediger kilde]

Midtdeler mellom kjøreretningene har vist seg å redusere antall møteulykker, der skadene er alvorlige. Videre viser midtdeleren seg å ha høyest effekt på veier uten avkjørselsregulering (uten plankryss eller avkjørsel). I veikryss er det ingen reduksjon i antall ulykker, men samtidig viser det seg å ha en bedre effekt med smal midtdeler. Effekten er vurdert ut fra ulykkesstatistikk, på veier med og uten midtdeler.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Midtdeler i Bokmålsordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 20. mai 2018. 
  2. ^ «Midtdeler – Språkrådets termwiki». termwiki.sprakradet.no. Besøkt 20. mai 2018. 
  3. ^ «Veg- og gateutforming – normal». Vegdirektoratet. 2014. s. 47. Arkivert fra originalen 21. mai 2018. Besøkt 20. mai 2018. 
  4. ^ a b «1.21 Midtdelere -Trafikksikkerhetshåndboken». tsh.toi.no. Besøkt 20. mai 2018.