Mandalselva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mandalselva
Mandalselva
Mandalselva sett fra elvas utløp ved Piren ved Sjøsanden i Mandal
LandNorge Norge
FylkerAust-Agder, Vest-Agder
KommunerBygland, Åseral, Audnedal, Marnardal, Mandal
Lengde totalt137,3 km [1]
Nedbørfelt1 816,45 km² [1]
Middelvannføring83,97 /s [1]
StartØrevatn
  – Høyde260-257 moh.
  – Koord.58°33′04″N 7°23′34″Ø
Fjerneste kildeTjern ved Bukkehallene, Valle
  – Høyde910 moh.
  – Koord.58°58′39″N 7°12′33″Ø
  – VannstrengBekker uten navn–Monn–Ørevatn–Mandalselva
MunningMandal
  – Koord.58°01′12″N 7°27′22″ØKoordinater: 58°01′12″N 7°27′22″Ø
SideelverLogna, Skjerka, Kosåni, Logåna, Røyselandsbekken

For elva i Telemark, se Mandalselvi.
Mandalselva ved Buøy, i bakgrunnen til venstre Mandal Castings industrilokaler.

Mandalselva er ei elv i Vest-Agder og Aust-Agder. Den har sine kilder i fjellene mellom Ose i Setesdal og Øvre Sirdal. Selve Mandalselva har utspring fra Ørevatn (260 moh.) og renner mot sør gjennom kommunene Åseral, Audnedal, Marnardal og Mandal, til den munner ut i Skagerrak ved Mandal. Mandalsvassdraget er 115 kilometer langt, men 137 kilometer regnet med den lengste tilførselselva Logna.. De største tilløpselvene er Monn, Logna, Skjerka, Kosåni, Logåna og Røyselandsbekken. Skjerka, Monn og Logna renner alle ut i vannet Øre i Åseral.

Nedbørfeltet er 1 816 km² stort. Middelvannføringen i elva er 84 m³/s. I flomperiodene vår og høst kan vannføringen være langt større. Høyeste vannføring i nyere tid ble målt i oktober 1987, da det gikk ca. 675 m³/s forbi målestasjonen på Kjølemo i Holum.[2] Som med de fleste lavlandselver i Agder, er vannføringen minst om sommeren og størst om høsten og vinteren. Høstregn og snøsmelting er viktigste flomfaktorer.

Natur og geologi[rediger | rediger kilde]

Nedbørfeltet er dominert av småkupert skogsterreng med barskog. I øst overtar nedbørfeltet til Otra og i vest elva Audna.

Elveløpet går i nedslitt, mer enn 1 milliard år gammelt grunnfjell som tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose i den sistnevnte.[3] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[4]

Bruk av vassdraget[rediger | rediger kilde]

Kraftutbygging i vassdraget i større målestokk startet i 1930. Det er i alt 11 kraftverk i vassdraget hvorav seks større – Logna (19 MW, 105 GWh), Smeland (23 MW, 119 GWh), Skjerka (177 MW, 612 GWh), Håverstad (47 MW, 282 GWh), Bjelland (52 MW, 312 GWh) og Laudal (26 MW, 146 GWh) – og fem mindre: Lognavann kraftverk, Høylandsfoss (7,5 MW, 77,8 GWh), Færåsen (1,43 MW, 5,7 GWh), Kvinesdal (1,3 MW, 5,7 GWh) og Tryland (5,5 MW, 25 GWh). Det er i alt bygd ut nærmere 370 MW effekt med en normal årsproduksjon på 1 700 GWh.

Nasjonalt laksevassdrag[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige laksestammen er utryddet som følge av forsuring. Men utstrakt kalking har ført til et bedre miljø i elva, og en ny laksebestand er blitt etablert.

Laks og sjø-ørret kan gå helt opp til Kavfossen nord for Bjelland, en strekning på om lag 48 km. Laks kan også vandre et stykke opp i Kosåni.

Det ble fanget 11,9 tonn laks og 675 kg sjøørret i Mandalselva i 2006. Dette er ny fangstrekord i moderne tid. Største laks var på 13,9 kg. Elva ble det 6. beste laksevassdraget i Norge i 2006 og har med dette vist en fantastisk utvikling etter at kalkingen startet i 1997.[5]

Også en annen rekord er satt i denne elva. Den største bekkerøya tatt på sporstfiskeredskap veide 2,268 kg og ble tatt her 19. august 2001.[6] Bekkerøya er imidlertid ansett som fremmed i norsk fauna, og står på den norske svartelista.

15. desember 2006 besluttet miljøvernminister Helen Bjørnøy å gi Mandalselva status som nasjonalt laksevassdrag. Det betyr bl.a. at vassdraget får et spesielt vern mot inngrep. I vedtaket er det også inkludert å gjøre havområdet utenfor Mandal til nasjonal laksefjord. Av hensyn til villaksen vil det bli forbud mot å etablere oppdrettsanlegg i Mannefjorden, som er havområdet mellom Søgne og Lindesnes kommune.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
  2. ^ NVE: Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Mandalselva (022.Z) Arkivert 12. juli 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  4. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  5. ^ Statistisk sentralbyrå
  6. ^ Villmarksliv, norske sportsfiskerekorder