Norske Kvinners Sanitetsforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske Kvinners Sanitetsforening
Stiftet 26. februar 1896
Hovedkontor Munthesgate 33
0260 Oslo
Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard
Lokale ledd 1324
Medlemmer 52 000
Nettside www.sanitetskvinnene.no

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon, som bedriver humanitært arbeide, primært i Norge. Organisasjonen eier og driver en rekke sykehjem, pleiehjem og institusjoner for personer som behøver hjelp og pleie. NKS ble etablert etter initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening av Fredrikke Marie Qvam (med støtte fra Gina Krog og Randi Blehr) 26. februar 1896 i Kristiania. Qvam var formann frem til 1933. Hovedmålet var å forestå utdanning av sykepleiere og bidrag til Hærens sanitet, i tilfelle arbeidet med unionsoppløsningen skulle lede til krigshandling.

Innhold

[rediger] Tuberkulose og førstehjelp

I løpet av 1800-tallet hadde ca. 290 000 nordmenn dødd som følge av tuberkulose, og var en viktig motiverende faktor for etableringen av NKS. NKS engasjerte seg i smittevern på mange fronter, fremst ved hygienestyrkende tiltak. Den var for eksempel i 1890-årene en pådriver for at Statskirken skulle gå bort fra utdelingen av altervinen ved at alle drakk av felleskalker, og engasjerte seg i innføringen av bruk av særkalker og anskaffelsen av slike.

Lokale sanitetsforeninger og etablering av var viktige kampsaker som tok over da krigen uteble. Vedtaket av Tuberkuloseloven (1900), det første tuberkulosehjem (1903) og den foreløbige utryddelse (1947) var viktige for organisasjonen.

Etableringen av en midt-norsk sykepleierutdanning (Trondheim, 1919) var deres verk. Under den Andre verdenskrig avholdt de utallige førstehjelpskurs, samlet inn og delte ut matpakker, etablerte 159 lasarett og førstehjelpsstasjoner med rundt to tusen senger.

[rediger] Helsestasjoner

I 1914 opprettet Norske Kvinners Sanitetsforening "kontrollstasjon for mor og barn", som ble forløperen til helsestasjonene. Nå drives helsestasjonene av kommunene. Da kommunen overtok driften av helsestasjonene i 1974 drev sanitetsforeningen ca 650 helsestasjoner.

[rediger] Sykehusdrift

Sanitetsforeningene har drevet flere sykehus. I dag eier og driver de Revmatismesykehuset på Lillehammer og i Haugesund.

[rediger] Medisinsk kvinneforskning

Etter krigen har de vært pådrivere i kampen mot kreft, revmatisme, osteoporose og senil demens.

To fond for kvinnemedisinsk forskning ble etablert i 1996. Med SOS Barnebyer startet de fosterhjem for opptil 100 barn i Kandalaksha sør for Murmansk (2001).

[rediger] Dagens organisasjon

I 2007 har organisasjonen 1400 lokalforeninger og underavdelinger med 60 000 medlemmer. Alt arbeide foregår fremdeles på frivillig basis, bortsett fra en fast stab, sekretariat, på omtrent tyve ansatte.

Landsmøtet er organisasjonens høyeste myndighet. Fra og med 2005 avholdes landsmøte hvert andre år; (Oslo 2007, Bergen 2005 Hell i 2002, i Bergen 2005). Mellom disse møtene er det Hovedstyret som rår; her sitter sentralstyret og fylkeslederne. Sølvi Lundgaard er organisasjonsleder, etter at hun i 2003 overtok etter Anniken Fischer.

De lokale foreningene utfører et stort spekter av aktiviteter. Flere foreninger har drevet lokal ambulansetjeneste. Flere sykehjem drives av sanitetsforeninger. Et stort antall eldreboliger eies og leies ut av lokale sanitetsforeninger. Foreningene har arrangert informasjonsmøter om osteoporose, hjerte- karsykdommer, demens og mange andre temaer. Ved behov for medisinsk undervisning av lokalbefolkningen er sanitetsforeningene solide arrangører i forhold til å skaffe lokale, annonsere, sørge for bevertning osv. Flere legekontorer er blitt utstyrt med hjertestarter / defibrillator betalt av lokal sanitetsforening. Da helseradiosystemet var i sin tidligste fase har sanitetsforeningene betalt radioutstyr for ambulansetjeneste og legevakt. I 2008 gikk stiftelsen Min Store Dag inn i N.K.S. som et eget prosjekt, og skiftet samtidig navn til Min Dag I Dag. Målet er å virkeliggjøre store opplevelser for barn som har det vanskelig over tid, på barnas egne premisser. Cecilia Skavlan er prosjektleder.

[rediger] Aktiviteter og utmerkelser

  • Medlemsbladet Folkehelsen ble startet i 1916, underveis omdøpt til Fredrikke. Dette har fem utgaver årlig, og over 100 000 lesere
  • «Gullriset» deles ut til den arbeidsplass som er mest familievennlig, i den forstand at den tilrettelegger for småbarnforeldres behov. Vinnere har vært Kvinner og Klær (2004), produksjonsbedriften Ullkorga (2005), Finansforbundet (2006), Microsoft Norge (2007), og IT-konsulentselskapet Kantega (2008).
  • «Fredrikkeprisen» (100 000 kr og en bronsestatuett av Fredrikke Marie Qvam) er også en årlig utmerkelse, gitt til Gro Harlem Brundtland (2004) og HKH kronprinsesse Mette-Marit (2008). Utdelingen skjer i Det Norske Teatret.
  • «Æresmerket» gis årlig til de som i lang tid har bidratt til fortjenstfullt frivillig arbeid i organisasjonens ånd.
  • Jentekonferansen arrangeres hvert år (Oslo i 2003; Steinkjer, Inderøy og Verdal i 2004; fem steder i 2005).
  • Unni og Jon Dørsjøs minnefond deles årlig (10 000 kr) ut til innvandrere som har bidratt positivt i det norske samfunnet. I 2004 ble dette delt ut til Quo Vadis? for deres bidrag til kvinners mulighet i det norske samfunn. Marco Elsafadi mottok Dørsjøs minnefond i 2007.

[rediger] Norske Kvinners Sanitetsforenings motto

I de små ting frihet
I de store ting enighet
I alle ting kjærlighet

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy