Ivar Asbjørn Følling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ivar Asbjørn Følling (født 23. august 1888Kvam (i dag en del av Steinkjer), død 24. januar 1973) var en prisbelønt norsk lege og kjemiker som oppdaget sykdommen Føllings sykdom.[1]

Følling gikk folkeskole i hjembygda, og han avla examen artium ved Trondheim katedralskole. Etter gymnaset studerte han kjemi ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim, og tok eksamen som sivilingeniør i 1916. Han dro så til Universitetet i Kristiania, der han studerte medisin, samtidig som han underviste i kjemi ved universitetets odontologiske fakultet. Etter medisinsk embetseksamen i 1922 fortsatte han sin undervisning.

Under de følgende år reiste han meget, tok stillinger som assisterende lege og videreutdannet seg i England, Danmark og USA. I 1929 tok han doktorgraden. Han fikk så et forskningsstipendium og dro til Wien.

Han var professor i ernæringsfysiologi ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1932 til 1935. Det var på denne tiden, i 1934, at han utforsket og beskrev Føllings sykdom.

Han ble så professor i fysiologi ved Norges veterinærhøgskole. Fra 1953 til sin pensjonering i 1958 var han professor i biokjemi og ledende lege ved sentrallaboratoriet ved Rikshospitalet i Oslo.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]