Rasehygiene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tango-nosources.svgMangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
Broom icon.svg
 Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Eugenikk (dannet av gresk eu, som betyr «god», og genes, «fødsel») eller arvehygiene (feilaktig kalt «rasehygiene») er læren om god avl og hvordan en befolkning kan «forbedres» når det gjelder genetisk arv. Det er en «anvendt vitenskap og en biologisk sosial bevegelse som forsvarer bruken av forskjellige former for praksis som har til hensikt å forbedre den genetiske sammensetningen av en befolkning. Dette refererer vanligvis til manipulering av menneskelige populasjoner.»[1]

Eugenikk er også blitt definert som «vitenskapen som dveler ved alle påvirkninger som forbedrer iboende kvaliteter i en rase, og også med de som utvikler dem til den ytterste perfeksjon.»[2] Eugenikk har sin opprinnelse i visse fortolkninger av Mendels arvelover og teoriene til August Weismann.[3] Ordet ble først brukt av den engelske naturviteren Francis Galton i 1882.

Forskjellige raseteorier, stort sett i nordeuropeeres favør, var forholdsvis allment godtattblant høytstående politikere og forskere fra begynnelsen av 1900-tallet frem til andre verdenskrig.[trenger referanse] Et av resultatene av rasehygienen var at man tvangssteriliserte mentalt tilbakestående, handikappede og homofile for å forhindre spredning av «dårlige gener». Holocaust og misbruken som ble utført i rasehygienens navn i Hitler-Tyskland gjorde mye for å undergrave disse pseudoteoriene i ettertiden.

Innhold

Typer [rediger]

Det skilles mellom «positiv eugenikk», som oppmuntrer til flere barn fra personer med antatt heldige egenskaper, mens «negativ eugenikk» vil hindre personer med antatt uheldige egenskaper i å få barn. I historisk henseende ble eugenikk betraktet av darwinismen og sosialdarwinismen som en vitenskap, som ikke nødvendigvis var begrenset til menneskelige populasjoner.

Historikk [rediger]

Skjematisk framstilling av rasehygienikeren Francis Galtons syn på sosiale strukturer i Storbritannia på 1880-tallet: «den respektable arbeiderklassen» står mellom samfunnsgrupper med henholdsvis mindre og større sosial og arvelig verdi.

Betegnelsen eugenikk (eugenics) ble innført i 1882 av den britiske antropologen, statistikeren og forskeren Francis Galton.[4] Rasehygienen oppsto på grunnlag av rasistiske teorier, og er sterkt knyttet til sosialdarwinismen fra slutten av 1800-tallet og den tyske nasjonalsosialismen fra 1920-tallet.

Idéen om å «forbedre folkets arveegenskaper» ble først satt ut i praksis i 1907, da steriliseringslover ble vedtatt i staten Indiana, etterfulgt av Danmark i 1929 og Tyskland i 1933. I Europa ble det første professoratet i eugenikk stiftet i London i 1909. Progressive briter som Keynes og Sidney Webb gav også eugenikken sin tilslutning. Amerikanske filantroper finansierte ikke bare egne laboratorier for eugenikk, men i en periode også Kaiser Wilhelm-instituttet i Tyskland. Amerikanske og tyske vitenskapsfolk var tett forbundet gjennom 1920-årene, og fikk et visst gjennomslag for eugenikk hos politikerne.[5] Verdens første Institutt for rasehygiene åpnet i Uppsala i 1922.[6]

Ifølge nazistene var den ariske eller germanske menneskerasen den overlegne. Siden denne rasen hadde «bedre gener» enn mange av de andre menneskerasene, ble man opptatt av rasehygiene. Samfunnet måtte forsøke å styre individenes valg av partner slik at rasene ikke ble blandet men befolkningen ble sunn. Arvelig underlegne individer måtte forhindres i å forplante seg og dermed forringe befolkningens arvemateriale.

Eugenikk har tidvis feilaktig blitt definert som «rasehygiene», selv om eugenikken ikke vil fremme en spesiell rase, bare heldige egenskaper. I nasjonalsosialistisk terminologi ble det likevel satt likhetstegn mellom rasehygiene og Erbgesundheit (= arvesunnhet, eugenikk).[7] I juli 1933 innførte Tyskland en lov som skulle forhindre «arvesykt avkom». Dermed kunne man tvangssterilisere arvelig syke, og loven ramte blinde, døve, misdannede, epileptikere, schizofrene og alkoholikere. Bare i 1934 blev det utført bortimot 56.000 tvangssteriliseringer, og alt i alt menes oppunder 400.000 personer, dvs 0,7% av den daværende tyske befolkningen, å være blitt tvangssteriliseret. I oktober 1935 ble «Lov om beskyttelse av det tyske folkets arvesunnhet» vedtatt. Denne påla folk å gjennomgå en legeundersøkelse før de fikk gifte seg, slik at man fikk bekreftet om de kunne påregnes å få friske barn, og dermed tillatelse til å inngå ekteskap.[8]

Eugenikk, rasebiologi og tanker om foredling av menneskearten ble svært populært på begynnelsen av 1900-tallet både i USA og Europa, men ideologien kan spores helt tilbake til antikken. Platon mente at menn og kvinner av ideell fysikk og psyke burde få barn sammen. De tyske nazistenes masseutryddelse av jøder og andre de anså som parasittiske, mindreverdige eller verdiløse, har gjort begrepet ubrukelig etter krigen. I dag retter genetisk helseinnsats seg mot enkeltindivider og påvirkninger fra miljøet.

  • Illustrasjon til den andre internasjonale eugenikk-kongressen og en utstilling i New York 1921. Ifølge teksten på tegningen er eugenikk «egen styring av menneskelig utvikling». Den «samler som et tre materiale fra ulike kilder og ordner dem til et harmonisk hele».

  • Plansje fra utstillingen «Livets under» (Das Wunder des Lebens) i Berlin våren 1935 som viser de tyske nazistenes menneskesyn og skrekkpropaganda. Plakaten «Slik vil det ende» anskueliggjør framtidig befolkningsutvikling «hvis mindreverdige får fire barn og høyereverdige får to barn».
    Foto: Deutsches Bundesarchiv
  • EnthanasiePropaganda.jpg

    Propagandaplakat for eutanasi (dødshjelp) av folk med arvelige sykdommer, utgitt som reklame for tidsskriftet for de tyske nazistenes byrå for rasepolitikk (Rassenpolitisches Amt der NSDAP). Aktion T4 var kodenavnet for nazistenes systematiske avlivninger av mentalt syke og fysisk handikappede.

Rasehygiene i Norge [rediger]

I Norge hadde Jon Alfred Mjøen siden 1906 vært opptatt av eugenikk på Vinderen biologiske institutt. Hans bror, Alf Mjøen, var leder av Radikale Folkeparti, og foreslo i 1936 den tyske rasehygienikeren Alfred Ploetz til Nobels fredspris. Bakgrunnen for dr Ploetz' kandidatur var hans bekymring for første verdenskrigs ødeleggende virkning på befolkningen,[9] siden krigen sendte mennene med de beste arveegenskapene til fronten og en tidlig død. Stortinget vedtok i 1935 lov om tvangssterilisering, og den eneste som stemte imot, var en innkalt varamann fra det lille Samfundspartiet, ingeniøren Gjert E. Bonde, som i odelstingsdebatten uttalte: «Jeg finner at dette forslaget som i dag er lagt frem for Odelstinget, er et av de farligste lovforslag som overhodet har sett dagens lys i landet.» Frem til 1977 da loven ble opphevet, var ca. 44.000 personer blitt sterilisert i Norge: Psykisk syke, tatere og «sosialt mistilpassede».[10]

Den fremste talsmannen for rasehygiene, eugenikk og rasebiologi i Norge var farmasøyten Jon Alfred Mjøen (1860–1939). Han grunnla Vinderen Biologiske Laboratorium i 1906, og var medstifter av Den internasjonale eugeniske føderasjon i 1912. I verket Racehygiene fra 1914 mente Mjøen at et moderne samfunn måtte beskytte seg mot «dårlige» arvebærere (psykisk utviklingshemmede, forbrytere, prostituerte og andre) ved å nekte dem å få barn. I sitt tidsskrift Den nordiske race (1920) hevdet han at nordeuropeere var et rasemessig ideal. Mjøen stod utenfor universitetsmiljøet, og fikk hard kritikk, blant annet for uvitenskapelighet. Med andre verdenskrig og nazismens rasistiske program kom forskningsfeltet hans i vanry.[11]

  • Jon Alfred Mjøens Rasehygiene i utvidet utgave utgitt 1938. (Klikk på bildet for å se alle sidene.)

  • «Primitive menneske-raser» presentert i Jon Alfred Mjøens Rasehygiene (1938)

  • «Menneskeraser» presentert i Jon Alfred Mjøens Rasehygiene (1938)

Se også [rediger]

Eksterne lenker [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ Genetics Home Reference: Your Guide to Understanding Genetic Conditions: "Eugenics", Unified Medical Language System (Psychological Index Terms), National Library of Medicine, 26. september 2010.
  2. ^ Francis Galton: Eugenics: Its Definition, Scope, and Aims, THE AMERICAN JOURNAL OF SOCIOLOGY, Volume X; July, 1904; Number 1
  3. ^ [[[Philipp Blom]]]: The Vertigo Years: Change and Culture in the West, 1900-1914, Toronto: McClelland & Stewart, 2008, ss. 335–6, ISBN 978-0-7710-1630-1
  4. ^ Om eugenikk i Store norsk leksikon
  5. ^ Torben Jørgensen: Stiftelsen (s. 43-4), forlaget Lindhardt og Ringhof, 2005, ISBN 87-595-2255-0
  6. ^ http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/aktor/vitenskap/1101
  7. ^ http://books.google.com/books?id=9jmWOMks6bkC&pg=PA195&lpg=PA195&dq=erbgesund+cornelia+berning&source=bl&ots=sp6vJSz91O&sig=M7S9oIJZIEAIYSS4hbL5BkeDjLE&hl=no&ei=ULtvTaGGI5HGswac8e3qDg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBUQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false
  8. ^ Karl Chr. Lammers: Nazismens epoke (s. 284-5), forlaget Schønberg, 2003, ISBN 87-570-1646-1
  9. ^ http://www.apollon.uio.no/vis/art/2000/2/rasehygiene
  10. ^ Peter Normann Waage: Traute Lafrenz og Den hvite rose (s. 86), forlaget Schibsted, Oslo 2010, ISBN 978-82-516-2746-7
  11. ^ Om Jon Alfred Mjøen i Store norsk leksikon
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Eugenics – bilder, video eller lyd
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rasehygiene&oldid=12252996»