Johan Scharffenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Scharffenberg
Født23. nov. 1869[1][2]Rediger på Wikidata
Moss
Død1. feb. 1965[1][2]Rediger på Wikidata (95 år)
BeskjeftigelsePsykiater Rediger på Wikidata
SøskenHerman Fredrik Scharffenberg
NasjonalitetNorge

Karikatur av Andreas Bloch i Korsaren fra 1905. Scharffenberg får ris av mor Åse eller «Mor Norge».

Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965) var en norsk psykiater. Han var dessuten kriminolog, samfunnsforsker og forfatter, samt medlem av Alkoholkommisjonen og aktiv i avholdsbevegelsen. Scharffenberg forfattet flere fagbøker og en lang rekke tidsskriftartikler i perioden 1898–1958. Han deltok i samfunnsdebatten om et stort antall temaer i sin levetid.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Moss som sønn av en offiser. Hans eldre bror Johannes Scharffenberg (1863-99) arbeidet som maskinist i Kongostaten til sin død.[3] Denne broren skildres av Joseph Conrad i romanen Mørkets hjerte som «Freieslebens maskinist».[4]

Fra 1882 til 1888 var Scharffenberg elev ved Molde latingymnasium og middelskole, hvor han debuterte som skribent i gymnasiastsamfunnets avis. Han gikk ut fra skolen som preseterist og ble medisinstudent ved Rigshospitalet (universitetssykehus i Kristiania), hvor han snart begynte å kjempe for reformer. I 1900 var han lege med amanuensisstilling, bosatt på Mysen hos broren, som var privatpraktiserende lege. Åtte år senere nevnes Scharffenberg med tittelen doctor (i psykiatri).

I 1910 var han innblandet i en privat straffesak mot general Thaulow (president i Norges Røde Kors) og overrettssakfører Julius Fougner.

Scharffenberg var lege ved Botsfengselet i Oslo fra 1919 til 40 og ved Oslo Hospitals asyl i perioden 1922–41. Han var sakkyndig i hundrevis av rettssaker gjennom mer enn en mannsalder. I tillegg var han det meste av livet en flittig samfunnsdebattant. Han skrev først i Romsdals budstikke som syttenåring i 1887. Hans siste kronikk stod i Morgenbladet i september 1964 da han var 94 år.[5]

I 1927 ble han som overlege medlem av en offentlig oppnevnt komité som skulle se nærmere på omstreiferspørsmålet. Han var opptatt av hvorvidt kriminalitet var arvelig, aktiv i samtidens debatt omkring såkalt slektshygiene og tilhenger av steriliseringslovgivning. Scharffenberg var agnostiker og republikaner og langt mer opptatt av enkeltsaker enn partipolitikk. I 1937 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet. Han var motstander av partivesen og parlamentarisme og tilhenger av direkte demokrati slik det blir praktisert i Sveits.

Han var motstander av dødsstraff. I mai 1945 da freden kom, var det stor støtte i befolkningen for å gjeninnføre dødsstraff i fredstid. Scharffenberg gikk tidlig mot strømmen, da han skrev i et debattinnlegg i Arbeiderbladet bare to uker etter den tyske kapitulasjon, at «I krig er det en ond nødvendighet å drepe. Men man bør aldri drepe uten nødvendighet. En sådan nødvendighet foreligger ikke nå. Dødsstraffen bunner i gjengjeldelseslæren...Jeg skriver ikke ut fra sentimental medfølelse med landsforrædere og terrorister, men ut fra en fast overbevisning om at ... gjeninnførelse vil være et skritt tilbake mot fortidens barbariske rettspleie.»

Han var videre tilhenger av trykkefrihet, ytringsfrihet, samt kvinners og homofiles rettigheter.

I slutten av 1920-årene var Scharffenberg en sterk pådriver for omfattende tvangssterilisering av omstreifere.[6] For ham var det et mål at «barn ikke skal vokse opp på fantestien», men i ordnede forhold med skolegang.[7]

Han var motstander av alkohol, «denne nervegift som gjør mennesker til dyr», og betraktet alkoholisme som en sykdom. Fondet for Forskning og Folkeopplysning om Edruskap[8] deler ut Scharffenbergprisen til en journalist eller fagperson som har levert rusforebyggende bidrag til norske medier.

Hitlers maktovertakelse fikk ham til å si: «Jeg har mine røtter så dypt festet i tysk kultur, derfor er det så smertelig det som skjer i Tyskland i dag. For Hitler er gal. Han har profetvanvidd, og det blir en ulykke for verden om han får råde.»[9] Scharffenberg var blant de første i Norge som advarte mot nazismen. I en serie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland diagnostiserte han Hitler som «paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom». Sammen med C.J. Hambro og Mowinckel var han blant de få som engasjerte seg sterkt for jødenes vilkår i Tyskland, og Scharffenberg foreslo i 1936 å ta imot 5.000 jødiske flyktninger, men forslaget ble ikke tatt alvorlig.[10] Under andre verdenskrig ble Scharffenberg ilagt tale- og skriveforbud av den tyske okkupasjonsmakten på grunn av sin aktive motstand mot nasjonalsosialismen i 1940. Året etter ble han avsatt fra sin stilling som overlege ved Oslo Hospital.

Scharffenberg ble utvalgt til å ønske kong Haakon velkommen hjem våren 1945 da krigen var over.[11]

Etter krigen var han en hard kritiker av Osvald-gruppen og dens leder Asbjørn Sunde, som Scharffenberg i kronikker i rikspressen anklaget for likvideringer under andre verdenskrig. Scharffenberg var også en skarp kritiker av Nygaardsvold-regjeringens opptreden under andre verdenskrig og av landssvikoppgjøret etter krigen. Han tok sterk avstand fra behandlingen av tyskerjentene. Han var blant dem i sin samtid som forfektet det synspunktet at Norge kapitulerte i 1940, og ikke var i krig med Nazi-Tyskland, et spørsmål som har vært gjenstand for mye diskusjon, støttet av en del samtidige og senere historikere (bl.a. Hans Fredrik Dahl), men bestridt av andre.

I 1947 foreslo et enstemmig presidentskap i Stortinget ærespensjon til Scharffenberg for hans «høitliggende livsgjerning i Norges tjeneste», men han takket nei fordi han ønsket å føle seg ubundet.[12]

Gjennom hele sitt voksne liv, fra 1895 til sin død i 1965, arbeidet Scharffenberg med en biografi over Herman Major, som skrev Norges første sinnssykelov i 1848, og som planla opprettelsen av Gaustad Asyl, men verket ble aldri fullført.

I en anmeldelse av Espen Søbyes Scharffenberg-biografi fra 2010 skriver Trond Berg Eriksen at Johan Scharffenberg stod for en «prinsippfast, biologisk orientert humanisme slik Aldous Huxley og Bertrand Russell gjorde i det engelskspråklige rommet». Søbye kaller ham en «ensom og viljesterk Ibsen-helt post festum».[13]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

(utgitt i Kristiania/Oslo der annet ikke er angitt)

Fagbøker[rediger | rediger kilde]

  • 1899: Reform af den medicinske undervisning (eget forlag)
  • 1914: Alkoholen og samfundet. En kritisk revision af en svensk lægekomites arbeide «Alkoholen och samhället» (IOGTs norske forlag, Trondhjem, også utgitt på svensk)
  • 1917: Stortinget og afholdsbevægelsen. En historisk oversigt (IOGT, Trondhjem)
  • 1918: Lægernes alkoholforordninger (IOGT, Trondhjem, også utgitt på svensk)
  • 1921: Forslag til lov om motarbeidelse av alkoholbruken med motiver, som medlem av Alkoholkommisjonen
  • 1932: Hovedpunktene i arvelæren (Det norske Arbeiderpartis Forlag)
  • 1945: Quo vadis, Norvegia?, grunnlovsrevisjon (Johan Grundt Tanum Forlag)
  • 1950: Norske aktstykker til okkupasjonens forhistorie (Tanum)
  • 1958: Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945. Trevor-Ropers angrep på Bernadotte (Tanum)

Artikler, særtrykk og småskrifter[rediger | rediger kilde]

(listen er ikke uttømmende; Scharffenberg skal ha forfattet omkring 1 000 artikler)

  • 1898: Træk af dissektionens historie + Kadavere til universitetet, særtrykk
  • 1898: Studenterne og universitetet, særtrykk
  • «Det militære santitetsvæsen i Norge i midten af det 17de aarhundrede navnlig under Hannibalsfeiden 1643–45», i Norsk Magazin for Lægevidenskaben nr. 6/1900
  • 1901: Johan Gottfried Erichsen og fødselstangens indførelse i Norge, særtrykk
  • 1902: Bidrag til familien Chamberlen's historie, særtrykk
  • 1902: «Bidrag til det danske veterinærvæsens historie i det 17deaarhundrede», i Maanedsskrift for Dyrlæger, bind 14 (København)
  • 1902: «Havde de priviligerede kirurger eneret til at udøve kirurgi?», i Ugeskrift for Læger nr. 31–32/1902 (København)
  • 1902: «Nogle dyreforsøg med tuberkuløse, serøse exsudater i smaamengder», i Hospital-tidende nr. 13–14/1902 (København)
  • 1902: «Træk af den mandlige pseudohermafroditismes historie i Norge og Danmark», i Norsk Magazin for Lægevidenskaben nr. 9/1902
  • 1902: Bidrag til Botanikens Historie i Norge i det 17de Aarhundrede, særtrykk
  • 1904: «Farvefaste legemer – ‘Schön's legemer’ – paavist i en tuberkuløs halsglandel», i Norsk Magazin for Lægevidenskaben nr. 8/1904
  • 1904: «Fyldearresterne», i Afholdsvennernes Aarbog 1905 (Porsgrund)
  • 1904–05: Bidrag til de norske lægestillingers historie før 1800, særtrykk i 3 bind
  • 1905: Alkohol som nydelsesmiddel (og lidt om tobak, kaffe og te), særtrykk (Det norske Totalafholdsselskab)
  • 1905: «Bemerkninger om statistisk metode», i Tidsskrift for Den norske lægeforening nr. 5/1905
  • 1905: «Kampen mod alkoholen i Norge», i Det ny Aarhundrede nr. 11, 22 & 24/1905 (København)
  • 1905: Krænker den norske afholdslovgivning borgernes retmæssige krav paa personlig frihed?, særtrykk (Det norske Totalafholdsselskab)
  • 1909: Antiforbudsforeningen, særtrykk
  • 1909: Alkoholforbudets gjennemførelse i Norge, særtrykk
  • 1911: Direkte folkeafstemninger om rusdrikhandlen: «lokalt veto», særtrykk (Den Norske Godtemplarordens storloge)
  • 1925: Drikk, drukkenskap og forbud i Norge. Alkoholstatistiske oplysninger, sammen med Philip Pedersen (Landskomiteen for avholdsundervisning)
  • 1929: Om alkoholbrukets orsaker, nr. 2 av Småskrifter i alkoholfrågan (Eklunds förlag, Stockholm)
  • 1943: Oscar Nissen: 1843 – 31.okt. – 1943, sammen med Idar Handagard
  • 1945: Torgny Segerstedt, sammen med Harald Grieg og Vilhelm Moberg, nr. 1 av Foreningen Nordens skrifter
  • 1947 Oppløsning av rettsbegrepene Arkivert 22. september 2020 hos Wayback Machine., Morgenbladet, 1947
  • 1948: Den virkelige sammenheng, Morgenbladet nr. 184, 25. October 1948
  • 1948: Kraftige uttalelser av overlege Scharffenberg Arkivert 22. september 2020 hos Wayback Machine.Privat intervju til Lofotposten 25.10.1948
  • 1948: Vi bør erkjenne vår egen skyld Arkivert 22. september 2020 hos Wayback Machine., Morgenbladet nr. 184, 9. april 1948
  • 1951: Lord Hankeys oppgjør Morgenbladet nr. 181, 1950
  • 1951: Like stemmerett: uretten mot Oslo (Tanum)
  • 1951: Straffede og ustraffede gjerninger Arkivert 22. september 2020 hos Wayback Machine., Morgenbladet, 1952
  • 1955: «Kritisk tilbakeblikk på politikken i 1905», i Samtiden nr. 5–6/1955
  • 1956: «Skjebnedagen i Potsdam 5. juli 1914», i Samtiden nr. 9/1956

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • 1889: Hjemløse Sange, dikt, under psevdonymet Kai Lykke (Huseby & Co.s Forlag)

Annet[rediger | rediger kilde]

  • 1914: Ulrik Quensel: Alkoholfrågan från medicinsk synpunkt, referat og kritikk ved Scharffenberg (IOGT, Trondhjem)
  • 1915: «Underklassens stilling til fædrelandets forsvar», foredrag i Norges forsvarsforening
  • 1921: «Personlighetens frihet», foredrag (Trondhjem, også utgitt på svensk)
  • 1936: Ragnar Nordli: Edgar Andre dødsdømt, forord ved Scharffenberg
  • 1969: Alkoholspørsmålets filosofi: fra Johan Scharffenbergs skrifter, nr. 3 av Folkeskrifter om alkoholspørsmålet (Fondet for Forskning og Folkeopplysning om Edruskap)
  • 1972: Frihet og menneskeverd. Artikler i utvalg, ved August Schou (H. Aschehoug & co (W.Nygaard))

Nasjonalbiblioteket i Oslo har dessuten en omfattende samling med avisutklipp av og om Scharffenberg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • 1939: Frihet – sannhet. Festskrift til Johan Scharffenberg, 70-årsdagen 23. november 1939, redigert av Ragnar Vogt
  • 1948: Johan Scharffenberg, Ragnar Vogt, Sven Aarrestad: biografier, bibliografier, ved Olav Sundet, K. Haave og N. B. Johannessen (Landsrådet for edruelighetsundervisning)
  • 1960: Otto Lous Mohr: «Johan Scharffenberg 90 år», i Samtiden nr. 1/1960
  • 1962: Idar Møglestue: Kriminalitet og sosial bakgrunn, «en analyse av overlege Johan Scharffenbergs materiale for fanger innsatt i Botsfengslet i 1920–1939», nr. 11 av Samfunnsøkonomiske studier (Statistisk sentralbyrå)
  • 1967: Johan Scharffenbergs minne (Landsforbundet for folkeavstemning)
  • 1972: Svein Ramstad: Johan Scharffenberg og avholdsbevegelsen til sommeren 1911, hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo
  • 1972: Anders Nic. Sætre: Scharffenberg og rettsoppgjøret med to tillegg: 1. Scharffenbergs syn på forspillet til 9. april 1940. 2. Scharffenbergs syn på Norges forsvars- og utenrikspolitikk, hovedoppgave i historie ved Universitetet i Bergen
  • 1977: Olav Sundet: Johan Scharffenberg (1869–1965): samfunnslege og stridsmann (Tanum)
  • 1990: Nils Johan Lavik: Makt og galskap: en psykiater i konfrontasjon med nazismen (Pax forlag)
  • 2002: Frode Tarjei Selman: «Thi jo mindre der fordres, des mindre vindes»: Johan Scharffenberg og striden om den medisinske undervisningen ved Det kongelige Frederiks universitet i Kristiania, hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo
  • 2010: Espen Søbye, En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869–1965. En arkivstudie. Oktober, Oslo, 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johan_Scharffenberg[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68b4k09, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Johannes Scharffenberg»
  4. ^ Bjørn Godøy: Solskinn og død (s. 92), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0505-1
  5. ^ Erlend Hem: «En tropisk orkan», Tidsskrift for den norske legeforening
  6. ^ Norgeshistorie.no, Per Haave, «Sterilisering av omstreifere». Hentet 29. des. 2016.
  7. ^ Kenneth Airlie Karlsen: Romanifolket i norsk presse 1845–1950 (s. 73), 13. mai 2022
  8. ^ «FFFE – Fondet for Forskning og Folkeopplysning om Edruskap». Arkivert fra originalen 23. november 2022. Besøkt 23. november 2022. 
  9. ^ Magne Solheim: I skuggen av hakekross, hammar og sigd (s. 60), Luther forlag, ISBN 82-531-9264-9
  10. ^ Skjønsberg, Harald: Norsk politikk overfor jødiske flyktninger 1933-1940. Arbeiderhistorie, årbok utgitt av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo, 1987.
  11. ^ Scharffenbergs velkomsttale til kong Haakon
  12. ^ Erlend Hem: «En tropisk orkan», Tidsskrift for den norske legeforening
  13. ^ Trond Berg Eriksen: «En myndig og talefør borger». Morgenbladet 12. nov. 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

  • BIBSYS Arkivert 15. desember 2016 hos Wayback Machine. (NTNU)
  • Digitalarkivet. Folketellingene av 1865 og 1900
  • Hattrem, Kjell Ove Nybø (1997). «Professor Jacob Tanner forteller fra si ungdomstid i Molde (i samtale med Per Amdam og Nils Parelius)». I Austigard, Bjørn; Strand, Rolf. Årsskrift 1997. Molde: Romsdal sogelag. s. 247–272. ISBN 82-90169-51-5.