Epilepsi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Epilepsi er ikke en sykdom, men symptom på ulike tilstaner som har det til felles at de fører til anfallsvis funksjonsforstyrrelse i hjernen. Det er en forstyrrelse i hjernens elektriske aktivitet av ulike årsaker. Symptomene vil variere med hvor i hjernen forstyrrelsen er lokalisert...

Omtrent 1% av befolkningen har epilepsi, det vil si omtrent 45000 mennesker i Norge.

Årsaken til epilepsi varierer fra person til person. Det kan være nær sagt all former for sykdommer eller skade av hjernen. I mer enn hlvparten av tilfellene klarer mn imidlertid ikke å påvise noen sikker årsak.

Omtrent 2/3 av pasienter med epilepsi blir anfallsfrie med medikamentell behandling. Hvis man kan lokalisere skadet område i hjernen, kan pasienter med epilepsi i noen tilfeller tilbys kirurgisk behandling. 50% - 80% av pasienter som gjennomgår epilepsikirurgi blir anfallsfrie. Epilepsikirurgi er i Norge en landsfunksjon ved Nevroklinikken, Rikshospitalet. Epilepsisenteret - SSE i Bærum har landsfunksjon for behandling av epilepsipasienter.

[rediger] Epileptisk anfall

Det finns om lag 40 ulike epileptiske anfall. De har varighet alt i fra få sekunder til flere minutter. Epileptiske anfall deles hovedsaklig opp i to hovedkategorier; partielle anfall (påvirker kun en del av hjernen) og generaliserte anfall (påvirker hele hjernen).

Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne beror på en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet.

Anfall over 30 minutter kalles status epilepticus og er en livstruende tilstand som krever medisinsk behandling ved sykehus.

Epilepsi ble først beskrevet av "legevitenskapens far" Hippokrates ca 400 år f.kr. som en somatisk lidelse, dessverre gikk hans viten i glemmeboken og personer med epilepsi har opp gjennom historien blitt behandlet med alt fra kastraksjon til lobotomi. Svært mange har også blitt brent på bål som hekser på grunn av andres frykt for epilepsidiagnosen.

[rediger] Historie

[rediger] Etiologi og patogenese

En rekke forskjellige sykdommer og utløsende faktorer kan fremkalle epilepsi, og en del sykdommer kjennetegnes ved epileptiske anfall. Epilepsi deles etiologisk (årsaksmessig) i to hovedgrupper, idiopatisk epilepsi og symptomatisk epilepsi

[rediger] Idiopatisk epilepsi

Med ideopatisk menes det at man ikke kan finne noen klar årsak til sykdommen. Dette er slett ikke uvanlig ved epilepsi.

[rediger] Symptomatisk epilepsi

[rediger] Diagnostikk

Electroencefalogram som viser karakteristiske spikes waves og polyspikes , som ofte ses ved epilepsi. Pasienten har her trolig en fjernhet

Diagnosen epilepsi stilles ved anamnese-gjennomgang, klinisk undersøkelse, vanligvis understøttet av medisinske undesøkelser som f.eks. EEG og MR.

[rediger] Klassifisering

• Partielle anfall

Anfallstyper hvor bevisstheten er helt eller delvis bevart.

• • Enkle partielle anfall EPA - med bevart bevissthet.
  • Komplekst partielle anfall KPA - med endre bevissthetsinnhold, evt. bevissthetsreduksjon.
• Generaliserte anfall

(deriblant generaliserte tonisk-kloniske anfall) - hvor man har antatt at hele hjernen er påvirket. Omtrent 30% av pasienter med epilepsi har generaliserte anfall - hvilket er det de fleste forbinder med epilepsi.

[rediger] Behandling

[rediger] Epilepsi og svangerskap

De aller fleste kvinner med epilepsi kan bli gravide og få friske barn, men det skjer store endringer i kroppen hos en gravid kvinne. Mengden av enkelte hormoner i kroppen økes enormt. Hos enkelte resulterer dette i færre anfall, mens ca 25% opplever at anfallene kommer hyppigere.^[1]

[rediger] Referanser

1. ^ Epilepsi og svangerskap. Pasienthåndboka.no. Besøkt 15. august 2007.

[rediger] Eksterne lenker

• Førstehjelp ved epilepsianfall
• Norsk Epilepsiforbund - hjemmeside
• Pasienthåndboka.no - dokumenter om epilepsi