Genetikk (av gresk genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener, en gren av biologien. Genetiske metoder er også mye brukt innen medisinsk forskning.
I 1866 og 1870 publiserte Gregor Mendel sine teorier om kombinasjon av arveanlegg i avkom, men de fikk ikke oppmerksomhet før i begynnelsen av 1900-tallet. I 1906 introduserte William Bateson begrepet genetikk, og genetikk ble grunnlagt som vitenskap.
Når Jean-Baptiste de Lamarck og Charles Darwin hadde lagt fram sine teorier om evolusjon, visste altså ingen av dem hvordan egenskaper nedarves. Begge trodde f.eks. at ervervede egenskaper kunne bli nedarvet (se lamarckisme), hvilket ble tilbakevist av August Weismann i 1883. For Darwin var det et stort problem at han ikke hadde noen brukbar teori for hvordan nedarving foregikk. Han forsto at den såkalte "blending inheritance"-teorien som var vanlig på 1800-tallet ville viske ut variasjonen som var nødvendig for seleksjonsteorien hans.
Genetikken gjorde store framskritt på andre halvdelen av 1900-tallet med oppdagelsen og forståelsen av de genetiske prosessene på molekylnivå. Revolusjonerende var f.eks. forståelsen av DNA-molekylenes oppbyggning og hvordan DNA-molekyler styrer oppbyggningen av og funksjonen i organismenes celler.
Undergrener i genetikken [rediger]
Temaer i genetikken [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
