Verdi (etikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For andre betydninger se verdi.

Verdi betyr innen etikken at noe har fordel­aktige konsekvenser for noen. Verdier kan analyseres på tre plan: arts‑, individ‑ og samfunnsnivå.

Artsverdier[rediger | rediger kilde]

At noe har verdi for en art betyr at dette «noe» fremmer overlevelsen av artens medlem­mer inntil avkom er født, og eventuelt sørget for, slik at arten dermed føres videre.

Individuelle verdier[rediger | rediger kilde]

At noe har verdi for individet betyr at dette «noe» har fordel­aktige konsekvenser for individet. At noe har verdi kan innebære at det er til nytte for noen: det har nytte­verdi eller instrumentell verdi. Det kan ha nytte som direkte bruksverdi, eller som bytteverdi for å oppnå en annen verdi. Det er individets respons på sine fysiske og sosiale omgivelser som bestemmer om noe har verdi. At noe har verdi inne­bærer at det øker sannsynlig­heten for at individets atferd, for å tilegne seg det verdi­fulle, øker. Verdier er det som er bra for indi­videts eksistens, og som gjør livet bedre og rikere. Verdier øker muligheten til å spre genene i kroppen videre (formering), ellers hadde individet og arten dødd ut; og uten liv ingen verdi. Andre mennesker kan ha en verdi.

Verdiene finnes i de sosiale, miljø­mes­sige betingel­­sene hvor mennesket lever, og moral er atferd. Verdier er sosiale forster­kere av atferd, dvs. de øker sannsynligheten for at en gitt atferd oppstår igjen og igjen. Etikk er morallære.

Samfunnsverdier[rediger | rediger kilde]

Et samfunns overlevelse er det kriterium som man må vurdere en gitt samfunns­messig handling etter. Et samfunns styrke avhenger av dens medlemmers atferd. Samfunnets verdier må derfor gjøres til individenes verdier. Hvilke verdier frem­­mer et samfunns overlevelse?

  • Et samfunn som opprettholder sivil orden, og forsvarer seg mot angrep, befrir sine medlemmer mot visse former for trusler, og gir dem mer tid og energi til andre ting (forutsatt at orden og sikkerhet ikke er opprettholdt med makt).
  • Et samfunn har bruk for forskjellige goder for å overleve, og dets styrke må del­vis avhenge av de økonomiske betingelser som opprettholder initiativ og produk­tivt arbeide, av mulig­heten for å få redskaper og råvarer til produks­jonen, samt av utviklingen og bevarelsen av ressursene.
  • Et samfunn er tilsynelatende sterkere hvis det tilskynder sine medlemmer til å opprettholde et sikkert og sunt miljø, til å ha et godt helsevesen, samt til å ha en befolkningstetthet som harmonerer med dets ressurser og plass.
  • Et samfunns kultur må overføres fra generasjon til generasjon, og dets styrke vil bl.a. av­henge av hva, og hvordan, dets nye medlem­mer lærer, enten gjen­nom ufor­melle belærende betingelser, eller i utdannelses­institusjoner. (Over­levelsen av samfunnets kultur må gjøres viktig for dets medlemmer.)
  • En samfunn har bruk for sine medlemmers støtte, og det må strebe mot å skaffe lykke, hvis det vil forhindre utilfredshet, opprør, eller frafall.
  • Et samfunn må være stabilt, men det må også forandre seg, og det vil sann­synligvis være sterkest hvis det kan unngå overdreven respekt for tradisjon, og angst for noe nytt på den ene siden, samt overdrevne hurtige endringer på den annen.
  • En samfunn vil ha en stor mengde overlevelsesverdi hvis det oppmuntrer sine medlemmer til å undersøke sine kulturelle sedvaner, og til å eksperimentere med nye.

Har noe verdi i seg selv - en egenverdi?[rediger | rediger kilde]

At noe har verdi i seg selv innebærer at det ikke kan begrunnes ut i fra noe annet. Det er kausalt selvbestemt og kausalt uavhengig av ytre faktorer. Slike verdier må være:

  • Absolutte: Uavhengige av enhver forbindelse til noe annet.
  • Objektive: Uavhengige av et observerende subjekt.
  • Evige: Uavhengige av tid og rom.

Siden ingenting i vårt begripbare univers kan sies å være absolutt, objektiv og evig, kan ingenting ha en verdi i seg selv. Det er menings­løst. I en religiøs virkelighetsforståelse hevdes det at noe kan ha egenverdi.

Eksempel: Et grantre har ingen egenverdi, men kan ha verdi for granbarkbillen, skogeieren som selger treet som juletre eller hytteeieren som trenger brensel til peisen en vinterkveld.

Se også[rediger | rediger kilde]