Prevensjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Prevensjon (av latin praevenire – å komme foran) betyr forebyggelse. I Norge brukes begrepet først og fremst innen medisin og jus. I medisinsk betydning mener en da beskyttelse mot uønsket graviditet, men i de senere år har denne definisjonen i økende grad blitt utvidet til også (eller utelukkende) å fokusere på forebyggelse av kjønnssykdommer. I denne siste betydning vil begrepet sikker sex være synonymt med prevensjon.

Forebygging av uønsket graviditet[rediger | rediger kilde]

Prevensjonsmidler brukes av seksuelt aktive personer for å redusere risiko for uønsket graviditet. Noen prevensjonsmidler er mer sikre enn andre. Hormonspiral, p-piller, p-sprøyte og kobberspiral regnes som relativt sikre prevensjonsmidler, mens kondom, femidom, pessar og minipiller er mindre sikre. Metodefeil angir risiko for å bli gravid ved perfekt bruk av et prevensjonsmiddel i ett år. Brukerfeil angir risiko for graviditet hos en gjennomsnittsbruker. Uten noen form for prevensjon ville 80 % av seksuelt aktive kvinner i fruktbar alder blitt gravide i løpet av ett år.

Mekaniske prevensjonsmidler[rediger | rediger kilde]

Herunder kommer prevensjonsmidler som kondom, pessar og femidom som alle hindrer sædcellene i å nå eggcellene og hindrer dermed befruktning. Kobberspiralen virker blant annet ved å gjøre det vanskeligere for sædcellene å nå frem, og om dette skjer vil det hindre egget i å feste seg til livmoren.

Kondom[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: kondom

Kondomet beskytter mot graviditet og mot kjønnssykdommer ved at det er en gummihatt som tres på penis før og under samleie. Kondomet fanger opp sædcellene før de kommer inn i skjeden. Risikoen for å bli gravid er 2 % (metodefeil) – 15 % (brukerfeil) i løpet av ett år. Kondomet er det eneste prevensjonsmiddelet som kan brukes av menn og er også det eneste som beskytter mot kjønnsykdommer. En av ulempene med kondom er at det nedsetter mannens følsomhet, men dette kan også være en fordel hvis mannen har et problem med for tidlig sædavgang (prematur ejakulasjon).

Kondom og femidom regnes som sikrest for å unngå overføring av kjønnssykdommer, siden de hindrer direkte kontakt mellom hud og slimhinner.

Femidom[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: femidom

Et femidom er et prevensjonsmiddel beregnet for kvinner. I likhet med et kondom fungerer femidomet etter barrieremetoden, det vil si at det hindrer slimhinnekontakt og utveksling av kroppsvæsker og eventuelle smittestoffer mellom partnerene ved å utgjøre en mekanisk barriere. Derfor beskytter femidomet også mot seksuelt overførbare infeksjoner i tillegg til å beskytte mot uønsket svangerskap. Evnen til å beskytte mot svangerskap er omtrent like god som kondomets.

Femidomet består av en tube med en fleksibel ring i hver ende; en mindre ring i den lukkede enden og en større ring i den åpne enden. Materialet er polyuretan, et plastmateriale, og femidomet inneholder altså ikke latex. Før samleie føres den minste ringen inn i skjeden slik at den blir liggende rundt livmortappen, mens den store ringen blir liggende utenfor skjedeinngangen. Femidomet fjernes så snart samleiet er over.

Det var knyttet forventninger til at femidomet skulle kunne hjelpe kvinner til å oppnå bedre kontroll over egen seksualitet og reproduksjon. Imidlertid oppnådde femidomet aldri særlig stor popularitet i Norge, og er nå trukket fra markedet. Selv om det primært er beregnet for kvinner, nøt femidomet også en viss popularitet blant menn som har sex med menn, som et alternativ til kondom ved analt samleie.

Pessar[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: pessar

Et pessar er en slags gummiskål som kvinnen setter inn i skjeden før et samleie. Etter samleiet må pessaret stå inne i minst seks timer. Pessar anbefales gjerne til voksne kvinner da det er relativt lite effektivt hos tenåringer. Det krever konsistent og riktig bruk. Ca. 15% av kvinner som bruker pessar blir gravid i løpet av et år. De fleste graviditeter skyldes brukerfeil.

Kobberspiral[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: kobberspiral

En kobberspiral påvirker slimet i livmoren slik at bevegeligheten til egg- og sædceller hemmes. Dersom en befruktning likevel inntreffer vil det endrede miljøet i livmoren hindre et befruktet egg i å feste seg. Kobberspiral er ganske sikkert med under 1% risiko for å bli gravid i løpet av et år. Den er ikke fullt ut like sikker som hormonspiral, men langt billigere. Ulempene med kobberspiral er stort sett knyttet til at man har et fremmedlegeme i livmoren. Kvinner med menstruasjonsplager kan få disse forverret ved bruk av kobberspiral.

Hormonpreparater[rediger | rediger kilde]

P-piller[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: P-pille

P-piller inneholder to hormoner, østrogen og progesteron. De virker på tre måter: hindrer eggløsning, påvirker slimet i livmoren slik at det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller og påvirker livmorslimhinnen slik at et befruktet egg ikke kan feste seg. Ved korrekt bruk er risikoen (ifølge WHO) for å bli gravid i løpet av et år 0,3%, men med brukerfeil (for eksempel glemt å ta en pille) er risikoen 8%. Det reduserer ikke risikoen for å få seksuelt overførbare sykdommer selv om en tettere slimpropp i livmorhalsen vil redusere risikoen for bekkeninfeksjon. P-piller kan også brukes til å redusere menstruasjonsblødninger. Livmorslimhinnen blir ikke fullt så tykk som normalt og man blør dermed mindre ved menstruasjon og man kan få redusert smertene. Det er også en betydelig redusert risiko for kreft og eggstokk-kreft. Blant ulempene med p-piller er at de kan påvirke humøret (depresjon, sexlyst). P-piller er kjent for å gi økt risiko for blodpropp. Risikoen for å få blodpropp av graviditet er langt større, så tar man det med i beregningen kan man si at totalrisikoen er redusert.

P-sprøyte[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: P-sprøyte

P-sprøyten som er i salg i Norge (Depo-Provera) inneholder bare gestagen og ikke østrogen. Det er en meget sikker metode[trenger referanse] som krever at man setter en sprøyte (ofte i setemuskelen) hver 12. uke.

P-stav[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: P-stav

P-staven er en liten plaststav som settes inn under huden og frigjør gestagen. Dette hindrer eggløsningen, men også andre funksjoner i kroppen. P-staven er på størrelsen med en fyrstikk, og varer mellom 3-5 år.

P-ring[rediger | rediger kilde]

P-ringen er en liten myk og elastisk ring som kvinnen selv setter inn i skjeden. Den tas ut etter tre ukers bruk og etter en ukes pause (med blødning) settes det inn en ny. Den inneholder progesteronlignende hormon og et østrogen.

P-plaster[rediger | rediger kilde]

P-plasteret er et tynt, lite plaster som settes på huden. Hormonene (progesteronlignende hormon og østrogen) finnes i plasterets lim og tas opp gjennom huden. Hvert plaster varer i én uke.

Minipiller[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Minipiller

Minipiller fungerer omtrent som p-piller, men inneholder bare hormonet progesteron og hindrer derfor ikke eggløsning. 1-års-risikoen for å bli gravid med minipillebruk er 1 % (metodefeil) – 4 % (brukerfeil).[trenger referanse] Det har færre bivirkninger enn p-piller, men er samtidig noe mer usikkert i bruk.

Hormonspiral[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Hormonspiral

Hormonspiral inneholder progesteron som hindrer sædcellen i å trenge seg frem til egget. I tillegg gjør den at livmoren ikke kan ta imot et befruktet egg. Hormonspiralen kjøpes på apoteket og tas med til lege som setter den inn. Spiralen varer i 5 år.

Annet[rediger | rediger kilde]

Amming[rediger | rediger kilde]

Fullamming regnes som sikker prevensjon dersom barnet er under 6 mnd. Amming fører til produksjon av hormoner som undertrykker eggløsning. Metoden forutsetter hyppig fullamming. Med det menes det at barnet får morsmelk som eneste ernæring, og at det ammes også om natten. Mor må heller ikke ha fått igjen menstruasjonen. Det forutsetter også at mor ikke har hatt blødninger senere enn 6 uker etter fødselen. Metoden regnes som 97% sikker.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://ammehjelpen.no/artikkel/101/Amming-som-prevensjon-LAM