Schizofreni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Schizofreni
Schizofreni
ICD-10-kode F20
ICD-9-kode 295
OMIM 181500
DiseasesDB 11890
MedlinePlus 000928
eMedicine med/2072  emerg/520

Schizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering.[1][2] Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon. Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder,[3] med en total livstidsprevalens på rundt 1 %.[4][5] Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni.[6]

Genetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer.[7]

Det er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.[8]

Lidelsen påvirker kognitive evner, og gir vanligvis også kroniske problemer med atferd og følelser. Personer med schizofreni har ofte samsykdommer, herunder alvorlig depressiv lidelse og angstlidelser;[9] Livstids-forekomsten av rusmisbruk hos mennesker med schizofreni er rundt 40 %. Sosiale problemer som langvarig arbeidsledighet, fattigdom og bostedsløshet er vanlig. Gjennomsnittlig forventet levealder for personer med schizofreni er 10 til 12 år lavere enn for personer uten lidelsen. Hovedårsakene til den nedsatte levealderen er større fysiske helseproblemer som hjerte- karsykdom og høyere selvmordsrate (omlag 5 %).[10][11]

Symptomer og tegn[rediger | rediger kilde]

En person diagnostisert med schizofreni kan oppleve hallusinasjoner (den mest vanlige hallusinasjonen er å høre stemmer), vrangforestillinger (ofte av bisarr eller paranoid art), og kaotisk tenkning og tale. Det kaotiske kan være alt fra å miste tråden i en tankerekke, til å ytre setninger som bare løst henger sammen, eller til å uttrykke seg fullstendig usammenhengende, kalt «ordsalat», i alvorlige tilfeller. Følelsesmessige problemer forekommer ofte i et åpenbart/observerbart mønster, som manglende respons eller tap av motivasjon. Svekket sosial kognisjon og symptomer på paranoia assosieres med schizofreni, og sosial isolasjon forekommer ofte. I en uvanlig undergruppe av schizofreni kan pasienten være stum, innta underlige, fastlåste stillinger, eller være agitert uten åpenbar grunn. Disse symptomene er tegn på katatoni.

Schizofreni debuterer som oftest sent i puberteten eller i tidlig voksen alder. Hos 40 % av mennene og 23 % av kvinnene diagnostisert med schizofreni, oppstod tilstanden før fylte 19 år.[12] Tenårene er en kritisk periode i et menneskes sosiale og yrkesrettede utvikling. Mye arbeid er nylig blitt gjort for å kunne identifisere og behandle den prodromale fasen (forstadiet) av sykdommen (før debuten) for å kunne minimalisere den forstyrrede, hemmede utviklingen som schizofreni kan forårsake. Den prodromale fasen er blitt oppdaget opp til 30 måneder før symptom-utbrudd, men den kan være til stede også over lengre tid.[13] Personer som senere utvikler schizofreni kan oppleve uspesifiserte symptomer som sosial tilbaketrekning, irritabilitet og dysfori i prodromalfasen,[14] og forbigående eller selvbegrensende, psykotiske symptomer, før psykosen blir tydelig.[15]

Schneiders klassifisering[rediger | rediger kilde]

Begrepet schizofreni ble skapt av Eugen Bleuler

Psykiateren Kurt Schneider (1887-1967) listet opp de psykotiske symptomene som han mente skilte schizofreni fra andre psykotiske lidelser. Symptomene har blitt kalt førsterangssymptomer eller «Schneiders førsterangssymptomer», og omfatter vrangforestillinger om å bli kontrollert av en ekstern kraft, opplevelsen av tanketyveri eller tankepåvirkning, at tanker blir satt inn i eller trukket ut av ens bevisste sinn, overbevisningen om at ens tanker blir kringkastet til andre mennesker, og opplevelsen av å høre stemmer som kommenterer ens tanker eller handlinger, eller som fører en samtale med andre hallusinatoriske stemmer.[16]

Selv om spesifiseringen av førsterangssymptomene har bidratt betydelig til gjeldende diagnostiske kriterier, er det blitt satt spørsmålstegn ved dem. En gjennomgang av diagnostiske studier utført mellom 1970 og 2005 viste at disse studiene verken bekrefter eller avviser Schneiders påstander, og det ble foreslått å legge mindre vekt på førsterangssymptomene i fremtidige revisjoner av diagnosesystemer.[17]

Positive og negative symptomer[rediger | rediger kilde]

Schizofreni blir ofte beskrevet i form av positive og negative symptomer.[18] Begrepet positive symptomer viser til symptomer som de fleste normalt ikke opplever, men som er til stede ved schizofreni. De omfatter vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, og blir vanligvis betraktet som uttrykk for psykose. Negative symptomer betegner fenomener hentet fra pasientens personlighet, og er symptomer i form av tapte eller fraværende, normale egenskaper eller evner. Vanlige negative symptomer er følelsesavflatning, svak kommunikasjon (alogi), manglende evne til å oppleve glede (anhedoni), manglende ønske om å inngå i fortrolige forhold (asosialitet), og mangel på motivasjon (apati). Forskning tyder på at negative symptomer i høyere grad enn positive symptomer bidrar til dårligere livskvalitet og nedsatt funksjonsevne.[19]

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Diagnosen er basert på pasientens egen beskrivelse av opplevelser, og på unormal atferd rapportert av familiemedlemmer, venner eller kolleger, etterfulgt av en klinisk vurdering ved psykiater, sosialarbeider, klinisk psykolog, psykiatrisk sykepleier eller andre fagfolk innen psykisk helse-feltet. Psykiatrisk vurdering inkluderer psykiatrisk sykehistorie og fagpersonens undersøkelse av mental status, også kalt «objektiv undersøkelse» eller «status presens».[trenger referanse]

Standardiserte kriterier[rediger | rediger kilde]

De mest benyttede, standardiserte, diagnostiske kriteriene for schizofreni er utgitt i diagnosesystemene Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV-TR), utgitt av the American Psychiatric Association, og fra the International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10), utgitt av Verdens helseorganisasjon. Sistnevnte kriterier benyttes mest i europeiske land, mens DSM-kriteriene benyttes i USA og resten av verden, og er rådende i forskningsstudier. ICD-10-kriteriene legger mer vekt på Schneiders førsterangssymptomer, men i praksis er enigheten mellom de to systemene stor.[20]

Ifølge den reviderte, fjerde utgaven av DSM (DSM-IV-TR), må tre diagnostiske kriterier være oppfylt for å stille diagnosen schizofreni:[6]

  1. Karakteristiske symptomer: To eller flere av følgende symptomer må være til stede i størstedelen av tiden i løpet av en én-måneds periode (eller mindre, dersom symptomene har blitt redusert under behandling):
    • Vrangforestillinger
    • Hallusinasjoner
    • Uorganisert tale, en manifestasjon av en tankeforstyrrelse
    • Sterkt uorganisert atferd (som å kle seg upassende, gråte ofte) eller kataton atferd
    • Negative symptomer: avflatet affekt (mangel på eller avflatning i emosjonell respons), alogi (mangel på eller redusert tale), eller apati (mangel på eller redusert motivasjon)
    Dersom vrangforestillingene blir vurdert som bisarre, eller dersom hallusinasjonene består av å høre en stemme som kommenterer handlingene til pasienten, eller av å høre to eller flere stemmer som snakker med hverandre, er dette symptomet alene nok til å diagnostisere schizofreni. Kriteriet for uorganisert tale er bare oppfylt dersom symptomet er alvorlig nok til å svekke kommunikasjonen vesentlig.
  2. Sosial/faglig dysfunksjon : Funksjonsevnen i arbeidsliv, mellommenneskelige relasjoner og egenpleie, er betydelig lavere i størstedelen av tiden etter sykdomsdebut, sammenlignet med tiden før utbruddet.
  3. Varighet : Tegnene på forstyrrelse må vedvare i minst seks måneder. Denne seksmåneders-perioden må bestå av minst én måned med symptomer (eller mindre, hvis symptomene har blitt redusert ved behandling).

Dersom tegn på forstyrrelsen er til stede i mer enn en måned, men mindre enn seks måneder, brukes diagnosen schizofreniform lidelse.[6] Psykotiske symptomer som varer mindre enn én måned kan bli diagnostisert som kortvarig psykotisk lidelse, og ulike tilstander kan klassifiseres som uspesifisert psykotisk lidelse. Schizofreni kan ikke diagnostiseres dersom symptomer på stemningslidelse er tydelig til stede (selv om diagnosen schizoaffektiv lidelse kan settes). Schizofreni kan heller ikke diagnostiseres dersom det finnes symptomer på en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med mindre det også finnes fremtredende vrangforestillinger eller hallusinasjoner, eller dersom symptomene er en direkte følge av en generell, medisinsk tilstand eller en substans (som misbruk av rusmidler eller medikamenter).

Forveksling med andre tilstander[rediger | rediger kilde]

Psykotiske symptomer kan være til stede i flere andre psykiske lidelser, deriblant bipolar lidelse[21] og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse,[22] eller ved forgiftning og rusindusert psykose. Vrangforestillinger («ikke-bisarre») er også til stede ved andre psykotiske lidelser, og sosial tilbaketrekning er et av sympomene ved sosial angstlidelse, unnvikende personlighetsforstyrrelse og schizotyp personlighetsforstyrrelse. Langt oftere enn hva tilfeldigheter kan forklare, opptrer schizofreni samtidig med tvangslidelse, selv om det kan være vanskelig å skille tvangstanker som oppstår ved en tvangslidelse, fra vrangforestillingene ved schizofreni.[23]

En mer generell medisinsk og nevrologisk undersøkelse kan være nødvendig for å utelukke somatiske sykdommer som i sjeldne tilfeller kan gi psykotiske, schizofrenilignende symptomer,[6] som metabolske forstyrrelser, systemisk infeksjon, syfilis, HIV-infeksjon, epilepsi og hjerneskader. Det kan også være nødvendig å utelukke delir, også kalt «akutt forvirring», som er karakterisert av visuelle hallusinasjoner, hurtig innsettende symptomer, og vekslende grad av bevissthet, og som ofte indikerer en underliggende, somatisk sykdom. Medisinske undersøkelser blir generelt ikke gjennomført ved nye psykotiske episoder hos pasienter med schizofreni, med mindre det finnes bestemte medisinske indikasjoner for slike undersøkelser, eller det er mistanke om bivirkninger av antipsykotiske medikamenter.

Subtyper[rediger | rediger kilde]

DSM-IV-TR opererer med fem underkategorier av schizofreni. Gruppene er anbefalt tatt ut av DSM-5[24]:

  • Paranoid type : Vrangforestillinger og hallusinasjoner er til stede, men tankeforstyrrelse, uorganisert adferd, og avflatet affekt er fraværende. (DSM-kode 295.3/ICD kode F20.0)
  • Disorganisert form : Kalles også hebefren schizofreni i ICD-10. Tidligere også kalt ungdomssløvsinn (ungdommens gud kalt Hebe i gresk mytologi). Tankeforstyrrelse og avflatede affekter er til stede samtidig. (DSM-kode 295.1/ICD kode F20.1)
  • Kataton form : Pasienten kan fremstå som fysisk fastlåst, eller gjør opphissede og hensiktsløse bevegelser. Symptomene kan være katatoni, stupor og flexibilitas cerea (voksaktig fleksibilitet). (DSM-kode 295.2/ICD kode F20.2)
  • Udifferensiert form : Psykotiske symptomer er til stede, men kriteriene for paranoid, disorganisert eller kataton form er ikke oppfylt. (DSM-kode 295.9/ICD kode F20.3)
  • Residual form : Positive symptomer er til stede, men med lav intensitet. (DSM-kode 295.6/ICD kode F20.5)

ICD-10 definerer ytterligere to subtyper:

  • Post-schizofren depresjon : En depressiv episode som oppstår i kjølvannet av schizofreni, der schizofrene symptomer fortsatt kan være til stede med lav intensitet. (ICD-kode F20.4)
  • Enkel schizofreni : Snikende og progressiv utvikling av fremtredende, negative symptomer uten psykotiske episoder. (ICD-kode F20.6)

Kontroverser og retninger innen forskning[rediger | rediger kilde]

Den vitenskapelige gyldigheten av schizofreni og symptomene som definerer sykdommen, som vrangforestillinger og hallusinasjoner, har blitt kritisert.[25][26] I 2006 organiserte en gruppe forbrukere og fagfolk innen mental helse en kampanje i Storbritannia (Campaign for Abolition of the Schizophrenic Label) for avviklingen av diagnosen schizofreni. Kampanjen hevdet at diagnosen er for uensartet og er stigmatiserende, og oppfordret til innføring av en biopsykososial modell. Andre britiske psykiatere hevdet derimot at begrepet schizofreni er et nyttig, om enn provisorisk konsept.[27][28]

Et tilsvarende argument er at de underliggende problemene ville bli bedre ivaretatt dersom schizofreni anses som et spekter av tilstander,[29] enn som en diagnostisk kategori basert på en vilkårlig grenselinje mellom hva som er normalt og og hva som er sykt.[30] Denne tilnærmingen viser seg å være i tråd med forskning på schizotypi, og med en relativt høy forekomst av psykotiske opplevelser blant den generelle befolkningen.[31][32][33] I samsvar med denne observasjonen påpekte psykologen Edgar Jones og psykiaterne Tony David og Nassir Ghaemi, etter å ha kartlagt eksisterende litteratur om vrangforestillinger, at definisjonen av vrangforestillinger av mange blir ansett som ufullstendig.[34][35][36]

Nancy Andreasen, en ledende skikkelse innen schizofreniforskningen, har kritisert de gjeldende DSM-IV og ICD-10-kriteriene, og sier at den diagnostiske gyldigheten ofres til fordel for en kunstig pålitelighet. Hun hevder at et overdrevet fokus på psykose i de diagnostiske kriteriene gjør at mer grunnleggende, kognitive svekkelser blir ignorert fordi de arter seg på mange ulike vis og derfor er vanskeligere å diagnostisere.[37][38] Dette synet støttes av andre psykiatere.[39] På samme vis hevder Ming Tsuang og kolleger at psykotiske symptomer kan være en felles tilstand ved en rekke lidelser, herunder schizofreni, og advarer om at det finnes lite grunnlag for å anse definisjonen i DSM-IV som den «sanne» definisjonen av schizofreni.[29] Neuropsykolog Michael Foster Green gikk enda lenger, ved å foreslå at forekomsten av spesifikke nevrokognitive mangler kan brukes til å konstruere fenotyper som kan være alternativer til de som er rent symptombasert. De nevrokognitive manglene kan arte seg som svekkede, grunnleggende kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og problemløsning.[40][41]

Det har også vært omstridt at affektive komponenter ikke er med i kriteriene for en schizofrenidiagnose, til tross for at de er hyppig til stede i klinikken. Utelukkelsen av affektive faktorer i DSM har resultert i en egen og «nokså innviklet», separat lidelse - schizoaffektiv lidelse.[39] Enkelte psykiatere har helt og holdent avvist begrepet schizoaffektiv lidelse som egen lidelse.[42][43] Det kategoriske skillet mellom stemningslidelser og schizofreni, kjent som Kraepelins dikotomi, har også blitt utfordret av data fra genetisk epidemiologi.[44]

Anti-psykiatribevegelsen, mest aktiv på 1960-tallet, går imot det skolemedisinske synet på schizofreni som en sykdom.[45] Psykiater Thomas Szasz hevder at psykiatriske pasienter er personer med ukonvensjonelle tanker og atferd, diagnostisert av samfunnet som en form for sosial kontroll, og derfor er diagnosen «schizofreni» bare en sosial konstruksjon.[46] The Hearing Voices Movement hevder at mange av de som er blitt diagnostisert som psykotiske, har behov for at opplevelsene deres blir akseptert og verdsatt heller enn å bli medikalisert.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

[[Image:Schizophrenia PET scan.jpg|frame|right|Data fra en PET[47] antyder at jo mindre hjernens frontal-lapperl er aktivert (rødt) under en korttidsminneoppgave, desto større er økningen i unormal dopamin-aktivitet i striatum (grønt). Fenomenet antas å være relatert til kognitiv svikt ved schizofreni.]] Reliabiliteten til diagnosen schizofreni gjør det vanskelig å måle den relative effekten av gener og miljø (symptomene overlapper for eksempel til en viss grad med alvorlig [[bipolar lidelse]] eller alvorlig depressiv lidelse), men forskningsgrunnlaget tyder på at en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer kan gi schizofreni.<ref name="fn_12"> {{Cite journal |author=Harrison PJ |coauthors=Owen MJ |year=2003 |title=Genes for schizophrenia? Recent findings and their pathophysiological implications |journal=[[The Lancet]] |volume=361 |issue=9355 |pages=417–19 |pmid=12573388 |doi=10.1016/S0140-6736(03)12379–3 |doi_brokendate=2009-12-08}}</ref> Vitenskapelige undersøkelser tyder på at diagnosen schizofreni har en betydelig arvelig komponent, men at lidelsen også i høy grad påvirkes og kan utløses av miljømessige faktorer eller stressfaktorer.<ref name="fn_15"> {{Cite journal |author=Day R |coauthors=Nielsen JA, Korten A, Ernberg G, Dube KC, Gebhart J, Jablensky A, Leon C, Marsella A, Olatawura M, et al. |year=1987 |title=Stressful life events preceding the acute onset of schizophrenia: a cross-national study from the World Health Organization |journal=Culture, Medicine and Psychiatry |volume=11 | issue=2 |pages=123–205 |pmid=3595169 | doi = 10.1007/BF00122563}}</ref> Ideen om en iboende sårbarhet (eller ''diatese'' ) hos noen mennesker, som kan avdekkes av biologiske, psykologiske eller miljømessige stressfaktorer, er kjent som ''diatese-stress-modellen'' .<ref name="Corcoran_et_al_2003"> {{Cite journal |author=Corcoran C |coauthors=Walker E, Huot R, Mittal V, Tessner K, Kestler L, Malaspina D |year=2003 |title=The stress cascade and schizophrenia: etiology and onset |journal=[[Schizophrenia Bulletin]] |volume=29 | issue=4 |pages=671–92 |pmid=14989406}}</ref> En alternativ teori, at biologiske, psykologiske og sosiale faktorer alle er viktige faktorer, er kjent som den biopsykososiale modellen. I norsk psykiatri er denne modellen fortsatt rådende. ===Genetiske årsaker=== Beregninger av hvorvidt schizofreni er arvelig eller ikke, har en tendens til å gi ulike resultater på grunn av vanskeligheter med å adskille effektene av gener og miljø. Tvillingforskning har antydet en høy grad av arvelighet ved schizofreni.<ref name="ODonovan_et_al_2003"> {{Cite journal |author=O'Donovan MC, Williams NM, Owen MJ |title=Recent advances in the genetics of schizophrenia |journal=Hum. Mol. Genet. |volume=12 Spec No 2 |issue= |pages=R125–33 |year=2003 |month=October |pmid=12952866 |doi=10.1093/hmg/ddg302}}</ref> Det har blitt foreslått at schizofreni er en tilstand med et komplekst arvelighetsbilde, der mange forskjellige potensielle gener med liten direkte påvirkning hver for seg, tilsammen kan gi ulike tydelige utslag i ulike retninger hos enkeltpersoner. Enkelte har antydet at flere genetiske faktorer og andre typer risikofaktorer må være til stede før en person blir berørt, men dette er fortsatt usikkert.<ref name="fn_75">{{Cite journal |author=Owen MJ, Craddock N, O'Donovan MC |title=Schizophrenia: genes at last? |journal=Trends Genet. |volume=21 |issue=9 |pages=518–25 |year=2005 |month=September |pmid=16009449 |doi=10.1016/j.tig.2005.06.011 }}</ref> Nye genom-assosiasjonsstudier antyder at gener som assosieres med økt risiko for schizofreni og bipolar lidelse, til dels overlapper mellom de to lidelsene.<ref name="Craddock_et_al_2006"> {{Cite journal |author=Craddock N, O'Donovan MC, Owen MJ |title=Genes for schizophrenia and bipolar disorder? Implications for psychiatric nosology |journal=Schizophr Bull |volume=32 |issue=1 |pages=9–16 |year=2006 |month=Januar |pmid=16319375 |pmc=2632175 |doi=10.1093/schbul/sbj033}}</ref> Metaanalyser av studier av genetiske koblinger har påvist kromosomale regioner med økt mottakelighet,<ref> {{Cite journal |author=Datta SR, McQuillin A, Rizig M, ''et al.'' |title=A threonine to isoleucine missense mutation in the pericentriolar material 1 gene is strongly associated with schizophrenia |journal=Mol. Psychiatry |volume=15 |issue=6 |pages=615–28 |year=2010 |month=Juni |pmid=19048012 |doi=10.1038/mp.2008.128}}</ref> som samhandler direkte med «Disrupted in Schizophrenia 1» (DISC1) genproteinet.<ref> {{Cite journal |author=Hennah W, Thomson P, McQuillin A, ''et al.'' |title=DISC1 association, heterogeneity and interplay in schizophrenia and bipolar disorder |journal=Mol. Psychiatry |volume=14 |issue=9 |pages=865–73 |year=2009 |month=September |pmid=18317464 |doi=10.1038/mp.2008.22}}</ref>Mer nylig har sinkproteinet 804A<ref> {{Cite journal |author=O'Donovan MC, Craddock NJ, Owen MJ |title=Genetics of psychosis; insights from views across the genome |journal=Hum. Genet. |volume=126 |issue=1 |pages=3–12 |year=2009 |month=Juli |pmid=19521722 |doi=10.1007/s00439-009-0703-0}}</ref> blitt implisert i tillegg til kromosom 6 HLA-regionen.<ref> {{Cite journal |author=Purcell SM, Wray NR, Stone JL, ''et al.'' |title=Common polygenic variation contributes to risk of schizophrenia and bipolar disorder |journal=Nature |volume=460 |issue=7256 |pages=748–52 |year=2009 |month=August |pmid=19571811 |doi=10.1038/nature08185 |url=}}</ref> Men en stor og omfattende genetikk-studie fant ingen holdepunkter for noen statistisk gyldig sammenheng mellom noen av de 14 tidligere identifiserte genkandidatene.<ref name="pmid18198266"> {{Cite journal |author=Sanders AR, Duan J, Levinson DF, ''et al.'' |title=No significant association of 14 candidate genes with schizophrenia in a large European ancestry sample: implications for psychiatric genetics |journal=Am J Psychiatry |volume=165 |issue=4 |pages=497–506 |year=2008 |month=April |pmid=18198266 |doi=10.1176/appi.ajp.2007.07101573}}</ref> Schizofreni har, i et lite mindretall av tilfeller, vært assosiert med sjeldne slettinger eller duplikasjoner av ørsmå DNA-sekvenser (kjent som kopitallvarianter) som forekommer vilkårlig blant gener som er involvert i nevral signalisering og hjernens utvikling.<ref name="Walsh T_et_al_2008"> {{Cite journal |author= Walsh T, McClellan JM, McCarthy SE ''et al.'' |title= Rare structural variants disrupt multiple genes in neurodevelopmental pathways in schizophrenia |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=320 |issue=5875 |pages=539–43 |year=2008 |pmid=18369103 |doi=10.1126/science.1155174}}</ref><ref> {{Cite journal |author= Kirov G, Grozeva D, Norton N ''et al.'' |title= Support for the involvement of large CNVs in the pathogenesis of schizophrenia |journal= Hum Mol Genet |volume= 18 |issue= 8 |page= 1497 |year=2009 |pmid=19181681 |doi=10.1093/hmg/ddp043 |pmc= 2664144}}</ref><ref> {{Cite journal |author=The International Schizophrenia Consortium |title=Rare chromosomal deletions and duplications increase risk of schizophrenia |journal=Nature |date=11. september 2008 |volume=455 |issue=7210 |pages=237–41 |pmid=18668038 |doi=10.1038/nature07239}}</ref> Det er påvist sammenhenger mellom [[autisme]] og schizofreni basert på duplikering og sletting av kromosomer. Forskning tyder på at schizofreni og autisme er betydelig mer vanlig i kombinasjon med 1q21.1 sletting-syndrom, velo-cardio-facialt syndrom og Phelan-McDermid syndrom. Duplikasjoner av deler av kromosomene som er motsetninger til disse syndromene, gir resultater mer forenlige med autisme. Forskning på autisme / schizofreni-forbindelser for kromosom 15 (15q13.3), kromosom 16 (16p13.1) og kromosom 17 (17p12) gir ikke noe entydig svar.<ref> {{Cite journal |author=Crespi B, Stead P, Elliot M |title=Evolution in health and medicine Sackler colloquium: Comparative genomics of autism and schizophrenia |journal=Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. |volume=107 Suppl 1 |pages=1736–41 |year=2010 |month=Januar |pmid=19955444 |pmc=2868282 |doi=10.1073/pnas.0906080106}}</ref> Forutsatt en arvelig genetisk basis, er det et spørsmål for den [[Evolusjonspsykologi|evolusjonære psykologi]]en hva grunnen er til at gener som øker sannsynligheten for schizofreni fortsatt eksisterer, dersom man antar at tilstanden evolusjonsmessig er en ulempe. Så langt har alle forsøk på gi teoretiske forklaringer blitt avkreftet eller er fortsatt ubekreftet.<ref name="pmid18502103"> {{Cite journal |author=Crow TJ |title=The 'big bang' theory of the origin of psychosis and the faculty of language |journal=[[Schizophrenia Research]] |volume=102 |issue=1–3 |pages=31–52 |year=2008 |month=Juli |pmid=18502103 |doi=10.1016/j.schres.2008.03.010 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920-9964(08)00149–7}}</ref><ref> {{Cite book |title=Clinical Handbook of Schizophrenia |year=2008 |isbn=1593856520 |pages=22–23 |author=Mueser KT, Jeste DV |publisher=Guilford Press |location=New York}}</ref> ===Prenatale årsaker=== Årsaksfaktorer som kan føre til økt risiko for utviklingen av schizofreni senere i livet, antas å oppstå tidlig i nervesystemets utvikling. Et interessant funn er at personer som er diagnostisert med schizofreni oftere er født om vinteren eller våren (i alle fall på den nordlige halvkule).<ref name="fn_21"> {{Cite journal |author=Davies G |coauthors=Welham J, Chant D, Torrey EF, McGrath J |year=2003 |title=A systematic review and meta-analysis of Northern Hemisphere season of birth studies in schizophrenia |journal=[[Schizophrenia Bulletin]] |volume=29 | issue=3 |pages=587–93 |pmid=14609251}}</ref> Det finnes nå dokumentasjon for at eksponering for infeksjoner i fosterlivet øker risikoen for å utvikle schizofreni senere i livet, noe som gir ytterligere støtte for en kobling mellom utviklingspatologi under svangerskap, og risikoen for å utvikle tilstanden.<ref name="fn_73"> {{Cite journal |author=Brown AS |year=2006 |title=Prenatal infection as a risk factor for schizophrenia |journal=[[Schizophrenia Bulletin]] |volume=32 |issue=2 |pages=200–2 |pmid=16469941 |doi= 10.1093/schbul/sbj052 |pmc=2632220}}</ref> ===Sosiale årsaker=== Å bo i et [[Tettsted|urbant]] miljø har gjennomgående vist seg å være en risikofaktor for schizofreni.<ref name="fn_19"></ref><ref name="vanOs_et_al_2005"> {{Cite journal |author=van Os J, Krabbendam L, Myin-Germeys I, Delespaul P |title=The schizophrenia envirome |journal=Current Opinion in Psychiatry |volume=18 |issue=2 |pages=141–5 |year=2005 |month=Mars |pmid=16639166 |url=http://www.co-psychiatry.com/pt/re/copsych/abstract.00001504-200503000-00006.htm |accessdate=2008-07-06 |doi=10.1097/00001504-200503000-00006}}</ref> Ugunstige sosiale forhold som fattigdom<ref> {{Cite journal |author=Mueser KT, McGurk SR |year=2004 |title=Schizophrenia |journal=[[The Lancet]] |volume=363 |issue=9426 |pages=2063–72 |pmid=15207959 |doi=10.1016/S0140-6736(04)16458–1 |doi_brokendate=2009-12-08}}</ref> og migrasjon knyttet til sosiale konflikter, rasediskriminering, dysfunksjonelle familieforhold, arbeidsledighet eller dårlige boforhold er risikofaktorer.<ref name="Selten_et_al_2007"> {{Cite journal |author=Selten JP, Cantor-Graae E, Kahn RS |year=2007 |month=Mars |title=Migration and schizophrenia |journal=Current Opinion in Psychiatry |volume=20 |issue=2 |pages=111–115 |pmid=17278906 |url=http://www.co-psychiatry.com/pt/re/copsych/abstract.00001504-200703000-00003.htm |accessdate=2008-07-06 |doi=10.1097/YCO.0b013e328017f68e}}</ref> Overgrep eller traumer i barndommen antas også å være risikofaktorer for å få en schizofreni-diagnose senere i livet.<ref name="Schenkel_et_al_2005"> {{Cite journal |author=Schenkel LS |coauthors=Spaulding WD, Dilillo D, Silverstein SM |year=2005 |title=Histories of childhood maltreatment in schizophrenia: Relationships with premorbid functioning, symptomatology, and cognitive deficits |journal=[[Schizophrenia Research]] |volume=76 |issue=2–3 |pages=273–286 |pmid=15949659 |doi=10.1016/j.schres.2005.03.003}}</ref><ref name="Janssen_et_al_2004"> {{Cite journal |author=Janssen |coauthors=Krabbendam L, Bak M, Hanssen M, Vollebergh W, de Graaf R, van Os J |year=2004 |title=Childhood abuse as a risk factor for psychotic experiences |journal=[[Acta Psychiatrica Scandinavica]] |volume=109 |pages=38–45 |pmid=14674957 |doi=10.1046/j.0001–690X.2003.00217.x |issue=1 |doi_brokendate=2009-12-08}}</ref> Mens det tidligere var vanlig å se negative familieforhold, som eksempelvis "den kalde mor" som årsak til schizofreni, er det rådende synet innen psykiatri idag at foreldre ikke bærer noe hovedansvar for at et eller flere av barna utvikler schizofreni. Dysfunksjonelle relasjoner kan imidlertid bidra til økt risiko.<ref name="Bentall_et_al_2007"></ref><ref> {{Cite journal |author=Subotnik, KL |coauthors=Goldstein, MJ, Nuechterlein, KH, Woo, SM and Mintz, J |year=2002 |title=Are Communication Deviance and Expressed Emotion Related to Family History of Psychiatric Disorders in Schizophrenia? |journal=[[Schizophrenia Bulletin]] |volume=28 |issue=4 |pages=719–29 |pmid=12795501}}</ref> ===Rusmisbruk=== {{Synapsekart|label}} {{Se også|Dobbeltdiagnose|Schizofreni og røyking}} I en studie som fulgte personer med schizofreni og rusmisbruk over en tiårs-periode, «var en betydelig andel av pasientene over den grenseverdien dobbeltdiagnose-pasienter selv hadde valgt som indikator på å ha frisknet til.»<ref>[159] ^ [http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/content/abstract/32/3/464 Ten-Year Recovery Outcomes for Clients With Co-Occurring Schizophrenia and Substance Use Disorders – Drake et al. 32 (3): 464 – Schizophrenia Bulletin][http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/content/abstract/32/3/464 ][http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/content/abstract/32/3/464 ]</ref> Selv om halvparten av alle pasienter med schizofreni bruker narkotika eller alkohol, og selv om de aller fleste røyker, har det vært vanskelig å bevise en klar årsakssammenheng mellom bruk av rusmidler og schizofreni. De to forklaringsmodellene som brukes mest, er «rusmiddelbruk forårsaker schizofreni» og «bruk av rusmidler er en konsekvens av schizofreni». Begge kan være korrekte.<ref> {{Cite journal |author=Ferdinand RF, Sondeijker F, van der Ende J, Selten JP, Huizink A, Verhulst FC |year=2005 |title=Cannabis use predicts future psychotic symptoms, and vice versa |journal=[[Addiction (journal)|Addiction]] |volume=100 |issue=5 |pages=612–8 |doi=10.1111/j.1360–0443.2005.01070.x |pmid=15847618 |doi_brokendate=2009-12-08}}</ref> En [[metaanalyse]] gjennomført i 2007 anslo at [[Hamp|cannabisbruk]] er statistisk sett knyttet til en økt risiko for utvikling av psykotiske lidelser, inkludert schizofreni. Forfatterne av analysen vedgår at det fortsatt finnes en viss usikkerhet om eventuelle årsakssammenhenger mellom rusmidler og psykotiske lidelser.<ref> {{Cite journal |author=Moore THM, Zammit S, Lingford-Hughes A ''et al.'' |year=2007 |title= Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: a systematic review |journal=Lancet |volume=370 |issue=9584 |pages=319–328 |doi=10.1016/S0140-6736(07)61162-3 |pmid=17662880}}</ref> Ett eksempel på dette er at selv om bruken av cannabis har økt dramatisk i mange land i løpet av de siste tiårene, har antallet av tilfeller av psykose og schizofreni generelt sett ''ikke'' økt.<ref> {{Cite journal |author=Degenhardt L, Hall W, Lynskey M |title=Comorbidity between cannabis use and psychosis: Modelling some possible relationships. | version = Technical Report No. 121. |publisher=Sydney: National Drug and Alcohol Research Centre. |year=2001 |url=http://ndarc.med.unsw.edu.au/NDARCWeb.nsf/resources/TR_18/$file/TR.121.PDF |format=PDF|accessdate=2006-08-19 }}</ref><ref> {{Cite journal |author=Frisher M, Crome I, Martino O, Croft P |title=Assessing the impact of cannabis use on trends in diagnosed schizophrenia in the United Kingdom from 1996 to 2005 |journal=Schizophr. Res. |volume=113 |issue=2-3 |pages=123–8 |year=2009 |month=September |pmid=19560900 |doi=10.1016/j.schres.2009.05.031}}</ref><ref>[168] ^ http://www.nhsconfed.org/Publications/Documents/MHN_factsheet_August_2009_FINAL_2.pdf Key facts and trends in mental health, National Health Service, 2009</ref> Personer med psykose kan benytte rusmidler for å takle ubehagelige tilstander som depresjon, angst, kjedsomhet og ensomhet, ofte kalt "selvmedisinering". Mekanismen som ligger bak kan være at rusmidler øker nivået av bestemte nevrotransmittersubstanser i hjernen, noe som gir en følelse av velvære.<ref name="Gregg_et_al_2007"> {{Cite journal |author=Gregg L, Barrowclough C, Haddock G |year=2007 |title= Reasons for increased substance use in psychosis |journal= Clin Psychol Rev |volume=27 |issue=4 |pages=494–510 |pmid=17240501 |doi=10.1016/j.cpr.2006.09.004}}</ref> Ulike studier har vist at [[amfetamin]]er øker konsentrasjonen av [[dopamin]] i den synaptiske spalten, noe som øker responsen fra det postsynaptiske nevronet.<ref name="Kuczenski"> {{Cite journal |author=Kuczenski R, Segal DS |title=Effects of methylphenidate on extracellular dopamine, serotonin, and norepinephrine: comparison with amphetamine |journal=J. Neurochem. |volume=68 |issue=5 |pages=2032–7 |year=1997 |month=Mai |pmid=9109529 |doi=10.1046/j.1471-4159.1997.68052032.x |url= |doi_brokendate=2008-12-29}}</ref> Imidlertid finnes det bred enighet om at bruk av [[metamfetamin]] og [[kokain]] kan føre til metamfetamin-eller kokain-indusert psykose, der symptomene er svært like symptomene ved schizofreni (metamfetamin-eller kokain-indusert psykose blir noen ganger også feildiagnostisert som schizofreni), og kan vedvare selv når brukerne forsetter å avstå fra rusmidlene.<ref> {{Cite journal |author=Mahoney JJ, Kalechstein AD, De La Garza R, Newton TF |title=Presence and persistence of psychotic symptoms in cocaine- versus methamphetamine-dependent participants |journal=The American Journal on Addictions |volume=17 |issue=2 |pages=83–98 |year=2008 |pmid=18393050 |doi=10.1080/10550490701861201}}</ref> Det samme kan sies om alkohol-indusert psykose, men i noe mindre grad.<ref name="alcohol"> {{Cite web |url=http://www.emedicine.com/med/topic3113.htm |title=Alcohol-Related Psychosis |accessdate=27. september 2006 |author=Larson, Michael |date=2006-03-30 |work=eMedicine |publisher=WebMD}}</ref><ref> {{Cite journal |author=Soyka, M |year=1990 |month=Mars |title=Psychopathological characteristics in alcohol hallucinosis and paranoid schizophrenia |journal=[[Acta Psychiatrica Scandinavica]] |volume=81 |issue=3 |pages=255–9 | pmid = 2343749 |doi=10.1111/j.1600-0447.1990.tb06491.x}}</ref><ref name="Gossman_2005"> {{Cite web |url=http://www.emedicine.com/EMERG/topic123.htm |title=Delirium Tremens |accessdate=16. oktober 2006 |author=Gossman, William |date=19. november 2005 |home=WebMD}}</ref> ==Mekanismer== ===Psykologiske mekanismer=== En rekke psykologiske mekanismer kan knyttes til schizofreni. Ulikee former for kognitiv forutinntatthet (bias) som har blitt identifisert hos personer med schizofreni-diagnose eller hos personer i faresonen, og da særlig når de er under stress eller i forvirrende situasjoner, er blant annet: overdreven oppmerksomhet på mulige farer; for raskt å trekke konklusjoner; å skylde på noe utenfor en selv når noe er galt; nedsatt evne til å resonnere om sosiale situasjoner og mentale tilstander; vanskeligheter med å skille indre stemmer fra faktiske stemmer; vanskeligheter med visuell prosessering og med å opprettholde konsentrasjon.<ref> {{Cite journal |author=Broome MR, Woolley JB, Tabraham P, ''et al.'' |title=What causes the onset of psychosis? |journal=Schizophr. Res. |volume=79 |issue=1 |pages=23–34 |year=2005 |month=November |pmid=16198238 |doi=10.1016/j.schres.2005.02.007}}</ref><ref> {{Cite journal |author= Lewis R |year=2004 |title=Should cognitive deficit be a diagnostic criterion for schizophrenia? |journal=Journal of Psychiatry and Neuroscience |volume=29 |issue=2 |pages=102–113 |pmid=15069464 |pmc= 383342}}</ref><ref> {{Cite journal |author=Brüne M, Abdel-Hamid M, Lehmkämper C, Sonntag C |title=Mental state attribution, neurocognitive functioning, and psychopathology: what predicts poor social competence in schizophrenia best? |journal=Schizophr. Res. |volume=92 |issue=1-3 |pages=151–9 |year=2007 |month=Mai |pmid=17346931 |doi=10.1016/j.schres.2007.01.006}}</ref><ref> {{Cite journal |author=Sitskoorn MM |coauthors=Aleman A, Ebisch SJH, Appels MCM, Khan RS |year=2004 |title=Cognitive deficits in relatives of patients with schizophrenia: a meta-analysis |journal=[[Schizophrenia Research]] |volume=71 |issue=2 |pages=285–295 |pmid= 15474899 |doi=10.1016/j.schres.2004.03.007}}</ref> Enkelte kognitive trekk kan gjenspeile globale, nevrokognitive svekkelser i [[hukommelse]], [[Konsentrasjon (psykologi)|oppmerksomhet]], [[problemløsning]], eksekutive funksjoner eller [[sosial kognisjon]], mens andre kan være knyttet til bestemte problemstillinger og erfaringer.<ref name="Bentall_et_al_2007"> {{Cite journal |author=Bentall RP |coauthors=Fernyhough C, Morrison AP, Lewis S, Corcoran R |year=2007 |title=Prospects for a cognitive-developmental account of psychotic experiences |journal=Br J Clin Psychol |volume=46 |issue=Pt 2 |pages=155–73 |pmid=17524210 |doi = 10.1348/014466506X123011}}</ref><ref name="Kurtz_2005"> {{Cite journal |author=Kurtz MM |year=2005 |title=Neurocognitive impairment across the lifespan in schizophrenia: an update |journal=[[Schizophrenia Research]] |volume=74 |issue=1 |pages=15–26 |pmid=15694750 |doi=10.1016/j.schres.2004.07.005}}</ref> Til tross for at «følelsesavflatning» er et fellestrekk, tyder nyere funn på at mange personer diagnostisert med schizofreni er følelsesmessig responsive, særlig ovenfor stress eller negative stimuli. En slik følsomhet kan muligvis ha gitt økt sårbarhet for å utvikle schizofreni.<ref name="schizophrenia1"> {{Cite journal |author=Cohen AS |coauthors=Docherty NM |year=2004 |title=Affective reactivity of speech and emotional experience in patients with schizophrenia |journal=[[Schizophrenia Research]] |volume=69 | issue=1 |pages=7–14 |pmid=15145465 |doi=10.1016/S0920-9964(03)00069–0 |last2=Docherty |first2=NM |doi_brokendate=2009-12-08}}</ref><ref> {{Cite journal |author=Horan WP |coauthors=Blanchard JJ |year=2003 |title=Emotional responses to psychosocial stress in schizophrenia: the role of individual differences in affective traits and coping |journal=[[Schizophrenia Research]] |volume=60 |issue=2–3 |pages=271–83 |pmid=12591589 |doi=10.1016/S0920-9964(02)00227-X}}</ref><ref> {{Cite journal |author=Barrowclough C |coauthors=Tarrier N, Humphreys L, Ward J, Gregg L, Andrews B |year=2003 |title=Self-esteem in schizophrenia: relationships between self-evaluation, family attitudes, and symptomatology |journal=J Abnorm Psychol |volume=112 | issue=1 |pages=92–9 |pmid=12653417 |doi = 10.1037/0021–843X.112.1.92 |doi_brokendate=2009-12-08}}</ref> Noe forskning tyder på at innholdet i psykotiske opplevelser kan reflektere de emosjonelle årsakene til lidelsen, og at personens tolkning av slike opplevelser kan påvirke symptomatologien.<ref> {{Cite journal |author=Birchwood M |coauthors=Meaden A, Trower P, Gilbert P, Plaistow J |year=2000 |title=The power and omnipotence of voices: subordination and entrapment by voices and significant others |journal=Psychol Med |volume=30 |issue=2 |pages=337–44 |pmid=10824654 |doi = 10.1017/S0033291799001828}}</ref><ref> {{Cite journal |author=Smith B, Fowler DG, Freeman D, ''et al.'' |title=Emotion and psychosis: links between depression, self-esteem, negative schematic beliefs and delusions and hallucinations |journal=Schizophr. Res. |volume=86 |issue=1-3 |pages=181–8 |year=2006 |month=September |pmid=16857346 |doi=10.1016/j.schres.2006.06.018}}</ref><ref> {{Cite journal |author=Beck, AT |year=2004 |title=A Cognitive Model of Schizophrenia |journal=Journal of Cognitive Psychotherapy |volume=18 |issue=3 |pages=281–88 |doi = 10.1891/jcop.18.3.281.65649}}</ref><ref> {{Cite journal |author=Bell V |coauthors=Halligan PW, Ellis HD |year=2006 |title=Explaining delusions: a cognitive perspective |journal=[[Trends (journals) |Trends in Cognitive Science]] |volume=10 |issue=5 |pages=219–26 |pmid=16600666 |doi=10.1016/j.tics.2006.03.004}}</ref> Sikkerhets-søkende atferd for å unngå innbilte trusler kan bidra til kroniske vrangforestillinger.<ref name="Freeman_BRT_2007"> {{Cite journal |author=Freeman D, Garety PA, Kuipers E, Fowler D, Bebbington PE, Dunn G |title=Acting on persecutory delusions: the importance of safety seeking |journal=Behav Res Ther |volume=45 |issue=1 |pages=89–99 |year=2007 |month=Januar |pmid=16530161 |doi=10.1016/j.brat.2006.01.014 |url=}}</ref> Effekten av visse former for psykoterapi på symptomene ved schizofreni støtter oppfatningen av at psykologiske mekanismer spiller en rolle ved lidelsen.<ref> {{Cite journal |author=Kuipers E, Garety P, Fowler D, Freeman D, Dunn G, Bebbington P |title=Cognitive, emotional, and social processes in psychosis: refining cognitive behavioral therapy for persistent positive symptoms |journal=Schizophr Bull |volume=32 Suppl 1 |issue= |pages=S24–31 |year=2006 |month=Oktober |pmid=16885206 |pmc=2632539 |doi=10.1093/schbul/sbl014 |url=}}</ref> ===Nevrale mekanismer=== Ved hjelp av nevropsykologiske tester og undersøkelser av funksjonelle forskjeller i hjerneaktiviteten med teknologi som [[Funksjonell Magnetresonanstomografi|fMRI]] og [[Positronemisjonstomografi|PET]], har studier vist at forskjeller synes å forekomme hyppigst i [[Pannelapp|frontallappene]], [[hippocampus]] og [[Tinninglapp|tinninglappene]].<ref> {{Cite book |year=2006 |last=Kircher |first=Tilo |coauthors=Renate Thienel |title=The Boundaries of Consciousness |isbn=0444528768 |page=302 |url=http://books.google.com/?id=YHGacGKyVbYC&pg=PA302 |chapter=Functional brain imaging of symptoms and cognition in schizophrenia |publisher=Elsevier |location=Amsterdam}}</ref> Disse forskjellene er blitt knyttet til de nevrokognitive svekkelsene som ofte forbindes med schizofreni.<ref name="Green2006"> {{Cite journal |author=Green MF |year=2006 |title=Cognitive impairment and functional outcome in schizophrenia and bipolar disorder |journal=Journal of Clinical Psychiatry |volume=67 |issue=Suppl 9 |pages=3–8 |pmid=16965182}}</ref> [[File:FMRI.jpg|thumb|left|Funksjonell magnetisk resonans-billeddiagnostikk og annen hjernebildeteknologi benyttes for å studere forskjeller i hjernens aktivitet blant personer diagnostisert med schizofreni.]] Særlig oppmerksomhet har vært knyttet til funksjonen av dopamin i det mesolimbiske området av hjernen. Fokuset er i stor grad et resultat av en tilfeldig oppdagelse: en gruppe medikamenter som blokkerer dopaminfunksjonen, kjent som fentiaziner, kan redusere psykotiske symptomer. Dette understøttes også av det faktum at [[Amfetamin|amfetaminer]], som utløser frigjøring av dopamin, kan forverre de psykotiske symptomene ved schizofreni.<ref name="Laruelle_et_al_1996"> {{Cite journal |author=Laruelle M, Abi-Dargham A, van Dyck CH, ''et al.'' |title=Single photon emission computerized tomography imaging of amphetamine-induced dopamine release in drug-free schizophrenic subjects |journal=Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. |volume=93 |issue=17 |pages=9235–40 |year=1996 |month=August |pmid=8799184 |pmc=38625 |doi= 10.1073/pnas.93.17.9235}}</ref> En innflytelsesrik teori, kjent som Dopaminhypotesen om schizofreni, foreslo at over-aktivisering av D<sub>2</sub> -reseptorer var årsaken til (de positive symptomene på) schizofreni. Selv om hypotesen har vært postulert i nesten 20 år, var det ikke før i midten av 1990-årene at [[PET]] og SPET- tester ga en viss støtte til hypotesen. Forklaringen er nå ansett for å være for enkel, blant annet fordi nyere antipsykotiske medikamenter (atypiske antipsykotika), som også påvirker [[Serotonin|serotoninproduksjonen]] og som kan ha en lavere [[dopamin]]-blokkerende effekt, kan være like effektive som eldre medikamenter (typiske antipsykotika).<ref name="JonesPilowsky2002"> {{Cite journal |author=Jones HM |coauthors=Pilowsky LS |year=2002 |title=Dopamine and antipsychotic drug action revisited |journal=[[British Journal of Psychiatry]] |volume=181 |pages=271–275 |pmid=12356650 |doi=10.1192/bjp.181.4.271}}</ref> Forskningen har også fokusert på nevrotransmittoren glutamat og på den nedsatte funksjonen av NMDA glutamatreseptoren ved schizofreni. Unormalt lave nivåer av glutamatreseptorer er blitt påvist i hjerner fra avdøde mennesker som ble diagnostisert med schizofreni<ref name="fn_27">{{Cite journal |author=Konradi C |coauthors=Heckers S |year=2003 |title=Molecular aspects of glutamate dysregulation: implications for schizophrenia and its treatment |journal=Pharmacology and Therapeutics |volume=97 |issue=2 |pages=153–79 |pmid=12559388 |doi=10.1016/S0163-7258(02)00328–5 |doi_brokendate=2009-12-08}}</ref>, og glutamatblokkerende substanser som [[fensyklidin]] (PCP) og [[ketamin]] kan etterligne symptomer og kognitive problemer assosiert med schizofreni.<ref name="fn_59"> {{Cite journal |author=Lahti AC |coauthors=Weiler MA, Tamara Michaelidis BA, Parwani A, Tamminga CA |year=2001 |title=Effects of ketamine in normal and schizophrenic volunteers |journal=[[Neuropsychopharmacology]] |volume=25 |issue=4 |pages=455–67 |pmid=11557159 |doi=10.1016/S0893-133X(01)00243–3 |doi_brokendate=2009-12-08}}</ref> Redusert glutamatfunksjon er knyttet til dårlige prestasjoner på tester som aktiviserer [[Pannelapp|frontallappen]] og [[hippocampus]], og glutamat kan påvirke [[Dopamin|dopaminfunksjon]]en. Begge fenomenene er knyttet til schizofreni, noe som kan tyde på at glutamat spiller en viktig rolle som formidler (og muligens årsaksgivende faktor) ved schizofreni.<ref name="fn_28"> {{Cite journal |author=Coyle JT |coauthors=Tsai G, Goff D |year=2003 |title=Converging evidence of NMDA receptor hypofunction in the pathophysiology of schizophrenia |journal=Annals of the [[New York Academy of Sciences]] |volume=1003 |pages=318–27 |pmid=14684455 |doi=10.1196/annals.1300.020}}</ref> Positive symptomer responderer imidlertid ikke på glutamatergisk medisinering.<ref name="fn_60"> {{Cite journal |author=Tuominen HJ |coauthors=Tiihonen J, Wahlbeck K |year=2005 |title=Glutamatergic drugs for schizophrenia: a systematic review and meta-analysis |journal=[[Schizophrenia Research]] |volume=72 |pages=225–34 |pmid=15560967 |doi=10.1016/j.schres.2004.05.005 |issue=2-3}}</ref> Det er også funnet forskjeller i størrelsen og strukturen på visse områder av hjernen ved schizofreni. En metaanalyse av MR-undersøkelser (2006) viste at hele hjerne- og hippocampus- volumet er mindre og [[Ventrikkelsystemet|ventrikkel]]volumet større hos pasienter som har gjennomgått en psykotisk episode, sammenlignet med friske personer. Nyere MR-studier, som har anvendt moderne metoder for måling av tykkelse og overflateareal av hjernebarken (''cortex cerebri''), har demonstrert redusert kortikal tykkelse i store områder i frontallappene, tinninglappene og noe mindre områder i isse- og occipitallappene.<ref name=" Kuperberg 2003"> {{Cite journal |author= Kuperberg GR, Broome MR, McGuire PK, ''et al.'' |year=2003 |title= Regionally localized thinning of the cerebral cortex in schizophrenia |journal= Arch Gen Psychiatry |volume=60 |issue=9 |pages=878-88 |pmid=12963669}}</ref><ref name="Rimol2010"> {{Cite journal |author= Rimol, L.M., Hartberg, C.B., Nesvag, R., ''et al.'' |year=2010 |title= Cortical thickness and subcortical volumes in schizophrenia and bipolar disorder |journal=Biol.Psychiatry |volume=68 |issue=1 |pages=41-50 |pmid=20609836}}</ref> En norsk studie fra 2012 viste at redusert kortikalt volum hos pasienter med schizofreni hovedsakelig kan forklares med fortynnet cortex, men at det også var redusert overflateareal i mindre regioner over hele cortex.<ref name="Rimol2012"> {{Cite journal |author= Rimol, L.M., Nesvag, R., Hagler D. Jr, ''et al.'' |year=2012 |title=Cortical volume, surface area, and thickness in schizophrenia and bipolar disorder |journal=Biol.Psychiatry |volume=71 |issue=6 |pages=552-60 |pmid=22281121}}</ref> Det gjenstår å finne ut om schizofreni er en nevrodegenerativ prosess som begynner nær symptomdebuten, eller om tilstanden karakteriseres bedre som en nevroutviklingsprosess som gir unormale hjernevolumer i ung alder.<ref name="pmid16738340"> {{Cite journal |author=Steen RG, Mull C, McClure R, Hamer RM, Lieberman JA |title=Brain volume in first-episode schizophrenia: systematic review and meta-analysis of magnetic resonance imaging studies |journal=[[Br J Psychiatry]] |volume=188 |pages=510–8 |year=2006 |month=Juni |pmid=16738340 |doi=10.1192/bjp.188.6.510 |url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=16738340}}</ref> Typiske antipsykotika som haloperidol har i dyreforsøk vært knyttet til en betydelig reduksjon i volumet av grå hjernesubstans ved første episode-psykose; en slik reduksjon er ikke sett ved bruk av atypiske antipsykotika som olanzapin.<ref name="pmid18922967"> {{Cite journal |author=Lieberman JA, Bymaster FP, Meltzer HY, ''et al.'' |title=Antipsychotic drugs: comparison in animal models of efficacy, neurotransmitter regulation, and neuroprotection |journal=Pharmacol. Rev. |volume=60 |issue=3 |pages=358–403 |year=2008 |month=September |pmid=18922967 |doi=10.1124/pr.107.00107 |url=}}</ref> Studier av primater har vist redusert grå og hvit hjernesubstans med bruk av både typiske og atypiske antipsykotika.<ref name="pmid18263882"> {{Cite journal |author=DeLisi LE |title=The concept of progressive brain change in schizophrenia: implications for understanding schizophrenia |journal=[[Schizophr Bull]] |volume=34 |issue=2 |pages=312–21 |year=2008 |month=Mars |pmid=18263882 |doi=10.1093/schbul/sbm164 |url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=18263882 |pmc=2632405}}</ref> En metaanalyse utført i 2009 av studier med «diffusion tensor imaging» identifiserte to konsekvente plasseringer av redusert fraksjonsanisotropi ved schizofreni. Forskerne forklarer funnet med at to nettverk av hvit hjernesubstans kan påvirkes ved schizofreni, hvilket innebærer muligheten for en «frakobling» fra områdene med grå hjernematerie som de er forbundet med.<ref name="pmid19128945"> {{Cite journal |author=Ellison-Wright I, Bullmore E |title=Meta-analysis of diffusion tensor imaging studies in schizophrenia |journal=[[Schizophr. Res.]] |volume=108 |issue=1–3 |pages=3–10 |year=2009 |month=Mars |pmid=19128945 |doi=10.1016/j.schres.2008.11.021 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920-9964(08)00527–6}}</ref> Under fMRI - studier er det blitt observert tydeligere koblinger i hjernens standard-nettverk og i oppgaveløsnings-nettverk hos pasienter diagnostisert med schizofreni, hvilket kan vise seg å reflektere en økt orientering mot henholdsvis introspeksjon og ekstrospeksjon.<ref> {{Cite journal |author= Broyd SJ, Demanuele C, Debener S, Helps SK, James CJ, Sonuga-Barke EJS |title= Default-mode brain dysfunction in mental disorders: a systematic review |journal= Neurosci Biobehav Rev |year=2008 |pmid=18824195 |doi=10.1016/j.neubiorev.2008.09.002 |volume= 33 |page= 279 |issue= 3}}</ref> ==Screening og forebygging== Det finnes ingen pålitelige markører for utviklingen av schizofreni. Forskning rettes nå mot hvorvidt kombinasjonen av genetisk risiko og en psykose-lignende opplevelse kan forutsi en senere diagnose.<ref name="Cannon_et_al_2007"> {{Cite journal |author=Cannon TD, Cornblatt B, McGorry P |title=The empirical status of the ultra high-risk (prodromal) research paradigm |journal=Schizophrenia Bulletin |volume=33 |issue=3 |pages=661–4 |year=2007 |month=Mai |pmid=17470445 |doi=10.1093/schbul/sbm031 |url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17470445 |accessdate=2008-07-06 |pmc=2526144}}</ref> Personer som oppfyller kriteriene for en «ultra-høyrisiko mental tilstand», som inkluderer en familiehistorie med schizofreni, og i tillegg har opplevd forbigående psykotiske opplevelser, har en 20-40 % risiko for å bli diagnostisert med tilstanden etter ett år.<ref name="Drake_Lewis_2005"> {{Cite journal |author=Drake RJ, Lewis SW |title=Early detection of schizophrenia |journal=Current Opinion in Psychiatry |volume=18 |issue=2 |pages=147–50 |year=2005 |month=Mars |pmid=16639167 |url=http://www.co-psychiatry.com/pt/re/copsych/abstract.00001504-200503000-00007.htm |accessdate=2008-07-06 |doi=10.1097/00001504-200503000-00007}}</ref> Psykologisk behandling og medikamentell behandling kan redusere faren for at personer som tilfredsstiller «høyrisiko»-kriteriene utvikler full schizofreni.<ref name="vanOs_Delespaul_2005"> {{Cite journal |author=Van Os J, Delespaul P |title=Toward a world consensus on prevention of schizophrenia |journal=Dialogues Clin Neurosci |volume=7 |issue=1 |pages=53–67 |year=2005 |pmid=16060596}}</ref> Å behandle mennesker som kanskje aldri vil utvikle schizofreni, er imidlertid kontroversielt,<ref> {{Cite journal |last1 = McGorry |first1 = PD. |last2 = Yung |first2 = A. |last3 = Phillips |first3 = L. |title = Ethics and early intervention in psychosis: keeping up the pace and staying in step. |journal = Schizophr Res |volume = 51 |issue = 1 |pages = 17–29 |month = August |year = 2001 |pmid = 11479062 |doi = 10.1016/S0920-9964(01)00235-3 }}</ref> sett i lys av bivirkningene ved bruk av antipsykotiske medikamenter. Til de alvorlige, mulige bivirkningene hører tardive dyskinesier og malignt nevroleptikasyndrom, en sjelden, men potensielt dødelig tilstand.<ref name="Haroun_et_al_2006"> {{Cite journal |author=Haroun N, Dunn L, Haroun A, Cadenhead KS |title=Risk and protection in prodromal schizophrenia: ethical implications for clinical practice and future research |journal=Schizophrenia Bulletin |volume=32 |issue=1 |pages=166–78 |year=2006 |month=Januar |pmid=16207892 |doi=10.1093/schbul/sbj007 |url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=16207892 |accessdate=2008-07-06 |pmc=2632176}}</ref> Den mest brukte formen for forebyggende helsetjenester mot schizofreni er offentlige informasjonskampanjer om risikofaktorer og tidlige symptomer, der målet er å tidligere påvise sykdommen og å gi behandling så tidlig som mulig.<ref name="Hafner_et_al_2004">{{Cite journal |author=Häfner H, Maurer K, Ruhrmann S, ''et al.'' |title=Early detection and secondary prevention of psychosis: facts and visions |journal=European Archives of Psychiatry and Clinical Neuroscience |volume=254 |issue=2 |pages=117–28 |year=2004 |month=April |pmid=15146341 |doi=10.1007/s00406-004-0508-z |accessdate=2008-07-06}}</ref> Den nye kliniske tilnærmingen med tidlig intervensjon ved psykose, er en sekundær forebyggingsstrategi for å forhindre flere episoder og for å unngå den langvarige svekkelsen assosiert med schizofreni. Norge er et av de land som har gjennomført mest forskning om tidlig intervensjon ved psykose (TIPS). Til tross for den omfattende forskningsaktiviteten er tidlig intervensjon mindre benyttet i Norge, sammenlignet med land som Storbritannia og Nederland. ==Behandling== [[File:Chlorpromazine-3D-vdW.png|thumb|Molekyl av klorpromazin (varenavn Thorazine i USA, varenavn Largactil i Norge), som revolusjonerte behandling av schizofreni i 1950. I 2007 ble Largactil avregistrert i Norge, men er fortsatt tilgjengelig på [[registreringsfritak]]]] Effektiviteten av behandlingen ved schizofreni måles ofte ved hjelp av standardiserte metoder. En av de vanligste er en skala for positive og negative symptomer (PANSS).<ref name="fn_68"> {{Cite journal |last1 = Kay |first1 = SR. |last2 = Fiszbein |first2 = A. |last3 = Opler |first3 = LA. |title = The positive and negative syndrome scale (PANSS) for schizophrenia. |journal = Schizophrenia Bulletin |volume = 13 |issue = 2 |pages = 261–76 |year = 1987 |pmid = 3616518 }}</ref> Å behandle symptomer og forbedre funksjonsevnen er antatt å være mer oppnåelig enn å helbrede sykdommen. Behandlingen av schizofreni ble revolusjonert på midten av 1950-tallet med utviklingen og innføringen av klorpromazin.<ref name="Turner2007"> {{Cite journal |author=Turner T. |title=Unlocking psychosis |journal=British Medical Journal |year=2007 |volume=334 |issue=suppl |pages=s7 |doi=10.1136/bmj.39034.609074.94 |pmid=17204765 }}</ref> En tilfriskningsmodell er i økende grad tatt i bruk, med vekt på håp, «empowerment» (myndiggjøring) og sosial inkludering.<ref name="Bellack06"> {{Cite journal |author=Bellack AS |title=Scientific and consumer models of recovery in schizophrenia: concordance, contrasts, and implications |journal=Schizophrenia Bulletin |volume=32 |issue=3 |pages=432–42 |year=2006 |month=Juli |pmid=16461575 |pmc=2632241 |doi=10.1093/schbul/sbj044}}</ref> Sykehusinnleggelse kan være nødvendig ved alvorlige psykotiske episoder hos pasienter med schizofreni. Innleggelsene kan være frivillige, eller dersom lovgivningen tillater det, ufrivillige. Langvarig institusjonsopphold er mindre vanlig i dag enn tidligere på grunn av færre døgnplasser i psykisk helsevern, men er fortsatt vanlig. [161] Etter et sykehusopphold, kan pasienten få hjelp av det tilgjengelige støtteapparatet, som å benytte ulike dagtilbud som besøkssentre og tilrettelagte arbeidstiltak, og besøk fra ambulante team.<ref> {{Cite journal |last1 = McGurk |first1 = SR. |last2 = Mueser |first2 = KT. |last3 = Feldman |first3 = K. |last4 = Wolfe |first4 = R. |last5 = Pascaris |first5 = A. |title = Cognitive training for supported employment: 2-3 year outcomes of a randomized controlled trial. |journal = American Journal of Psychiatry |volume = 164 |issue = 3 |pages = 437–41 |month = Mars |year = 2007 |url = http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/164/3/437 |doi = 10.1176/appi.ajp.164.3.437 |pmid = 17329468 }}</ref> og støttegrupper ledet av pasienter. I mange ikke-vestlige samfunn behandles schizofreni med mer uformelle metoder i det sosiale fellesskapet. Internasjonale undersøkelser gjennomført av [[Verdens helseorganisasjon]] over flere tiår har indikert at prognosen for mennesker diagnostisert med schizofreni i ikke-vestlige land i gjennomsnitt er bedre enn for mennesker i Vesten.<ref name="fn_41"> {{Cite journal |last1 = Kulhara |first1 = P. |title = Outcome of schizophrenia: some transcultural observations with particular reference to developing countries. |journal = Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci |volume = 244 |issue = 5 |pages = 227–35 |year = 1994 |pmid = 7893767 |doi = 10.1007/BF02190374 }}</ref> ===Medisinering=== Førstevalget i psykiatrisk behandling av schizofreni er medisinering med [[antipsykotika]].<ref name="fn_72"> {{Cite web |url=http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/CG82FullGuideline.pdf |format=PDF |title=Schizophrenia: Full national clinical guideline on core interventions in primary and secondary care |accessdate=2009-11-25 |author=National Collaborating Centre for Mental Health |date=2009-03-25 |home=Gaskell and the British Psychological Society}}</ref> Antipsykotiske medikamenter kan redusere positive symptomer ved psykose. Det tar rundt 7-14 dager før de fleste antipsykotika gir maksimal effekt. De antipsykotika som så langt er tilgjengelige, gir ingen betydelig forbedring av negative symptomer.<ref name="pmid16930948"> {{Cite journal |author=Murphy BP, Chung YC, Park TW, McGorry PD |title=Pharmacological treatment of primary negative symptoms in schizophrenia: a systematic review |journal=[[Schizophrenia Research]] |volume=88 |issue=1–3 |pages=5–25 |year=2006 |month=Desember |pmid=16930948 |doi=10.1016/j.schres.2006.07.002 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920-9964(06)00311–2}}</ref><ref name="pmid17667958"> {{Cite journal |author=Gray JA, Roth BL |title=The pipeline and future of drug development in schizophrenia |journal=[[Molecular Psychiatry]] |volume=12 |issue=10 |pages=904–22 |year=2007 |month=Oktober |pmid=17667958 |doi=10.1038/sj.mp.4002062}}</ref><ref name="pmid16903799"> {{Cite journal |author=Jarskog LF, Miyamoto S, Lieberman JA |title=Schizophrenia: new pathological insights and therapies |journal=[[Annu. Rev. Med.]] |volume=58 |pages=49–61 |year=2007 |pmid=16903799 |doi=10.1146/annurev.med.58.060904.084114 |url=http://arjournals.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.med.58.060904.084114?url_ver=Z39.88-2003&rfr_id=ori:rid:crossref.org&rfr_dat=cr_pub%3dncbi.nlm.nih.gov}}</ref><ref name="pmid18291627"> {{Cite journal |author=Tandon R, Keshavan MS, Nasrallah HA |title=Schizophrenia, "Just the Facts": what we know in 2008 part 1: overview |journal=[[Schizophrenia Research]] |volume=100 |issue=1-3 |pages=4–19 |year=2008 |month=Mars |pmid=18291627 |doi=10.1016/j.schres.2008.01.022 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920-9964(08)00071-6}}</ref> De nyere, atypiske, antipsykotiske legemidlene foretrekkes vanligvis framfor eldre, typiske antipsykotika ved førstegangsbehandling, på tross av at de er dyre og kan innebære økt sannsynlighet for vektøkning og [[Fedme|fedmerelaterte]] sykdommer.<ref name="fn_62"> {{Cite journal |author=Lieberman JA, Stroup TS, McEvoy JP, ''et al.'' |title=Effectiveness of antipsychotic drugs in patients with chronic schizophrenia |journal=New England Journal of Medicine |volume=353 |issue=12 |pages=1209–23 |year=2005 |month=September |pmid=16172203 |doi=10.1056/NEJMoa051688 |url=http://content.nejm.org/cgi/pmidlookup?view=short&pmid=16172203&promo=ONFLNS19 |accessdate=2008-07-04}}</ref> I 2005-2006 viste resultater fra en stor studie finansiert av det amerikanske National Institute of Mental Health<ref> {{Cite web |title=Clinical Antipsychotic Trials of Intervention Effectiveness (CATIE) |url=http://www.nimh.nih.gov/trials/practical/catie/index.shtml |publisher=National Institute of Mental Health |accessdate=16. juni 2010}}</ref> at et representativt, førstegenerasjons antipsykotikum, perfenazin, var like effektivt som, og mer kostnadseffektivt enn, flere nyere medisiner som benyttes, i opptil 18 måneder. Det atypiske antipsykotika-preparatet som pasientene var villige til å fortsette med over lengst tid, olanzapin, var assosiert med betydelig vektøkning og risiko for metabolsk syndrom. [[Klozapin]] var mest effektivt for personer med dårlig respons på andre preparater, men ga plagsomme bivirkninger. Ettersom studien ikke inkluderte pasienter med tardive dyskinesier, er relevansen av studien for denne gruppen pasienter, uklar.<ref> {{Cite journal |author=Swartz MS, Stroup TS ''et al.'' |title=What CATIE Found: Results From the Schizophrenia Trial |journal=Psychiatric Services |volume=59 |pages=500–06 |year=2008 |doi=10.1176/appi.ps.59.5.500 |url=http://ps.psychiatryonline.org/cgi/content/full/59/5/500 |pmid=18451005 |issue=5}}</ref> På grunn av en angivelig lavere risiko for bivirkninger som rammer bevegelsesapparatet, har atypiske antipsykotika vært brukt ved schizofreni hos barn og unge i mange år, også før enkelte legemidler i denne klassen ble godkjent for bruk for denne pasientgruppen. Ulempen er økt risiko for metabolsk syndrom og [[Fedme|overvekt]], noe som kan ha særlig betydning ettersom behandlingen ble startet opp i ung alder. For barn og tenåringer med schizofreni, bør medikamenter brukes i kombinasjon med individuell terapi og familiebaserte tiltak.<ref name="Cullen"></ref> Nylige revurderinger har tilbakevist påstandene om at atypiske antipsykotika har gitt færre ekstrapyramidale bivirkninger enn typiske antipsykotika, særlig når sistnevnte brukes i lave doser.<ref name="fn_36"> {{Cite journal |author=Leucht S, Wahlbeck K, Hamann J, Kissling W |title=New generation antipsychotics versus low-potency conventional antipsychotics: a systematic review and meta-analysis |journal=Lancet |volume=361 |issue=9369 |pages=1581–89 |year=2003 |month=Mai |pmid=12747876 |doi=10.1016/S0140-6736(03)13306-5 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0140-6736(03)13306-5 |accessdate=2008-07-04}}</ref> Økte nivåer av [[prolaktin]] er blitt funnet hos kvinner som står på atypiske antipsykotika.<ref name="Dickson_et_al_1995"> {{Cite journal |author=Dickson RA, Dalby JT, Williams R, Edwards AL |title=Risperidone-induced prolactin elevations in premenopausal women with schizophrenia |journal=American Journal of Psychiatry |volume=152 |issue=7 |pages=1102–03 |year=1995 |month=Juli |pmid=7540803}}</ref> Det er fortsatt uklart om nyere antipsykotika reduserer risikoen for å utvikle malignt nevroleptikasyndrom.<ref name="Ananth_et_al_2004"> {{Cite journal |author=Ananth J, Parameswaran S, Gunatilake S, Burgoyne K, Sidhom T |title=Neuroleptic malignant syndrome and atypical antipsychotic drugs |journal=Journal of Clinical Psychiatry |volume=65 |issue=4 |pages=464–70 |year=2004 |month=April |pmid=15119907 |url=http://article.psychiatrist.com/?ContentType=START&ID=10000823 |accessdate=2008-07-04 |doi=10.4088/JCP.v65n0403}}</ref> Medisinenes effekt på symptomene varierer, og behandlingresistent schizofreni er et begrep som brukes når symptomene ikke går tilfredsstillende tilbake ved bruk av minst to ulike antipsykotika.<ref> {{Cite journal |author=Meltzer HY |title=Treatment-resistant schizophrenia—the role of clozapine |journal=Current Medical Research and Opinion |volume=14 |issue=1 |pages=1–20 |year=1997 |pmid=9524789 |doi=10.1185/03007999709113338}}</ref> Pasienter i denne kategorien kan bli foreskrevet [[klozapin]],<ref> {{Cite journal |author=Wahlbeck K, Cheine MV, Essali A |title=Clozapine versus typical neuroleptic medication for schizophrenia |journal=The Cochrane Database of Systematic Reviews |issue=2 |pages=CD000059 |publisher=John Wiley and Sons, Ltd. |year=2007 |pmid=10796289 |doi=10.1002/14651858.CD000059}}</ref> et medikament som er mer effektivt enn andre antipsykotiske legemidler ved behandlingsresistent schizofreni og som derfor er til nytte for mange pasienter, men som har potensielt dødelige bivirkninger, inkludert [[agranulocytose]] og [[myokarditt]].<ref> {{Cite journal |author = Haas SJ, Hill R, Krum H |title = Clozapine-associated myocarditis: a review of 116 cases of suspected myocarditis associated with the use of clozapine in Australia during 1993–2003 |journal = Drug Safety |volume = 30 |pages = 47–57 |year = 2007 |pmid=17194170 |doi = 10.2165/00002018-200730010-00005 |issue = 1 }}</ref> Behandling med klozapin anses for å være trygg dersom pasienten avgir en regelmessig blodprøve, der hensikten er tidlig å avdekke om preparatet påvirker pasientens blodlegemer. For andre pasienter som ikke ønsker eller er ute av stand til å ta medisiner regelmessig, kan langtidsvirkende depotpreparater av antipsykotika gis annenhver uke for å oppnå kontroll over symptomene. Lovverket i flere land, blant annet USA, Australia og Norge tillater tvungen administrasjon av denne type medisin for dem som nekter, men som ellers er stabile og lever utenfor institusjon. ===Psykologiske og sosiale tiltak=== [[Psykoterapi]] er i utstrakt grad anbefalt og benyttet i behandlingen av schizofreni, selv om tilbudet kan være begrenset til farmakoterapi grunn av manglende offentlig, økonomisk støtte til psykoterapi, eller manglende ferdigheter i psykoterapi hos behandleren.<ref> {{Cite journal |author=Moran, M |date=18. november 2005 |title=Psychosocial Treatment Often Missing From Schizophrenia Regimens |journal=Psychiatric News |volume=40 |issue=22 |page=24 |publisher=Psychiatry Online |location=USA |url=http://pn.psychiatryonline.org/cgi/content/full/40/22/24-b |accessdate=17. mai 2007 }}</ref> [[Kognitiv adferdsterapi|Kognitiv atferdsterapi]] (KAT) er rettet mot spesifikke symptomer<ref> {{Cite journal |author=Sensky T, Turkington D, Kingdon D, Scott JL, Scott J, Siddle R, O'Carroll M, Barnes TR |title=A randomized controlled trial of cognitive-behavioral therapy for persistent symptoms in schizophrenia resistant to medication |journal=Archives of General Psychiatry |volume=57 |issue=2 |pages=165–72 |year=2000 |month=Februar |pmid=10665619 |doi= 10.1001/archpsyc.57.2.165}}</ref><ref> {{Cite journal |author=Kuipers E, Garety P, Fowler D, Dunn G, Bebbington P, Freeman D, Hadley C |title=London-East Anglia randomised controlled trial of cognitive-behavioural therapy for psychosis. I: effects of the treatment phase |journal=Br J Psychiatry |volume=171 |pages=319–27 |year=1997 |month=Oktober |pmid=9373419 |doi= 10.1192/bjp.171.4.319}}</ref><ref> {{Cite journal |author=Lewis S, Tarrier N, Haddock G, Bentall R, Kinderman P, Kingdon D, Siddle R, Drake R, Everitt J, Leadley K, Benn A, Grazebrook K, Haley C, Akhtar S, Davies L, Palmer S, Faragher B, Dunn G |title=Randomised controlled trial of cognitive-behavioural therapy in early schizophrenia: acute-phase outcomes |journal=Br J Psychiatry Suppl |volume=43 |pages=s91–7 |year=2002 |month=September |pmid=12271807 }}</ref> og å forbedre viktige områder som [[selvfølelse]], sosial fungering og innsikt. Selv om resultatene fra tidlige studier av denne terapiformen var ufullstendige<ref name="fn_38"> {{Cite journal |author=Cormac I, Jones C, Campbell C |title=Cognitive behaviour therapy for schizophrenia |journal=Cochrane Database of [[systematic review]]s |issue=1 |pages=CD000524 |year=2002 |pmid=11869579 |doi=10.1002/14651858.CD000524|accessdate=2008-07-03}}</ref>, er KAT ifølge flere forskere en effektiv behandling for å redusere positive og negative symptomer på schizofreni, og for å forbedre funksjonsevnen.<ref> {{Cite journal |author=Wykes T, Steel C, Everitt B, Tarrier N |title=Cognitive behavior therapy for schizophrenia: effect sizes, clinical models, and methodological rigor |journal=Schizophr Bull |volume=34 |issue=3 |pages=523–37 |year=2008 |month=Mai |pmid=17962231 |doi=10.1093/schbul/sbm114 |pmc=2632426}}</ref><ref name="fn_39"> {{Cite journal |author=Zimmermann G, Favrod J, Trieu VH, Pomini V |title=The effect of cognitive behavioral treatment on the positive symptoms of schizophrenia spectrum disorders: a meta-analysis |journal=Schizophrenia Research |volume=77 |issue=1 |pages=1–9 |year=2005 |month=September |pmid=16005380 |doi=10.1016/j.schres.2005.02.018 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920-9964(05)00084-8 |accessdate=2008-07-03}}</ref> Men i en artikkel i ''Psychological Medicine'' med tittelen «Kognitiv atferdsterapi for alvorlige psykiske lidelser: fungerer det virkelig?»<ref> {{Cite journal |author=Lynch D, Laws KR, McKenna PJ |title=Cognitive behavioural therapy for major psychiatric disorder: does it really work? A meta-analytical review of well-controlled trials |journal=Psychol Med |volume=40 |issue=1 |pages=9–24 |year=2010 |month=Januar |pmid=19476688 |doi=10.1017/S003329170900590X |url=}}</ref> (2010), hevder forfatterne at ingen studier så langt har kunnet påvise at KAT er effektiv, verken når det gjelder å redusere symptomer eller å hindre tilbakefall ved schizofreni. En annen tilnærming er kognitiv trening, en teknikk som tar sikte på å reversere kognitiv svikt, som ofte er en del av sykdomsbildet ved schizofreni. Metoden, basert på nevropsykologisk rehabilitering, er ifølge enkelte forskere effektiv, med målbare forbedringer i hjerneaktiviteten målt med fMRI. <ref name="fn_40"> {{Cite journal |author=Wykes T, Brammer M, Mellers J, ''et al.'' |title=Effects on the brain of a psychological treatment: cognitive remediation therapy: functional magnetic resonance imaging in schizophrenia |journal=[[British Journal of Psychiatry]] |volume=181 |pages=144–52 |year=2002 |month=August |pmid=12151286 |url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=12151286 |accessdate=2008-07-03 |doi=10.1192/bjp.181.2.144 }}</ref><ref> {{Cite journal |author=Medalia A |title=Cognitive Remediation for Psychiatric Patients: Improving Functional Outcomes for Patients With Schizophrenia |journal=Psychiatric Times |volume=26 |issue=3 |year=2009 |url=http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/1386195}}</ref> En lignende tilnærming som fokuserer på sosial kognisjon samt nevrokognisjon, på engelsk kjent som «cognitive enhancement therapy», har også vist effekt.<ref> {{Cite journal |author=Hogarty GE, Flesher S, Ulrich R, ''et al.'' |title=Cognitive enhancement therapy for schizophrenia: effects of a 2-year randomized trial on cognition and behavior |journal=Archives of General Psychiatry |volume=61 |issue=9 |pages=866–76 |year=2004 |month=September |pmid=15351765 |doi=10.1001/archpsyc.61.9.866 |url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=15351765 |accessdate=2008-07-03}}</ref> Familieterapi tar for seg hele familiesystemet rundt en person med diagnosen schizofreni, og har gjennomgående vist seg å være gunstig, i det minste hvis intervensjonen er langsiktig.<ref> {{Cite journal |author=McFarlane WR, Dixon L, Lukens E, Lucksted A |title=Family psychoeducation and schizophrenia: a review of the literature |journal=J Marital Fam Ther |volume=29 |issue=2 |pages=223–45 |year=2003 |month=April |pmid=12728780 |doi=10.1111/j.1752–0606.2003.tb01202.x |doi_brokendate=2009-12-08 }}</ref><ref> {{Cite journal |author=Glynn SM, Cohen AN, Niv N |title=New challenges in family interventions for schizophrenia |journal=Expert Review of Neurotherapeutics |volume=7 |issue=1 |pages=33–43 |year=2007 |month=Januar |pmid=17187495 |doi=10.1586/14737175.7.1.33 |url=http://www.future-drugs.com/doi/abs/10.1586/14737175.7.1.33?url_ver=Z39.88–2003&rfr_id=ori:rid:crossref.org&rfr_dat=cr_pub%3dncbi.nlm.nih.gov |accessdate=2008-07-03}}</ref><ref> {{Cite journal |last1 = Pharoah |first1 = F. |last2 = Mari |first2 = J. |last3 = Rathbone |first3 = J. |last4 = Wong |first4 = W. |title = Family intervention for schizophrenia. |journal = Cochrane Database Syst Rev |issue = 4 |pages = CD000088 |year = 2006 |url = http://www.cochrane.org/reviews/en/ab000088.html |doi = 10.1002/14651858.CD000088.pub2 |pmid = 17054127 |last5 = Pharoah |first5 = Fiona }}</ref> Effekten av schizofreni på familier og pleiere har fått mer oppmerksomhet med den økende tilgjengeligheten av selvhjelpsbøker om emnet.<ref> {{Cite book |author=Jones S, Hayward P |title=Coping with Schizophrenia: A Guide for Patients, Families and Caregivers |publisher = Oneworld Pub. |year = 2004 |location = Oxford, England |isbn=1-85168-344-5}}</ref><ref> {{Cite book |author=[[E. Fuller Torrey|Torrey EF]] |title=Surviving Schizophrenia: A Manual for Families, Consumers, and Providers |edition=5th |publisher=HarperCollins |year=2006 |isbn=0-06-084259-8}}</ref> Det finnes også noe dokumentasjon for at sosial ferdighetstrening kan være gunstig, men man har også gjort betydelige negative funn vedrørende denne metoden.<ref> {{Cite journal |author=Kopelowicz A, Liberman RP, Zarate R |title=Recent advances in social skills training for schizophrenia |journal=[[Schizophrenia Bulletin]] |volume=32 Suppl 1 |pages=S12–23 |year=2006 |month=Oktober |pmid=16885207 |doi=10.1093/schbul/sbl023 |url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=16885207 |accessdate=2008-07-03 |pmc=2632540}}</ref><ref> {{Cite web |url=http://www.guideline.gov/summary/summary.aspx?ss=15&doc_id=5217 |title=Practice Guideline for the Treatment of Patients With Schizophrenia. Second Edition |author=American Psychiatric Association |authorlink=American Psychiatric Association |month=Februar |year=2004 |publisher=National Guideline Clearinghouse |location=USA }}</ref> Enkelte studier har utforsket de mulige fordelene med [[musikkterapi]] og andre kreative terapier.<ref> {{Cite journal |author=Talwar N, Crawford MJ, Maratos A, Nur U, McDermott O, Procter S |title=Music therapy for in-patients with schizophrenia: exploratory randomised controlled trial |journal=The British Journal of Psychiatry |volume=189 |pages=405–9 |year=2006 |month=November |pmid=17077429 |doi=10.1192/bjp.bp.105.015073 |url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17077429 |accessdate=2008-07-03}}</ref><ref> {{Cite journal |last1 = Ruddy |first1 = R. |last2 = Milnes |first2 = D. |title = Art therapy for schizophrenia or schizophrenia-like illnesses. |journal = Cochrane Database Syst Rev |issue = 4 |pages = CD003728 |url = http://www.cochrane.org/reviews/en/ab003728.html |year = 2005 |doi = 10.1002/14651858.CD003728.pub2 |pmid = 16235338 |last3 = Ruddy |first3 = Rachel }}</ref><ref name="Ruddy-2007"> {{Cite journal |last1 = Ruddy |first1 = RA. |last2 = Dent-Brown |first2 = K. |title = Drama therapy for schizophrenia or schizophrenia-like illnesses. |journal = Cochrane Database Syst Rev |url = http://www.cochrane.org/reviews/en/ab005378.html |issue = 1 |pages = CD005378 |year = 2007 |doi = 10.1002/14651858.CD005378.pub2 |pmid = 17253555 |last3 = Ruddy |first3 = Rachel }}</ref> Den kontroversielle Soteriamodellen bruker en tilnærming med minimal medisinering, og presenterer seg som et alternativ til sykehusbehandling. Metoden er beskrevet som en «miljøterapeutisk tilfriskningsmodell», beskrevet av grunnleggeren som «gjennom hele døgnet å benytte mellommenneskelige tiltak av ansatte som ikke er fagfolk, vanligvis uten nevroleptika-behandling, i et lite, hjemmekoselig, rolig, støttende, beskyttende og tolerant, sosialt miljø».<ref name="mosh99"> {{Cite journal |author=Mosher LR |title=Soteria and other alternatives to acute psychiatric hospitalization: a personal and professional review |journal=[[Journal of Nervous and Mental Disease]] |volume=187 |issue=3 |pages=142–9 |year=1999 |month=Mars |pmid=10086470 |url=http://meta.wkhealth.com/pt/pt-core/template-journal/lwwgateway/media/landingpage.htm?issn=0022–3018&volume=187&issue=3&spage=142 |accessdate=2008-07-03 |doi=10.1097/00005053-199903000-00003}}</ref> Selv om forskningen vedrørende effekten av denne metoden er begrenset, fant en systematisk gjennomgang fra 2008 at programmet er like effektivt som behandling med medikamenter.<ref name="Calton_et_al_2008"> {{Cite journal |author=Calton T, Ferriter M, Huband N, Spandler H |title=A systematic review of the Soteria paradigm for the treatment of people diagnosed with schizophrenia |journal=[[Schizophrenia Bulletin]] |volume=34 |issue=1 |pages=181–92 |year=2008 |month=Januar |pmid=17573357 |doi=10.1093/schbul/sbm047 |url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17573357 |accessdate=2008-07-03 |pmc=2632384}}</ref> ===Annet=== [[Elektrokonvulsiv terapi]] (ECT) anses ikke som førstelinjebehandling, men kan benyttes i bestemte situasjoner, når andre behandlinger har mislyktes. Metoden er mer effektiv når symptomer på katatoni er til stede,<ref> {{Cite journal |author=Greenhalgh J, Knight C, Hind D, Beverley C, Walters S |year=2005 |month=Mars |title= Clinical and cost-effectiveness of electroconvulsive therapy for depressive illness, schizophrenia, catatonia and mania: systematic reviews and economic modelling studies |journal= Health Technol Assess. |volume= 9 |issue=9 |pages=1–156 |accessdate= 2007-06-17 |pmid=15774232}}</ref> og anbefales i retningslinjene fra NICE-orgnasiasjonen i Storbritannia. Elektrokonvulsiv terapi anbefales forøvrig ikke ved schizofreni.<ref> {{Cite web |url=http://www.nice.org.uk/page.aspx?o=TA059 |title= The clinical effectiveness and cost effectiveness of electroconvulsive Therapy (ECT) for depressive illness, schizophrenia, catatonia and mania. |accessdate=2007-06-17 |year= 2003 |month=April |publisher= National Institute for Health and Clinical Excellence}}</ref> Psykokirurgi utføres sjelden og er ikke lenger anbefalt behandling.<ref name="Mashour_et_al_2005"> {{Cite journal |author=Mashour GA, Walker EE, Martuza RL |title=Psychosurgery: past, present, and future |journal=Brain Res. Brain Res. Rev. |volume=48 |issue=3 |pages=409–19 |year=2005 |month=Juni |pmid=15914249 |doi=10.1016/j.brainresrev.2004.09.002 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0165-0173(04)00129-8 |accessdate=2008-07-04}}</ref> Organisasjoner opprettet av brukere har blitt en integrert del av rehabiliteringen i Europa og USA; grupper som the Hearing Voices Network og the Paranoia Network har utviklet en selvhjelps-tilnærming som tar sikte på å yte støtte og hjelp utenfor den tradisjonelle medisinske modellen som fortsatt er rådende i deler av verden. Ved å unngå å sette personlige erfaringer i kriteriesett for psykisk sykdom eller psykisk helse, har organisasjonene som mål å gjøre opplevelsene ved schizofreni mindre stigmatiserende, og å legge vekt på og stimulere til individuelt ansvar og et positivt selvbilde. Samarbeid mellom sykehus og brukerstyrte organisasjoner er blitt mer vanlig, og tiltakene skal både hindre sosial tilbaketrekking, styrke sosiale ferdigheter og gi færre sykehusinnleggelser.<ref> {{Cite journal |author=Goering P, Durbin J, Sheldon CT, Ochocka J, Nelson G, Krupa T |title=Who uses consumer-run self-help organizations? |journal=American Journal of Orthopsychiatry |volume=76 |issue=3 |pages=367–73 |year=2006 |month=Juli |pmid=16981815 |doi=10.1037/0002-9432.76.3.367 |url=http://content.apa.org/journals/ort/76/3/367 |accessdate=2008-07-04}}</ref> Regelmessig mosjon kan være helsebringende både fysisk og psykisk, og gi økt velvære hos mennesker med schizofreni.<ref> {{cite doi |10.1002/14651858.CD004412.pub2}}</ref> ==Prognose== ===Sykdomskurs=== [[File:John f nash 20061102 3.jpg|thumb|right|John Nash, en amerikansk matematiker, begynte å vise tegn på paranoid schizofreni i løpet av studietiden. Til tross for å ha sluttet å ta sine foreskrevne medisiner, fortsatte Nash sine studier og ble tildelt nobelprisen i 1994. Hans liv ble portrettert i filmen A Beautiful Mind fra 2001.]] The International Study of Schizophrenia (ISoS) var en langsiktig oppfølgingsstudie av 1633 personer diagnostisert med schizofreni rundt om i verden, koordinert av [[Verdens helseorganisasjon]] og publisert i 2001. Av de 75 % som var tilgjengelige for oppfølging, hadde halvparten et gunstig utfall, mens 16 % opplevde en forsinket tilfriskning etter en tidligere uforandret utvikling. Som oftest kunne det langsiktige utfallet leses ut av sykdomsutviklingen fra de to første årene. Tidlig sosial intervensjon var også assosiert med bedre prognose. Konklusjonene i studien har vært ansett som viktige for å fjerne den utbredte troen på at tilstanden alltid er kronisk, en oppfatning som kan finnes både hos pasienter og helsepersonell.<ref> {{Cite journal |author=Harrison G, Hopper K, Craig T, ''et al.'' |title=Recovery from psychotic illness: a 15- and 25-year international follow-up study |journal=British Journal of Psychiatry |volume=178 |pages=506–17 |year=2001 |month=Juni |pmid=11388966 |url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11388966 |accessdate=2008-07-04 |doi=10.1192/bjp.178.6.506}}</ref> En gjennomgang av omfattende, longitudinelle studier i Nord-Amerika bemerket denne variasjonen i utfallet ved schizofreni, selv om resultatet gjennomsnittlig var dårligere enn ved andre psykotiske og psykiske lidelser. Et moderat antall pasienter med schizofreni ble bedre og forble friske. Gjennomgangen av studiene reiste spørsmålet om enkelte pasienter trenger vedlikeholdsmedisinering eller ikke.<ref name="Jobe2005"> {{Cite journal |author=Jobe TH, Harrow M |title=Long-term outcome of patients with schizophrenia: a review |journal=Canadian Journal of Psychiatry |volume=50 |issue=14 |pages=892–900 |year=2005 |month=Desember |pmid=16494258 |url=http://ww1.cpa-apc.org/Publications/Archives/CJP/2005/december/cjp-dec-05-Harrow-IR.pdf |format=PDF |accessdate=2008-07-05}}</ref> En klinisk studie med strenge tilfriskningskriterier (reduksjon av både positive og negative symptomer og tilstrekkelig sosial og yrkesmessig fungering i sammenhengende to år) fant en tilfriskningsrate på 14 % innenfor de første fem årene.<ref name="fn_43"> {{Cite journal |author=Robinson DG, Woerner MG, McMeniman M, Mendelowitz A, Bilder RM |title=Symptomatic and functional recovery from a first episode of schizophrenia or schizoaffective disorder |journal=American Journal of Psychiatry |volume=161 |issue=3 |pages=473–9 |year=2004 |month=Mars |pmid=14992973 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=14992973 |accessdate=2008-07-04 |doi=10.1176/appi.ajp.161.3.473}}</ref> En 5-års samfunnsstudie fant at 62 % viste generell klinisk og funksjonell forbedring.<ref> {{Cite journal |author=Harvey CA, Jeffreys SE, McNaught AS, Blizard RA, King MB |year=2007 |title=The Camden Schizophrenia Surveys III: Five-Year Outcome of a Sample of Individuals From a Prevalence Survey and the Importance of Social Relationships |journal=International Journal of Social Psychiatry |volume=53 |issue=4 |pages=340–356 |url=http://isp.sagepub.com/cgi/content/abstract/53/4/340 |accessdate=2008-07-04 |doi=10.1177/0020764006074529 |pmid=17703650}}</ref> Studier fra Verdens helseorganisasjon har registrert at personer med diagnosen schizofreni har langt bedre. langsiktige utfall i utviklingsland (India, Colombia og Nigeria) enn i industrielt utviklede land (USA, Storbritannia, Irland, Danmark, Tsjekkia, Slovakia, Japan, og Russland),<ref name="fn_44"> {{Cite journal |author=Hopper K, Wanderling J |title=Revisiting the developed versus developing country distinction in course and outcome in schizophrenia: results from ISoS, the WHO collaborative followup project. International Study of Schizophrenia |journal=Schizophrenia Bulletin |volume=26 |issue=4 |pages=835–46 |date=1. januar 2000 |pmid=11087016 |url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11087016 |accessdate=2008-07-04 }}</ref> til tross for at antipsykotiske medikamenter ikke er allment tilgjengelig i utviklingsland. ===Å definere tilfriskning=== Eksakte definisjoner av remisjon eller tilfriskning ved schizofreni er ikke fullt ut etablert, og frekvensene er derfor ikke alltid sammenlignbare på tvers av studier. En «Arbeidsgruppe for remisjon ved schizofreni» har foreslått standardiserte tilfriskningskriterier som «forbedringer i kjernesymptomer i den grad at gjenværende symptomer er av så lav intensitet at de ikke lenger forstyrrer atferden i særlig grad, og er under terskelen som vanligvis benyttes når innleggelsesdiagnosen schizofreni stilles».<ref> {{Cite journal |author=Andreasen NC, Carpenter WT, Kane JM, Lasser RA, Marder SR, Weinberger DR |title=Remission in schizophrenia: proposed criteria and rationale for consensus |journal=The American Journal of Psychiatry |volume=162 |issue=3 |pages=441–9 |year=2005 |month=Mars |pmid=15741458 |doi=10.1176/appi.ajp.162.3.441 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=15741458 |accessdate=2008-07-07}}</ref> Standardiserte tilfriskningskriterier har også blitt foreslått av en rekke ulike forskere. DSM-definisjonene «fullstendig tilbakevending til premorbide funksjonsnivåer» eller «fullstendig tilbakevending til total fungering» har blitt sett på som utilstrekkelige, umulige å måle, uforenlige med variasjoner i hvordan ulike samfunn definerer normal psykososial fungering, og kan bidra til selvoppfyllende pessimisme og stigmatisering.<ref> {{Cite journal |author=Liberman RP, Kopelowicz A |year=2005 |month=Juni |title=Recovery From Schizophrenia: A Concept in Search of Research |journal=Psychiatric Services |volume=56 |issue=6 |pages=735–742 |url=http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/content/full/56/6/735 |accessdate=2008-07-07 |doi=10.1176/appi.ps.56.6.735 |pmid=15939952}}</ref> Enkelte profesjonelle innenfor mental helse kan ha svært forskjellige grunnleggende oppfatninger av og forestillinger om tilfriskning enn hva personer med diagnosen selv har.<ref> {{Cite journal |author=Davidson L, Schmutte T, Dinzeo T, Andres-Hyman R |title=Remission and recovery in schizophrenia: practitioner and patient perspectives |journal=Schizophrenia Bulletin |volume=34 |issue=1 |pages=5–8 |year=2008 |month=Januar |pmid=17984297 |doi=10.1093/schbul/sbm122 |url=http://schizophreniabulletin.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17984297 |accessdate=2008-07-07 |pmc=2632379}}</ref> Nesten alle forskningskriterier er svært begrensede og mislykkes i å inkludere personenes egne vurderinger og følelser om eget liv. Schizofreni og tilfriskning innebærer ofte et vedvarende tap av selvfølelse, fremmedgjøring fra venner og familie, avbrudd i skolegang og karriere og sosial stigmatisering, «erfaringer som ikke bare kan reverseres eller glemmes».<ref name="Bellack06"></ref> En stadig mer innflytelsesrik modell definerer tilfriskning fra schizofreni som en prosess, i likhet med å være «i tilfriskning» fra rus- og alkoholproblemer, og framhever tilfriskning som en personlig reise som inkluderer faktorer som håp, valg, egenmakt, sosial inkludering og prestasjoner.<ref name="Bellack06"></ref> ===Prediktorer=== Flere faktorer er forbundet med en bedre prognose: Å være kvinne, rask (i motsetning til snikende) symptomdebut, høyere alder ved første episode, overveiende positive (i stedet for negative) symptomer, symptomer på stemningslidelser, og god fungering før sykdommen brøt ut.<ref name="Davidson_Glashan_1997"> {{Cite journal |author=Davidson L, McGlashan TH |title=The varied outcomes of schizophrenia |journal=Canadian Journal of Psychiatry |volume=42 |issue=1 |pages=34–43 |year=1997 |month=Februar |pmid=9040921 }}</ref><ref name="Lieberman_et_al_1996"> {{Cite journal |author=Lieberman JA, Koreen AR, Chakos M, ''et al.'' |title=Factors influencing treatment response and outcome of first-episode schizophrenia: implications for understanding the pathophysiology of schizophrenia |journal=Journal of Clinical Psychiatry |volume=57 Suppl 9 |pages=5–9 |year=1996 |pmid=8823344}}</ref> Indre ressurser og sterke sider hos den enkelte, for eksempel besluttsomhet eller [[Resiliens|psykologisk motstandsdyktighet]] (resiliens), er også blitt assosiert med bedre prognose.<ref name="Jobe2005"></ref> Holdningen til og støtten fra mennesker i vedkommendes liv kan ha en betydelig innvirkning; forskning har konsekvent vist at kritiske kommentarer, fiendtlighet og påtrengende eller kontrollerende holdninger, er knyttet til tilbakefall.<ref name="fn_70"> {{Cite journal |author=Bebbington P, Kuipers L |title=The predictive utility of expressed emotion in schizophrenia: an aggregate analysis |journal=Psychological Medicine |volume=24 |issue=3 |pages=707–18 |year=1994 |month=August |pmid=7991753 |doi=10.1017/S0033291700027860}}</ref> Forskning på prediktive faktorer er imidlertid for det meste korrelerende, og et klart årsaks- og virkningsforhold er ofte vanskelig å fastslå. ===Dødelighet=== [[Fil:DrugOverdose.jpg|mini|En side av schizofreni er økt selvmordsrate]] I en studie av over 168 000 svenske statsborgere som gjennomgår psykiatrisk behandling, var schizofreni assosiert med en gjennomsnittlig levealder på rundt 80-85 % av forventet levealder, med befolkningen forøvrig som målestokk. Kvinner med schizofreni hadde litt høyere forventet levealder enn menn med sykdommen. En schizofrenidiagnose viste seg å gi høyere forventet levealder enn diagnoser for rusmisbruk, [[Personlighetsforstyrrelse|personlighetsforstyrrelser]], [[hjerteinfarkt]] og [[hjerneslag]].<ref name="fn_45">{{Cite journal |author=Hannerz H, Borgå P, Borritz M |title=Life expectancies for individuals with psychiatric diagnoses |journal=Public Health |volume=115 |issue=5 |pages=328–37 |year=2001 |month=September |pmid=11593442 |doi=10.1038/sj.ph.1900785 }}</ref> Andre identifiserte faktorer inkluderer røyking,<ref> {{Cite journal |author=Evins AE |title=Nicotine Dependence in Schizophrenia: Prevalence, Mechanisms, and Implications for Treatment |journal=Psychiatric Times |volume=25 |issue=3 |date=1. mars 2008 |url=http://www.psychiatrictimes.com/schizophrenia/article/10168/1147496 }}</ref> dårlig kosthold, lite mosjon og bivirkninger av psykofarmaka.<ref name="Brown_Barraclough_2000"></ref> [[Selvmord]]sraten ved schizofreni er høyere enn gjennomsnittet. Anslaget har vært 10 %, men en nyere analyse av studier og statistikk har justert tallene til 4,9 %. Selvmord forekommer oftest i tiden etter utbruddet, eller etter første sykehusinnleggelse.<ref> {{Cite journal |author=Palmer BA, Pankratz VS, Bostwick JM |title=The lifetime risk of suicide in schizophrenia: a reexamination |journal=Archives of General Psychiatry|volume=62 |issue=3 |pages=247–53 |year=2005 |month=Mars |pmid=15753237 |doi=10.1001/archpsyc.62.3.247 |url=}}</ref> Langt flere forsøker å begå selvmord.<ref name="fn_46"> {{Cite journal |author=Radomsky ED, Haas GL, Mann JJ, Sweeney JA |title=Suicidal behavior in patients with schizophrenia and other psychotic disorders |journal=American Journal of Psychiatry |volume=156 |issue=10 |pages=1590–5 |date=1. oktober 1999 |pmid=10518171 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=10518171 |accessdate=2008-07-04 }}</ref> Det finnes en rekke årsaker og risikoforhold knyttet til selvmordsatferden.<ref name="fn_47"> {{Cite journal |author=Caldwell CB, Gottesman II |title=Schizophrenics kill themselves too: a review of risk factors for suicide |journal=Schizophr Bull |volume=16 |issue=4 |pages=571–89 |year=1990 |pmid=2077636}}</ref><ref name="fn_128"> {{Cite book |author=Dalby JT, Williams RJ |title=Depression in schizophrenics |publisher=Plenum Press |location=New York |year=1989 |isbn=0-306-43240-4}}</ref> ===Vold=== Forholdet mellom voldelige handlinger og schizofreni er omstridt. Dagens forskning viser at andelen personer med schizofreni som begår voldelige handlinger er høyere enn andelen personer uten noen lidelse, men lavere enn ved lidelser som [[alkoholisme]]. Forskjellen er mindre eller ikke til stede ved sammenligninger i samme nabolag når relaterte faktorer er tatt hensyn til, da særlig sosiodemografiske variabler og rusmisbruk. <ref>Violence and schizophrenia: * {{Cite journal |author=Walsh E, Buchanan A, Fahy T |title=Violence and schizophrenia: examining the evidence |journal=British Journal of Psychiatry |volume=180 |pages=490–5 |year=2002 |month=Juni |pmid=12042226 |url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=12042226 |accessdate=2008-07-04 |doi=10.1192/bjp.180.6.490}} * {{Cite journal |author=Stuart H |title=Violence and mental illness: an overview |journal=World Psychiatry |volume=2 |issue=2 |pages=121–24 |year=2003 |month=Juni |pmid=16946914 |pmc=1525086}} * {{Cite journal |author=Steadman HJ, Mulvey EP, Monahan J, ''et al.'' |title=Violence by people discharged from acute psychiatric inpatient facilities and by others in the same neighborhoods |journal=Archives of General Psychiatry |volume=55 |issue=5 |pages=393–401 |year=1998 |month=Mai |pmid=9596041 |url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9596041 |accessdate=2008-07-04 |doi=10.1001/archpsyc.55.5.393}} * {{Cite journal |author=Swanson JW, Swartz MS, Van Dorn RA, ''et al.'' |title=A national study of violent behavior in persons with schizophrenia |journal=Archives of General Psychiatry |volume=63 |issue=5 |pages=490–9 |year=2006 |month=Mai |pmid=16651506 |doi=10.1001/archpsyc.63.5.490 |url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=16651506 |accessdate=2008-07-04}} * {{Cite journal |author=Swanson JW, Holzer CE, Ganju VK, Jono RT |title=Violence and psychiatric disorder in the community: evidence from the Epidemiologic Catchment Area surveys |journal=Hospital and Community Psychiatry |volume=41 |issue=7 |pages=761–70 |year=1990 |month=Juli |pmid=2142118 |url=http://ps.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=2142118 |accessdate=2008-07-04}}</ref> Undersøkelser har vist at 5 % til 10 % av dem som har begått mord i vestlige land har en schizofrenispektrum-lidelse.<ref name="Mullen 06"> {{Cite journal |author=Mullen PE |year=2006 |title=Schizophrenia and violence: from correlations to preventive strategies |journal=Advances in Psychiatric Treatment |volume=12 |pages=239–248 |url=http://apt.rcpsych.org/cgi/content/abstract/12/4/239 |accessdate=2008-07-04 |doi=10.1192/apt.12.4.239}}</ref><ref name="fn_52"> {{Cite journal |author=Simpson AI, McKenna B, Moskowitz A, Skipworth J, Barry-Walsh J |title=Homicide and mental illness in New Zealand, 1970–2000 |journal=British Journal of Psychiatry |volume=185 |pages=394–8 |year=2004 |month=November |pmid=15516547 |doi=10.1192/bjp.185.5.394 |url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=15516547 |accessdate=2008-07-04}}</ref><ref name="fn_53"> {{Cite journal |author=Fazel S, Grann M |title=Psychiatric morbidity among homicide offenders: a Swedish population study |journal=American Journal of Psychiatry |volume=161 |issue=11 |pages=2129–31 |year=2004 |month=November |pmid=15514419 |doi=10.1176/appi.ajp.161.11.2129 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=15514419 |accessdate=2008-07-04}}</ref> Forekomsten av [[psykose]] ved schizofreni har av og til blitt knyttet til høyere risiko for voldelige handlinger. Forskning om betydningen av vrangforestillinger eller hallusinasjoner ved voldsbruk har ikke gitt konsekvente funn. Fokus har vært rettet mot vrangforestillinger med sjalusi og trusler som tema, og kommanderende (imperative) hallusinasjoner. Flere forfattere hevder at sannsynligheten for voldsbruk er høyere når pasienten har en bakgrunn med lærevankser, lav IQ, atferdsforstyrrelser, stoffmisbruk og voldsbruk før diagnosen ble stilt.<ref name="Mullen 06"></ref> Personer med diagnosen schizofreni er ofte ofre for voldelig kriminalitet – minst 14 ganger oftere enn de er gjerningsmenn.<ref> {{Cite journal |author=Brekke JS, Prindle C, Bae SW, Long JD |title=Risks for individuals with schizophrenia who are living in the community |journal=Psychiatric Services |volume=52 |issue=10 |pages=1358–66 |year=2001 |month=Oktober |pmid=11585953 |doi= 10.1176/appi.ps.52.10.1358 |url=http://ps.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=11585953 |accessdate=2008-07-04}}</ref><ref name="fn_55"> {{Cite journal |author=Fitzgerald PB, de Castella AR, Filia KM, Filia SL, Benitez J, Kulkarni J |title=Victimization of patients with schizophrenia and related disorders |journal=The Australian and New Zealand Journal of Psychiatry |volume=39 |issue=3 |pages=169–74 |year=2005 |month=Mars |pmid=15701066 |doi=10.1111/j.1440-1614.2005.01539.x}}</ref> Et annet gjennomgående funn er at stoffmisbruk, særlig alkoholmisbruk,<ref name="fn_51"> {{Cite journal |author=Walsh E, Gilvarry C, Samele C, ''et al.'' |title=Predicting violence in schizophrenia: a prospective study |journal=Schizophrenia Research |volume=67 |issue=2–3 |pages=247–52 |year=2004 |month=April |pmid=14984884 |doi=10.1016/S0920-9964(03)00091-4 |url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0920996403000914 |accessdate=2008-07-04}}</ref> ofte forekommer blant det mindretallet som begår voldelige handlinger. Vold begått av eller mot personer med schizofreni oppstår vanligvis i komplekse, sosiale interaksjoner innenfor en familiesammenheng,<ref> {{Cite journal |author=Solomon PL, Cavanaugh MM, Gelles RJ |title=Family violence among adults with severe mental illness: a neglected area of research |journal=Trauma Violence Abuse |volume=6 |issue=1 |pages=40–54 |year=2005 |month=Januar |pmid=15574672 |doi=10.1177/1524838004272464 |url=http://tva.sagepub.com/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=15574672 |accessdate=2008-07-04}} (krever abonnement)</ref> og er også et problem i helsetjenesten<ref> {{Cite journal |author=Chou KR, Lu RB, Chang M |title=Assaultive behavior by psychiatric in-patients and its related factors |journal=J Nurs Res |volume=9 |issue=5 |pages=139–51 |year=2001 |month=Desember |pmid=11779087}}</ref> og i samfunnet generelt.<ref> {{Cite journal |author=Lögdberg B, Nilsson LL, Levander MT, Levander S |title=Schizophrenia, neighbourhood, and crime |journal=Acta Psychiatrica Scandinavica |volume=110 |issue=2 |pages=92–7 |year=2004 |month=August |pmid=15233709 |doi=10.1111/j.1600-0047.2004.00322.x}}</ref> ==Epidemiologi== [[File:Schizophrenia world map - DALY - WHO2002.svg|thumb|300px|Uførhets-justerte leveår for schizofreni per 100 000 innbyggere i 2002.<div class="references-small" style="-moz-column-count:3; column-count:3;"> {{legend|#b3b3b3|ingen data}} {{legend|#ffff65|≤ 185}} {{legend|#fff200|185–197}} {{legend|#ffdc00|197–207}} {{legend|#ffc600|207–218}} {{legend|#ffb000|218–229}} {{legend|#ff9a00|229–240}} {{legend|#ff8400|240–251}} {{legend|#ff6e00|251–262}} {{legend|#ff5800|262–273}} {{legend|#ff4200|273–284}} {{legend|#ff2c00|284–295}} {{legend|#cb0000|≥ 295}} </div>]] Schizofreni forekommer like hyppig hos menn og kvinner, men viser seg vanligvis tidligere hos menn. Den vanligste alderen for utbrudd er 20-28 år hos menn og 26-32 år hos kvinner.<ref name="castle1991"></ref> Sykdomsdebut i barndommen er mye sjeldnere.<ref name="Kumra_et_al_2001"> {{Cite journal |author=Kumra S |coauthors=Shaw M, Merka P, Nakayama E, Augustin R |year=2001 |title=Childhood-onset schizophrenia: research update |journal=Canadian Journal of Psychiatry |volume=46 |issue=10 |pages=923–30 |pmid=11816313}}</ref> Sykdomsdebut hos middelaldrende og eldre er også sjelden.<ref> {{Cite book |last = Hassett |first = Anne, et al. (eds) |title = Psychosis in the Elderly |publisher = London: Taylor and Francis. |isbn=1841843946 |year = 2005 |page = 6 |url = http://books.google.com/?id=eLaMOJ9oj28C&printsec=frontcover&dq=Psychosis+in+the+Elderly }}</ref> Livstidsprevalens for schizofreni - andelen av personer som forventes å rammes av sykdommen på ett eller annet tidspunkt i livet - er trolig mindre enn 1 %. En systematisk gjennomgang av flere studier gjort i 2002 påviste en livstidsprevalens på 0,55 %.<ref name="fn_34"></ref> Til tross for kunnskapen om at schizofreni forekommer mer eller mindre i samme grad over hele verden, varierer allikevel prevalensen mellom ulike deler av verden,<ref name="Jablensky_et_al_1992"> {{Cite journal |author=Jablensky A |coauthors=Sartorius N, Ernberg G, Anker M, Korten A, Cooper JE, Day R, Bertelsen A |year=1992 |title=Schizophrenia: manifestations, incidence and course in different cultures. A World Health Organization ten-country study |journal=Psychological Medicine Monograph Supplement |volume=20 |pages=1–97 |pmid=1565705 |doi=10.1017/S0264180100000904}}</ref> innenfor det enkelte land,<ref name="Kirkbride_et_al_2006"> {{Cite journal |author=Kirkbride JB, Fearon P, Morgan C, ''et al.'' |title=Heterogeneity in incidence rates of schizophrenia and other psychotic syndromes: findings from the 3-center AeSOP study |journal=Archives of General Psychiatry |volume=63 |issue=3 |pages=250–8 |year=2006 |month=Mars |pmid=16520429 |doi=10.1001/archpsyc.63.3.250 |url=}}</ref>, og på lokalt nivå.<ref name="Kirkbride_et_al_2007"> {{Cite journal |author=Kirkbride JB |coauthors=Fearon P, Morgan C, Dazzan P, Morgan K, Murray RM, Jones PB |year=2007 |title=Neighbourhood variation in the incidence of psychotic disorders in Southeast London |journal=Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology |volume=42 |issue=6 |pages=438–45 |pmid=17473901 | doi = 10.1007/s00127-007-0193-0}}</ref> Et funn som viser seg å være svært stabilt, er at det er en klar sammenheng mellom det å bo i et [[Urbanisering|urbant]] miljø og å få en schizofrenidiagnose, også etter at faktorer som bruk av narkotiske stoffer, [[Etnisitet|etnisk gruppetilhørighet]] og størrelsen på [[Gruppe (psykologi)|sosiale grupper]] er blitt kontrollert.<ref name="fn_19"> {{Cite journal |author=Van Os J |year=2004 |title=Does the urban environment cause psychosis? |journal=[[British Journal of Psychiatry]] |volume=184 |issue=4 |pages=287–288 |pmid=15056569 |doi=10.1192/bjp.184.4.287}}</ref> Schizofreni er kjent for å være en vesentlig årsak til [[Funksjonshemning|uførhet]]. I en studie fra 1999 gjennomført i 14 land ble [[psykose]] rangert som den tredje mest invalidiserende tilstand etter kvadriplegi (lammelse av begge armer og ben) og [[demens]], men foran paraplegi (halvsidig lammelse) og [[blindhet]].<ref name="fn_35"> {{Cite journal |author=Ustun TB |coauthors=Rehm J, Chatterji S, Saxena S, Trotter R, Room R, Bickenbach J, and the [[World Health Organization|WHO]]/[[National Institutes of Health|NIH]] Joint Project CAR Study Group |year=1999 |title=Multiple-informant ranking of the disabling effects of different health conditions in 14 countries |journal=[[The Lancet]] |volume=354 | issue=9173 |pages=111–15 |pmid=10408486 |doi=10.1016/S0140-6736(98)07507-2}}</ref> ==Historikk== Beretninger om et schizofreni-lignende [[syndrom]] antas å være sjeldne i historiske nedtegnelser før 1800, selv om rapporter om irrasjonell, uforståelig, eller ukontrollert atferd er vanlige. De tidligste tilfellene av sykdommen i medisinsk og psykiatrisk litteratur anses å være den detaljerte rapporten om James Tilly Matthews fra 1797, og nedtegnelsene gjort av Phillipe Pinel, publisert i 1809.<ref name="Heinrichs2003"> {{Cite journal |author=Heinrichs RW |title=Historical origins of schizophrenia: two early madmen and their illness |journal=Journal of the History of the Behavioral Sciences |volume=39 |issue=4 |pages=349–63 |year=2003 |pmid=14601041 |doi=10.1002/jhbs.10152}}</ref> Schizofreni ble først beskrevet som et distinkt syndrom som påvirket tenåringer og unge voksne av Benedict Morel i 1853, kalt ''démence précoce'' (direkte oversatt 'tidlig demens'). Arnold Pick brukte begrepet demens praecox i 1891 i beskrivelsen av en psykotisk lidelse. I 1893 introduserte Emil Kraepelin en ny distinksjon i klassifiseringen av psykiske lidelser og skilte mellom ''demens praecox'' og stemningslidelse (kalt manisk depresjon, hvilket omfattet både unipolar og bipolar depresjon). Kraepelin mente at ''demens praecox'' først og fremst var en sykdom i hjernen,<ref name="fn_2"> {{Cite book |author=Kraepelin E, Diefendorf AR |title=Text book of psychiatry |edition=7 |year=1907 |publisher=Macmillan |location=London}}</ref> og en særlig form for [[demens]] som skilte seg fra andre former for demens, som [[Alzheimers sykdom]], som vanligvis oppstår senere i livet.<ref name="fn_49"> {{Cite book |author=Hansen RA, Atchison B |title=Conditions in occupational therapy: effect on occupational performance |publisher=Lippincott Williams & Wilkins |location=Hagerstown, MD |year=2000 |isbn=0-683-30417-8}}</ref> Ordet ''schizofreni'' , som grovt kan oversettes til «deling av sinnet»<ref> {{Cite journal |author=Kuhn R; |title=Eugen Bleuler's concepts of psychopathology |journal=History of Psychiatry |volume=15 |issue=3 |year=2004 |pages=361–6 |doi=10.1177/0957154X04044603 |pmid=15386868 |others=tr. Cahn CH}}</ref>, ble skapt av Eugen Bleuler i 1908, og var ment å beskrive splittelsen i funksjonen av personlighet, [[Tanke|tenkning]], [[hukommelse]] og [[persepsjon]]. Bleuler beskrev de viktigste symptomene med fire Aer: flat Affekt, Autisme, nedsatt Assosiasjonsevne og Ambivalens.<ref name="fn_78"> {{Cite journal |author=Stotz-Ingenlath G |title=Epistemological aspects of Eugen Bleuler's conception of schizophrenia in 1911 |journal=Medicine, Health Care and Philosophy |volume=3 |issue=2 |pages=153–9 |year=2000 |pmid=11079343 |url=http://www.kluweronline.com/art.pdf?issn=1386-7423&volume=3&page=153 |format=PDF |accessdate=2008-07-03 |doi=10.1023/A:1009919309015}}</ref> Bleuler innså at sykdommen ikke var demens da noen av pasientene hans opplevde bedring framfor forverring, og foreslo derfor begrepet schizofreni i stedet. Tidlig på 1970-tallet ble de diagnostiske kriteriene for schizofreni gjenstand for en rekke kontroverser som til slutt førte til de operative kriteriene som brukes i dag. Det ble klart etter en amerikansk-britisk diagnostisk studie gjennomført i 1971 at diagnosen schizofreni langt hyppigere ble satt i USA enn i Europa.<ref name="Wing1971"> {{Cite journal |author=Wing JK |title=International comparisons in the study of the functional psychoses |journal=British Medical Bulletin |volume=27 |issue=1 |pages=77–81 |year=1971 |month=Januar |pmid=4926366}}</ref> Dette skyldtes blant annet løsere diagnostiske kriterier i USA, der man brukte DSM-II, i motsetning til bruken av ICD-9 i Europa. David Rosenhan publiserte i 1973 tidsskriftet ''[[Science]]'' en artikkel med tittelen ''On being sane in insane places'' , der han konkluderte med at diagnosen schizofreni i USA ofte var subjektiv og upålitelig.<ref> {{Cite journal |author=Rosenhan D |year=1973 |title=On being sane in insane places |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=179 |pages=250–8 |pmid=4683124 |doi=10.1126/science.179.4070.250 |issue=70}}</ref> Dette var noen av faktorene som førte til en revisjon, ikke bare av schizofrenidiagnosen, men en revisjon av hele DSM-håndboken, hvilket resulterte i utgivelsen av DSM-III i 1980.<ref name="Wilson1993"> {{Cite journal |author=Wilson M |title=DSM-III and the transformation of American psychiatry: a history |journal=[[American Journal of Psychiatry]] |volume=150 |issue=3 |pages=399–410 |year=1993 |month=Mars |pmid=8434655 |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=8434655 |accessdate=2008-07-03}} (abonnement kreves)</ref> Begrepet ''schizofreni'' blir ofte misoppfattet til å bety «splittet personlighet». Selv om enkelte med en schizofrenidiagnose kan høre stemmer og kan oppleve at stemmene de hører er distinkte personligheter, innebærer ikke schizofreni at vedkommende skifter mellom flere personligheter. Forvirringen oppstår delvis på grunn av en bokstavelig tolkning av Bleulers begrep ''schizofreni'' . Den første kjente feilbruken av begrepet forekom i en artikkel skrevet av poeten [[T.S. Eliot|TS Eliot]] i 1933.<ref name="fn_3"> {{Cite book |author=Porter, Roy; Berrios, G. E. |title=A history of clinical psychiatry: the origin and history of psychiatric disorders |publisher=Athlone Press |location=London |year=1995 |isbn=0-485-24211-7}}</ref> ==Samfunn og kultur== ===Stigma=== [[Sosial stigma]]tisering viser seg å være den største hindringen i tilfriskningsprosessen for pasienter med schizofreni.<ref> {{Cite book |author = Maj, Mario and Sartorius N. |title = Schizophrenia |date = 15. september 1999 |publisher = Wiley |location = Chichester |isbn = 978-0-471-99906-5 |page = 292 }}</ref> I et stort, representativt utvalg i en undersøkelse fra 1999 mente 12,8 % amerikanere at det var «svært sannsynlig» at personer med schizofreni var i stand til å utøve vold mot andre, og 48,1 % mente det var «noe sannsynlig». Over 74 % mente at personer med schizofreni enten «ikke var særlig i stand til» eller «ikke var i stand til i det hele tatt» å fatte belutninger vedrørende behandlingen av sykdommen, og 70,2 % mente det samme når det gjaldt evne til å ta økonomiske beslutninger.<ref >{{Cite journal |author=Pescosolido BA, Monahan J, Link BG, Stueve A, Kikuzawa S |title=The public's view of the competence, dangerousness, and need for legal coercion of persons with mental health problems |journal=American Journal of Public Health |volume=89 |issue=9 |pages=1339–45 |year=1999 |month=September |pmid=10474550 |pmc=1508769 |doi= 10.2105/AJPH.89.9.1339|url=http://www.ajph.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=10474550 |accessdate=2008-07-03}}</ref> Antall personer som oppfatter pasienter med psykose som voldelige har blitt mer enn doblet siden 1950-tallet, ifølge en metaanalyse.<ref> {{Cite journal |author=Phelan JC, Link BG, Stueve A, Pescosolido BA |year=2000 |month=June |title=Public Conceptions of Mental Illness in 1950 and 1996: What Is Mental Illness and Is It to be Feared? |journal=Journal of Health and Social Behavior |volume=41 |issue=2 |pages=188–207 |doi=10.2307/2676305 |url=http://jstor.org/stable/2676305}}</ref> I 2002 endret det Japanske Selskap for Psykiatri og Nevrologi betegnelsen for schizofreni fra ''Seishin-Bunretsu-BYO'' 精神分裂病 (sinn-splittelse-sykdom) til ''Togo-shitchō-sho'' 统合失调症 (integreringslidelse) for å redusere stigmatisering.<ref> {{Cite journal |author=Kim Y, Berrios GE |title=Impact of the term schizophrenia on the culture of ideograph: the Japanese experience |journal=Schizophr Bull |volume=27 |issue=2 |pages=181–5 |year=2001 |pmid=11354585 |doi= |url=}}</ref> Det nye navnet ble inspirert av den biopsykososiale modellen. Antallet pasienter som ble informert om diagnosen økte i løpet av tre år fra 36,7 % til 69,7 %.<ref name="Sato"> {{Cite journal |author=Sato M |year=2004 |title=Renaming schizophrenia: a Japanese perspective |journal=World Psychiatry |volume=5 |issue=1 |pages=53–55 |pmid=16757998 |pmc=1472254}}</ref> ===Kulturelle ikoner og skildringer=== Boken og filmen ''[[Et vakkert sinn (film)|A Beautiful Mind]]'' skildrer livet til John Forbes Nash, matematiker og [[Nobelprisen|Nobelpris]]-vinner, diagnostisert med schizofreni. [[Marathi]]-filmen ''Devrai'' (med Atul Kulkarni) er en skildring av en pasient med schizofreni. Filmen, som er satt til [[India|Vest-India]], viser pasientens og hans nærmestes atferd, mentalitet og kamp. Flere dokumentariske bøker er blitt skrevet av familiemedlemmer. Den australske journalisten Anne Deveson fortalte historien om sønnens kamp mot schizofreni i boka ''Tell Me I'm Here''<ref> {{Cite book |author=[[Anne Deveson|Deveson A]] |title=Tell Me I'm Here |publisher=Penguin |year=1991 |isbn=0-14-027257-7}}</ref>, som senere er blitt filmatisert. I boka ''Eden Express'' beskriver Mark Vonnegut sine erfaringer med schizofreni og tilfriskning. I Norge har blant annet Arnhild Lauveng skrevet boka ''I morgen var jeg alltid en løve'' og ''Unyttig som en rose'' om sine erfaringer fra flere år med symptomer på schizofreni, og veien mot tilfriskning, psykologutdannelse og et yrkesaktivt liv. Hørespillet [[Risk (hørespill)|Risk]] av Christopher Grøndahl skildrer en ung manns psykotiske gjennombrudd og påfølgende kamp mot schizofrenien. ==Se også== * [[Paranoide vrangforestillinger]] ==Referanser== {{Referanser}} ==Anbefalt lesing== <div class="references-small"> *{{Cite book |author=[[Richard Bentall|Bentall, Richard]] |title=Madness explained: psychosis and human nature |publisher=Allen Lane |location=London |year=2003 |isbn=0-7139-9249-2}} *{{Cite journal |author=Bentsen H|Munkvold OG|Notland TH|Boye B|Oskarsson KH|Uren R|Lingjærde O|Malt UF|title=Relatives’ emotional warmth towards patients with schizophrenia or related psychoses: demographical and clinical predictions|journal=Acta Psychatrica Scandinavica|year=1998|volume=97|pages=86-92|doi=10.1111/j.1600-0447.1998.tb09968.x|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1600-0447.1998.tb09968.x/pdf}} *{{Cite book |author=Dalby, J. Thomas |title=Mental disease in history: a selection of translated readings |publisher=Peter Lang |location=Bern |year=1996 |isbn=0-8204-3056-0 }} *{{Cite journal |author=[[James Fallon|Fallon, James H.]] |year=2003 |title=The Neuroanatomy of Schizophrenia: Circuitry and Neurotransmitter Systems |journal=Clinical Neuroscience Research |volume=3 |pages=77–107 |doi=10.1016/S1566-2772(03)00022-7 |accessdate=2008-07-07}} *{{Cite book |author=Fleck, Stephen; [[Theodore Lidz]]; and Alice Cornelison |title=Schizophrenia and the family |publisher=International Universities Press |location=New York |year=1985 |isbn=0-8236-6001-X}} *{{Cite journal |author=Friis S|title=Hva slags postatmosfære er terapeutisk for psykotiske og ikke-psykotiske pasienter|Tidsskrift for den Norske Lægeforening|year=1981|volume=101|pages=848-851}} *{{Cite journal |author=Hansen V Jacobsen BK Arnesen E|title=Causespecific mortality in psychiatric patients after deinstitutionalization|journal=British Journal of Psychiatry|year=2001|volume=179|pages=438-443|url=http://bjp.rcpsych.org/cgi/content/full/179/5/438}} *{{Cite journal |author=Johannessen JO|title=Schizofreni – omfang og betydning|journal=Tidsskrift for Den Norske Lægeforening|year=2002|volume=122|pages=2011-2014|url=http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=586658}} *{{Cite journal |author=Johannessen JO Larsen TK McGlashan T|title=Duration of untreated psychosis: an important target for intervention in schizophrenia|journal=Nordic Journal of Psychiatry|year=1999|volume=53|pages=275-283}} *{{Cite journal |author=Larsen TK Mc Glashan TH Johannessen JO Friis S Guldberg C Haahr U Homeland M Melle I Moe LC Opjordsmoen S Simonsen E Vaglum P|tigle=Shortened duration of untreated first episode of psychosis: Changes in patient characteristics at treatment|journal=American Journal of Psychiatry|year=2001|volume=158|pages=1917-1919}} *{{Cite journal |author=Keen TM |title=Schizophrenia: orthodoxy and heresies. A review of alternative possibilities |journal=Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing |volume=6 |issue=6 |pages=415–24 |year=1999 |month=December |pmid=10818864 |doi=10.1046/j.1365-2850.1999.00237.x}} *{{Cite book |author=Lenzenweger, M.F.|title=Schizotypy and schizophrenia: The view from experimental psychopathology|location=New York|publisher=Guilford Press|year=2010|isbn=978-1-60623-865-3}} *{{Cite journal |author=McGlashan T.H.|title=The profiles of clinical deterioration in schizophrenia|journal=Journal of Psychiatric Research|year=1998| volume=32|pages=133-141}} *{{Cite book |author=Noll, Richard |title=The Encyclopedia of Schizophrenia And Other Psychotic Disorders (Facts on File Library of Health and Living) |publisher=Facts on File |location=New York |year=2006 |isbn=0-8160-6405-9}} *{{Cite book |author=[[Paul Roazen|Roazen, Paul]] og [[Victor Tausk]] |title=Sexuality, war, and schizophrenia: collected psychoanalytic papers |publisher=Transaction Publishers |location=New Brunswick, N.J., U.S.A |year=1991 |isbn=0-88738-365-3}} *{{Cite journal|author=Rund B.R.|title=Nevrokognitive forstyrrelser ved schizofreni|journal=Tidsskrift for Den Norske Lægeforening|year=2002|volume= 122|pages=2019-2022|url=http://tidsskriftet.no/index.php?seks_id=587024}} *{{Cite journal |author=Shaner A, Miller G, Mintz J |title=Schizophrenia as one extreme of a sexually selected fitness indicator |journal=Schizophr. Res. |volume=70 |issue=1 |pages=101–9 |year=2004 |month=September |pmid=15246469 |doi=10.1016/j.schres.2003.09.014 |url=http://www.unm.edu/~gfmiller/new_papers/shaner%20miller%202004%20schizo.pdf|format=PDF|accessdate=2008-07-07}} *{{Cite book|last=Szasz |first=Thomas Stephen |authorlink=Thomas Szasz |title=Schizophrenia: the sacred symbol of psychiatry |publisher=Basic Books |location=New York |year=1976 |isbn=0-465-07222-4}} *{{Cite journal |title=Schizophrenia: Etiology and Course |journal=Annual Review of Psychology |author=Walker Elaine, et al |volume=55 |pages=401–30 |year=2004 |url=http://arjournals.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.psych.55.090902.141950 |doi=10.1146/annurev.psych.55.090902.141950 |pmid=14744221}} </div> ==Eksterne lenker== *[http://www.tips-info.com/ TIPS – tidlig oppdagelse og behandling av psykoser] *[http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk-helse/Schizofreni-og-psykose Helsebibliotekets sider om schizofreni og psykose] *[http://www.helsebiblioteket.no/Pasientinformasjon/Brosjyrer/Schizofreni.63148.cms Pasientinformasjon på norsk fra Helsebiblioteket/BMJ Best Practice om schizofreni] *[http://psyknyheter.wordpress.com/category/schizofreni-og-psykose/ Schizofreni og psykose på nyhetsbloggen PsykNytt] *[http://bestpractice.bmj.com/best-practice/search.html?aliasHandle=&searchableText=schizophrenia&x=0&y=0 Schizofreni i oppslagsverket BMJ Best Practice] *{{dmoz|Health/Mental_Health/Disorders/Schizophrenia/}} *[http://www.npr.org/programs/atc/features/2002/aug/schizophrenia/ NPR: the sight and sounds of schizophrenia] *[http://www.who.int/mental_health/management/schizophrenia/en/ Gjeldende definisjon av schizofreni – Verdens helseorganisasjon (WHO)] *[http://www.archive.org/details/Symptoms1940 Symptoms in Schizophrenia] Film laget i 1940 som viser noen av symptomene ved schizofreni. {{Helsenotis}} {{anbefalt}} [[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]] [[Kategori:Greske ord og uttrykk]] {{Link UA|bn}} {{Link AA|de}} {{Link UA|en}} {{Link UA|es}} {{Link AA|pl}} {{Link UA|ro}} {{Link AA|ru}} {{Link AA|sv}} {{Link UA|tr}}

  1. ^ "Schizophrenia". BMJ Best Practice. BMJ Publishing Group, 2010
  2. ^ "Schizophrenia" Concise Medical Dictionary. Oxford University Press, 2010. Oxford Reference Online. Maastricht University Library. 29. juni 2010.
  3. ^ Castle D, Wessely S, Der G, Murray RM (desember 1991). «The incidence of operationally defined schizophrenia in Camberwell, 1965-84». The British Journal of Psychiatry, 159, s. 790–4. doi:10.1192/bjp.159.6.790. PMID 1790446. 
  4. ^ Bhugra D (mai 2005). «The global prevalence of schizophrenia». PLoS Medicine, 2 (5), s. e151; quiz e175. doi:10.1371/journal.pmed.0020151. PMC 1140960. PMID 15916460. 
  5. ^ Goldner EM, Hsu L, Waraich P, Somers JM (november 2002). «Prevalence and incidence studies of schizophrenic disorders: a systematic review of the literature». Canadian Journal of Psychiatry, 47 (9), s. 833–43. PMID 12500753. 
  6. ^ a b c d American Psychiatric Association (2000). «Schizophrenia». Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV. Washington, DC: American Psychiatric Publishing, Inc. ISBN 0-89042-024-6. Besøkt 4. juli 2008. 
  7. ^ Rathus, Spencer and Jeffrey Nevid (1991). Abnormal Psychology. Prentice Hall. s. 228. ISBN 0130052167. 
  8. ^ Becker T, Kilian R (2006). «Psychiatric services for people with severe mental illness across western Europe: what can be generalized from current knowledge about differences in provision, costs and outcomes of mental health care?». Acta Psychiatrica Scandinavica Supplement, 429 (429), s. 9–16. doi:10.1111/j.1600-0447.2005.00711.x. PMID 16445476. 
  9. ^ Sim K, Chua TH, Chan YH, Mahendran R, Chong SA (oktober 2006). «Psychiatric comorbidity in first episode schizophrenia: a 2 year, longitudinal outcome study». Journal of Psychiatric Research, 40 (7), s. 656–63. doi:10.1016/j.jpsychires.2006.06.008. PMID 16904688. 
  10. ^ Brown S, Barraclough B, Inskip H (2000). «Causes of the excess mortality of schizophrenia». British Journal of Psychiatry, 177, s. 212–7. doi:10.1192/bjp.177.3.212. PMID 11040880. 
  11. ^ Palmer BA, Pankratz VS, Bostwick JM (mars 2005). «The lifetime risk of suicide in schizophrenia: a reexamination». Archives of General Psychiatry, 62 (3), s. 247–53. doi:10.1001/archpsyc.62.3.247. PMID 15753237. 
  12. ^ Cullen KR, Kumra S, Regan J et al. (2008). «Atypical Antipsychotics for Treatment of Schizophrenia Spectrum Disorders». Psychiatric Times, 25 (3). 
  13. ^ Addington J; Cadenhead KS, Cannon TD, Cornblatt B, McGlashan TH, Perkins DO, Seidman LJ, Tsuang M, Walker EF, Woods SW, Heinssen R (2007). «North American prodrome longitudinal study: a collaborative multisite approach to prodromal schizophrenia research». Schizophrenia Bulletin, 33 (3), s. 665–72. doi:10.1093/schbul/sbl075. PMC 2526151. PMID 17255119. 
  14. ^ Parnas J; Jorgensen A (1989). «Pre-morbid psychopathology in schizophrenia spectrum». British Journal of Psychiatry, 115, s. 623–7. PMID 2611591. 
  15. ^ Amminger GP; Leicester S, Yung AR, Phillips LJ, Berger GE, Francey SM, Yuen HP, McGorry PD (2006). «Early-onset of symptoms predicts conversion to non-affective psychosis in ultra-high risk individuals». Schizophrenia Research, 84 (1), s. 67–76. doi:10.1016/j.schres.2006.02.018. PMID 16677803. 
  16. ^ Schneider, K (1959). Clinical Psychopathology (5 utg.). New York: Grune & Stratton. 
  17. ^ Nordgaard J, Arnfred SM, Handest P, Parnas J (januar 2008). «The diagnostic status of first-rank symptoms». Schizophrenia Bulletin, 34 (1), s. 137–54. doi:10.1093/schbul/sbm044. PMC 2632385. PMID 17562695. 
  18. ^ Sims A (2002). Symptoms in the mind: an introduction to descriptive psychopathology. Philadelphia: W. B. Saunders. ISBN 0-7020-2627-1. 
  19. ^ Velligan DI and Alphs LD (1. mars 2008). «Negative Symptoms in Schizophrenia: The Importance of Identification and Treatment». Psychiatric Times, 25 (3). 
  20. ^ Jakobsen KD; Frederiksen JN, Hansen T, Jansson LB, Parnas J, Werge T (2005). «Reliability of clinical ICD-10 schizophrenia diagnoses». Nordic Journal of Psychiatry, 59 (3), s. 209–12. doi:10.1080/08039480510027698. PMID 16195122. 
  21. ^ Pope HG (1983). «Distinguishing bipolar disorder from schizophrenia in clinical practice: guidelines and case reports» (PDF). Hospital and Community Psychiatry, 34, s. 322–28. Besøkt 24. februar 2008. 
  22. ^ McGlashan TH (February 1987). «Testing DSM-III symptom criteria for schizotypal and borderline personality disorders». Archives of General Psychiatry, 44 (2), s. 143–8. PMID 3813809. 
  23. ^ Bottas A (15. april 2009). «Comorbidity: Schizophrenia With Obsessive-Compulsive Disorder». Psychiatric Times, 26 (4). 
  24. ^ [52] ^ American Psychiatric Association DSM-5 Work Groups (2010) Proposed Revisions – Schizophrenia and Other Psychotic Disorders. . Besøkt 17. februar 2010.
  25. ^ Boyle, Mary (2002). Schizophrenia: a scientific delusion?. New York: Routledge. ISBN 0-415-22718-6. 
  26. ^ Bentall, Richard P.; Read, John E; Mosher, Loren R. (2004). Models of Madness: Psychological, Social and Biological Approaches to Schizophrenia. Philadelphia: Brunner-Routledge. ISBN 1-58391-906-6. 
  27. ^ «Schizophrenia term use 'invalid'». BBC News online (United Kingdom). 9. oktober 2006. Besøkt 16. mai 2007. 
  28. ^ «CASL Biography». Besøkt 1. februar 2009. [død lenke] og «CASL History». Besøkt 1. februar 2009. [død lenke]
  29. ^ a b Tsuang MT; Stone WS, Faraone SV (2000). «Toward reformulating the diagnosis of schizophrenia». American Journal of Psychiatry, 157 (7), s. 1041–50. doi:10.1176/appi.ajp.157.7.1041. PMID 10873908. 
  30. ^ Peralta V, Cuesta MJ (June 2007). «A dimensional and categorical architecture for the classification of psychotic disorders». World Psychiatry, 6 (2), s. 100–1. PMC 2219908. PMID 18235866. 
  31. ^ Verdoux H; van Os J (2002). «Psychotic symptoms in non-clinical populations and the continuum of psychosis». Schizophrenia Research, 54 (1–2), s. 59–65. doi:10.1016/S0920-9964(01)00352–8 (inaktiv 2009-12-08) . PMID 11853979. 
  32. ^ Johns LC; van Os J (2001). «The continuity of psychotic experiences in the general population». Clinical Psychology Review, 21 (8), s. 1125–41. doi:10.1016/S0272-7358(01)00103–9 (inaktiv 2010-03-22) . PMID 11702510. 
  33. ^ Peters ER; Day S, McKenna J, Orbach G (2005). «Measuring delusional ideation: the 21-item Peters et al. Delusions Inventory (PDI)». Schizophrenia Bulletin, 30 (4), s. 1005–22. PMID 15954204. 
  34. ^ Edgar Jones (1999). «The Phenomenology of Abnormal Belief: A Philosophical and Psychiatric Inquiry». Philosophy, Psychiatry and Psychology, 6 (1), s. 1–16. doi:10.1353/ppp.1999.0004 (inaktiv 2009-12-08). Besøkt 24. februar 2008. 
  35. ^ David AS (1999). «On the impossibility of defining delusions». Philosophy, Psychiatry and Psychology, 6 (1), s. 17–20. doi:10.1353/ppp.1999.0006 (inaktiv 2009-12-08). Besøkt 24. februar 2008. 
  36. ^ S. Nassir Ghaemi (1999). «An Empirical Approach to Understanding Delusions». Philosophy, Psychiatry and Psychology, 6 (1), s. 21–24. doi:10.1353/ppp.1999.0007 (inaktiv 2009-12-08). Besøkt 24. februar 2008. 
  37. ^ Andreasen NC (March 2000). «Schizophrenia: the fundamental questions». Brain Res. Brain Res. Rev., 31 (2–3), s. 106–12. doi:10.1016/S0165-0173(99)00027-2. PMID 10719138. 
  38. ^ Andreasen NC (September 1999). «A unitary model of schizophrenia: Bleuler's "fragmented phrene" as schizencephaly». Archives of General Psychiatry, 56 (9), s. 781–7. doi:10.1001/archpsyc.56.9.781. PMID 12884883. 
  39. ^ a b Jansson LB, Parnas J (September 2007). «Competing definitions of schizophrenia: what can be learned from polydiagnostic studies?». Schizophr Bull, 33 (5), s. 1178–200. doi:10.1093/schbul/sbl065. PMID 17158508. 
  40. ^ Green MF, Nuechterlein KH (1999). «Should schizophrenia be treated as a neurocognitive disorder?». Schizophr Bull, 25 (2), s. 309–19. PMID 10416733. 
  41. ^ Green, Michael (2001). Schizophrenia revealed: from neurons to social interactions. New York: W.W. Norton. ISBN 0-393-70334-7. 
  42. ^ Lake CR, Hurwitz N (July 2007). «Schizoaffective disorder merges schizophrenia and bipolar disorders as one disease—there is no schizoaffective disorder». Curr Opin Psychiatry, 20 (4), s. 365–79. doi:10.1097/YCO.0b013e3281a305ab. PMID 17551352. 
  43. ^ Malhi GS, Green M, Fagiolini A, Peselow ED, Kumari V (February 2008). «Schizoaffective disorder: diagnostic issues and future recommendations». Bipolar Disorders, 10 (1 Pt 2), s. 215–30. doi:10.1111/j.1399-5618.2007.00564.x. PMID 18199238. 
  44. ^ Craddock N, Owen MJ (mai 2005). «The beginning of the end for the Kraepelinian dichotomy». Br J Psychiatry, 186, s. 364–6. doi:10.1192/bjp.186.5.364. PMID 15863738. 
  45. ^ Cooper, David A. (1969). The Dialectics of Liberation (Pelican). London, England: Penguin Books Ltd. ISBN 0-14-021029-6. 
  46. ^ Szasz, Thomas Stephen (1974). The myth of mental illness: foundations of a theory of personal conduct. San Francisco: Harper & Row. ISBN 0-06-091151-4. 
  47. ^ Meyer-Lindenberg A; Miletich RS, Kohn PD, Esposito G, Carson RE, Quarantelli M, Weinberger DR, Berman KF (2002). «Reduced prefrontal activity predicts exaggerated striatal dopaminergic function in schizophrenia». Nature Neuroscience, 5 (3), s. 267–71. doi:10.1038/nn804. PMID 11865311.