Sosialdarwinisme

Sosialdarwinisme betegner forsøk på å avlede normative utsagn om menneskelige samfunn fra evolusjonsbiologiens faktiske funn.

Sosialdarwinisme i egentlig forstand var en samfunnsvitenskapelig strømning som ble grunnlagt av den britiske filosofen Herbert Spencer på slutten av 1800-tallet. Teorien innebar en rettferdiggjørelse av klasseskiller, kjønns- og rasediskriminering ved hjelp av den best tilpassets rett. Rundt århundreskiftet hadde strømningen fått en del tilhengere, spesielt i USA. Den påvirket bl.a. eugenikk-bevegelsen og nazistenes raseteorier.
Denne formen for sosialdarwinisme har ingen forsvarere i dag. Den bygget ikke bare på tvilsomme filosofiske antagelser (som at det i det hele tatt er mulig å avlede normative fra faktiske utsagn), men også på en feilaktig evolusjonsforståelse: Spencer forutsatte at evolusjon er en forutbestemt form for fremskritt, noe den ifølge darwinismen ikke er. Dessuten satte Spencer likhetstegn mellom survival of the fittest og «den sterkestes rett», noe som er nokså fremmed for evolusjonsbiologer, fordi fitness ikke betegner styrke, men tilpassethet, og fordi evolusjonsbiologien ikke kan uttale seg om «rett» (eller «galt»). Av den grunn er selve ordet sosialdarwinisme i grunnen villedende: Darwinisme og sosial«darwinisme» (i egentlig forstand) er uforenlige teorier.

Sosialdarwinisme i vid forstand kan brukes om andre forsøk enn Spencers på å gi evolusjonsteorien en normativ kraft. Det fantes få slike forsøk etter den andre verdenskrig. De trenger heller ikke å være rasistiske eller sexistiske. Man kan f.eks. betegne noen marxistiske biologers forsøk på å «avkrefte» rasisme ved hjelp av genetiske funn, som en form for antirasistisk sosialdarwinisme. Felles for alle slike forsøk (uansett fortegn) er at de forutsetter at det i det hele tatt er mulig å avlede normative fra faktiske utsagn. Denne antakelsen er høyst omstridt både blant filosofer og biologer (se er/bør-dikotomi).