Naturlig seleksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Faktorer i evolusjonsteori
Seks evolusjonære endringer
  1. Naturlig seleksjon
  2. Seksuell seleksjon
  3. Mutasjoner
  4. Rekombinasjon
  5. Migrasjon
  6. Gendrift

Naturlig seleksjon (eller det naturlige utvalg) er en viktig faktor som er ansvarlig for evolusjon. Dette skjer ved at de best tilpassede individene innen en populasjon til enhver tid har en større sjanse for å etterlate seg mye avkom enn et gjennomsnittlig individ. Resultatet av en slik seleksjonsprosess er tilpasninger i arten.

Naturlig seleksjon var en av hovedhypotesene som Charles Darwin la frem i sin bok Artenes opprinnelse (1859). Hypotesen har fått mye støtte gjennom evolusjonsbiologisk forskning gjennom de siste over 100 år, og er i dag viktig en bærebjelke i evolusjonsteorien. Mange evolusjonsbiologer mener at naturlig seleksjon er en naturlov, som sannsynligvis også gjelder for andre enn de jordiske formene for liv (såfremt slike fins).

Mekanisme[rediger | rediger kilde]

Grunnlaget for teorien om naturlig seleksjon bygger på flere observasjoner:

  1. Konkurranse: Organismer produserer generelt mer avkom enn som kan overleve. Dette resulterer i konkurranse mellom individene innen en art.
  2. Variabilitet: Avkom er ikke helt identiske, men varierer i ulik grad i de fleste egenskaper.
  3. Heritabilitet: Forskjellene mellom individene er i en viss grad arvelige.

Legger man sammen disse tre observasjonene, følger prinsippet om naturlig seleksjon:

  • Om et individ overlever til kjønnsmoden alder og hvor mye avkom det får, er påvirket av egenskapene individet har.
  • Individer med fordelaktige egenskaper har m.a.o. en større sannsynlighet for å etterlate seg mye avkom enn andre individer med andre egenskaper.
  • I den grad disse egenskapene er arvelige, vil bærere av fordelaktige egenskaper over tid bli mer vanlige i populasjonen.
  • Gjennom mange generasjoner fører en slik seleksjonsprosess til at populasjonen blir bedre tilpasset til miljøbetingelsene.

Se også[rediger | rediger kilde]