Eugenikk
Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.Eugenikk er det samme som «arvehygiene», dvs læren om god avl eller hvordan en befolkning kan «forbedres» arvemessig. Eugenikk innebærer f.eks avl av mennesker med gode egenskaper eller forutsetninger. Betegnelsen eugenikk kommer av gresk eu- (= god) og genes (= fødsel), og kan oversettes med «av god fødsel». Ordet ble først brukt av den engelske naturviteren Francis Galton i 1882. Det skilles mellom «positiv eugenikk», som oppmuntrer til flere barn fra personer med antatt heldige egenskaper, mens «negativ eugenikk» vil hindre personer med antatt uheldige egenskaper i å få barn.
Idéen om å «forbedre folkets arveegenskaper» ble først satt ut i praksis i 1907, da steriliseringslover ble vedtatt i staten Indiana, etterfulgt av Danmark i 1929 og Tyskland i 1933. I Europa ble det første professoratet i eugenikk stiftet i London i 1909. Progressive briter som Keynes og Sidney Webb gav også eugenikken sin tilslutning. Amerikanske filantroper finansierte ikke bare egne laboratorier for eugenikk, men i en periode også Kaiser Wilhelm-instituttet i Tyskland. Amerikanske og tyske vitenskapsfolk var tett forbundet gjennom 1920-årene, og fikk et visst gjennomslag for eugenikk hos politikerne. [1] Verdens første Institutt for rasehygiene åpnet i Uppsala i 1922. [2]
Eugenikk har tidvis feilaktig blitt definert som «rasehygiene», selv om eugenikken ikke vil fremme en spesiell rase, bare heldige egenskaper. I nasjonalsosialistisk terminologi ble det likevel satt likhetstegn mellom rasehygiene og Erbgesundheit (= arvesunnhet, eugenikk). [3] I juli 1933 innførte Tyskland en lov som skulle forhindre «arvesykt avkom». Dermed kunne man tvangssterilisere arvelig syke, og loven ramte blinde, døve, misdannede, epileptikere, schizofrene og alkoholikere. Bare i 1934 blev det utført bortimot 56.000 tvangssteriliseringer, og alt i alt menes oppunder 400.000 personer, dvs 0,7% av den daværende tyske befolkningen, å være blitt tvangssteriliseret. I oktober 1935 ble «Lov om beskyttelse av det tyske folkets arvesunnhet» vedtatt. Denne påla folk å gjennomgå en legeundersøkelse før de fikk gifte seg, slik at man fikk bekreftet om de kunne påregnes å få friske barn, og dermed tillatelse til å inngå ekteskap. [4]
Eugenikk, rasebiologi og tanker om foredling av menneskearten ble svært populært på begynnelsen av 1900-tallet både i USA og Europa, men ideologien kan spores helt tilbake til antikken. Platon mente at menn og kvinner av ideell fysikk og psyke burde få barn sammen. De tyske nazistenes masseutryddelse av jøder og andre de anså som mindreverdige og verdiløse, har gjort begrepet ubrukelig etter krigen. I dag retter genetisk helseinnsats seg mot enkeltindivider og påvirkninger fra miljøet.
[rediger] Norge
I Norge hadde Jon Alfred Mjøen siden 1906 vært opptatt av eugenikk på Vinderen biologiske institutt. Hans bror, Alf Mjøen, var leder av Radikale Folkeparti, og foreslo i 1936 den tyske rasehygienikeren Alfred Ploetz til Nobels fredspris. Bakgrunnen for dr Ploetz' kandidatur var hans bekymring for første verdenskrigs ødeleggende virkning på befolkningen, [5] siden krigen sendte mennene med de beste arveegenskapene til fronten og en tidlig død. Stortinget vedtok i 1935 lov om tvangssterilisering, og den eneste som stemte imot, var en innkalt varamann fra det lille Samfundspartiet, ingeniøren Gjert E. Bonde, som i odelstingsdebatten uttalte: «Jeg finner at dette forslaget som i dag er lagt frem for Odelstinget, er et av de farligste lovforslag som overhodet har sett dagens lys i landet.» Frem til 1977 da loven ble opphevet, var ca 44.000 personer blitt sterilisert i Norge: Psykisk syke, tatere og «sosialt mistilpassede». [6]
[rediger] Henvisninger
- ^ Torben Jørgensen: Stiftelsen (s. 43-4), forlaget Lindhardt og Ringhof, 2005, ISBN 87-595-2255-0
- ^ http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/aktor/vitenskap/1101
- ^ http://books.google.com/books?id=9jmWOMks6bkC&pg=PA195&lpg=PA195&dq=erbgesund+cornelia+berning&source=bl&ots=sp6vJSz91O&sig=M7S9oIJZIEAIYSS4hbL5BkeDjLE&hl=no&ei=ULtvTaGGI5HGswac8e3qDg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBUQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false
- ^ Karl Chr. Lammers: Nazismens epoke (s. 284-5), forlaget Schønberg, 2003, ISBN 87-570-1646-1
- ^ http://www.apollon.uio.no/vis/art/2000/2/rasehygiene
- ^ Peter Normann Waage: Traute Lafrenz og Den hvite rose (s. 86), forlaget Schibsted, Oslo 2010, ISBN 978-82-516-2746-7
[rediger] Se også
 |
Commons: Kategori:Eugenics – bilder, video eller lyd |
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
