Kristine Bonnevie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kristine Bonnevie, ca. 1910

Kristine Bonnevie (født 8. oktober 1872 i Trondhjem, død 1948 i Oslo) var en norsk biolog og Norges første kvinnelige professor. Hennes forskningsfelt var cytologi, genetikk og embryologi.

Hun var datter av Jacob Aall Bonnevie som en av ni søsken. Familien flyttet i 1886 fra Trondhjem til Kristiania.

Bonnevie startet å studere zoologi i 1892, men byttet senere til biologi. Studiene endte med doktoravhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni» (1906).

Hun var også student hos Arnold Lang i Zürich i årene 1898-99, hos Theodor Boveri i Würzburg i 1900-01 og hos E. B. Wilson ved Columbia University i New York fra 1906 til 1907. Hun tok over ledelsen av Zootomisk laboratorium etter Johan Hjort i 1900.

Rundt 1914 startet hun på arbeidet hun er mest kjent for, arvelighetsforskning, og etablerte Institutt for arvelighetsforskning i 1916. Etter å ha vært innstilt som førstevalg ved et professorat ved Bergens Museum i 1912 ble Bonnevie tilbudt et nyetablert professorat ved Det Kongelige Frederiks Universitet som hun takket ja til. Tiltredelsesforelesning 28. november 1912 hadde titelen: «Retninger og resultater inden den moderne eksperimentel-biologiske forskning.» Hun hadde dette professoratet frem til 1937.

Bonnevie ble det første kvinnelige medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1911. Senere etablerte og ledet hun Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i perioden 1922-1925. Hun etablerte Studiehjem for unge piker i 1916 og Studenterhus i Schulz' gate i 1923. Hun tok over husholdningen hos Vilhelm Bjerknes etter hans kone Honorias døde (Kristine og Honoria var søstre). Hun satt i bystyret i årene 1908-1919, var suppleant til Stortinget i perioden 1916-1918 og satt i universitetets kringkastingsnemnd fra 1927 til 1937.

Kristine Bonnevie mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1920, St. Olavs Orden av første klasse i 1946 og Fridtjof Nansens Belønning i 1935. På Blindern bærer biologibygningen navnet Kristine Bonnevies hus. Både i Oslo og i Stavanger er det en gate oppkalt etter Bonnevie.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]