Gabriel Langfeldt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gabriel Langfeldt (født 23. desember 1895 i Kristiansand, død 28. oktober 1983 i Oslo) var en norsk professor i psykiatri og overlege ved Psykiatrisk klinikk, Universitetet i Oslo.
Etter krigen har det kommet mange psykologiske studier av nazismen, og i Norge ble det initiert et forskningsprogram av Gabriel Langfeldt i 1945. Langfeldt var psykiatrisk sakkyndig i rettssaken mot Knut Hamsun under landssvikoppgjøret. Hamsun var svært uenig i den behandling som han fikk, og i hans siste bok Paa gjengrodde Stier, avvæpner han Langfeldts diagnose «varige svekkede sjelsevner».
Langfeldt var også kritisk til at Vidkun Quisling ikke ble underkastet en judisiell observasjon. I Gåten Vidkun Quisling konkluderte han med en paranoid sinnslidelse.
[rediger] Bibliografi
- Gåten Vidkun Quisling. Oslo 1969 , 109 s.
- Overgangsalderens og alderdommens problemer og sinnslidelser. Oslo 1966 Heftet, 91 s.
- Sjalusisyken. Oslo 1972 Heftet, 80 s.
- Abnorme karakterer, psykopater. 114 sider, 1976 ISBN 82-00-09432-4
- Den rettspsykiatriske erklæring om Knut Hamsun. Gyldendal 1978 (medforfatter Ørnulv Ødegård)
