Alfred Ploetz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alfred Ploetz

Alfred Ploetz (født 22. mars 1860 i Swinemünde i Tyskland, død 20. mars 1940 i Herrsching am Ammersee) var en tysk lege og biolog. Han introduserte uttrykket rasehygiene og var en av de drivende kreftene for emnets utforming og utvikling inspirert av blant annet darwinismen og Ernst Haeckel.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, studier[rediger | rediger kilde]

Alfred Ploetz vokste opp og fikk sin skolegang i Breslau. På denne tid begynte hans vennskap med Carl Hauptmann, bror til forfatteren Gerhart Hauptmann. I 1879 grunnla han et hemmelig rasistisk selskap. I Gerhart Hauptmanns frama «Vor Sonnenaufgang», som ble førstegangsoppført 20. oktober 1889 i Berlin, er nøkkelpersonen - journalisten Loth - basert på Ploetz.

Etter skolegangen studerte Ploetz først politisk økonomi i Breslau. Ger gikk hann inn i «Freie wissenschaftliche Vereinigung». Blant hans venner var, foruten broren, hans gamle skolekamerat Ferdinand Simon (senere svigersønn til August Bebel), brødrene Carl og Gerhart Hauptmann, Heinrich Laux og Charles Proteus Steinmetz. Denne kretsen leste med stor entusiasme Ernst Haeckels og Charles Darwins verker. Carl Hauptmann studerte under Ernst Haeckel, og Gerhart Hauptmann og Ploetz hørte noen av hans forelesninger. Gruppen voksteog utviklet en tanke om å etablere en koloni på en stillehavsøy. og etablerte seg aom et «stillehavssamfunn». De planla et «vennlig og sosialistisk samgunn, kanskje også på pan-germansk basis».

Som følge av forfølgelsen av sosialistisk-orienterte personer i pakt med Otto von Bismarcks anti-sosialistiske lover (1878–1890), flyktet Ploetz i 1883 til Zürich i sveits, der hahn fortsatte å studere politisk økonomi med Julius Platter (1844–1923).

Etter et halvt år i USA vendte Ploetz tilbake til Zürich og begynte på medisinstudiet. I 1886 forelsket han seg i medstudenten Agnes Bluhm til tross for sitt forhold til Pauline Rüdin. De bestemtet seg for å gifte seg. Ploetz var også opptatt av en amerikaner ved navn Mary Sherwood som styderte hypnotisme. I 1890 Ploetz ble medicine doctor og giftet seg så med sin tidligere kjærested Pauline. Bluhm opprettholdt likevel tett kontakt med Ploetz resten av libet, og de hadde sammenfallende syn på raserenhet og eugenikkens fortrinn.[2] Ploetz og hans kone bodde i USA i fire år, og ble skilt i 1898. Ploetz giftet seg senere med Anita Nordenholz. Dette ekteskapet fødte tre barn.[3]

Rasehygiene[rediger | rediger kilde]

Han startet Det tyske selskap for rasehygiene og deltok i 1904 i opprettelsen og utgivelsen av tidsskriftet Archive für Rassen und Gesellschafts-Biologie einschliesslich Rassen und Gesellschafts-Hygiene. Han virket i München og samarbeidet med blant andre Wilhelm Schallmayer og Max von Gruber. Han foreslo at leger skulle kunne bestemme om nyfødte spedbarn skulle få leve eller dø. Barn som ikke skulle få leve, skulle avlives med en dose morfin, og friske foreldre oppmuntres med at de kunne jo enkelt få nye barn.

Et brev datert den 30. januar 1936, skrevet av de to norske stortingspolitikerne Erling Bjørnson (Bondepartiet) och Alf Mjøen (Radikale folkeparti), foreslo at han burde tildeles Nobels fredspris for sin innsats innen «befolkningsbiologien».

Hans yrkesgjerning er beskrevet i Werner Doelekes bok Alfred Ploetz (1860–1940), Sozialdarwinist und Gesellschaftsbiologe. utgitt 1975.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Die Vorgänge in den Froschhoden unter dem Einfluss der Jahreszeit: Vergleich von Rana temporaria und esculenta, Avhandling vid Zürich, Universitet, 1890, Veit Verlag, Leipzig 1890 (Archiv für Anatomie und Physiologie, Suppl., 1890)
  • Die Tüchtigkeit unserer Rasse und der Schutz der Schwachen: ein Versuch über Rassenhygiene und ihr Verhältnis zu den humanen Idealen, besonders zum Socialismus, Bd. 1 av "Grundlinien einer Rassen-Hygiene", Fischer Verlag, Berlin 1895
  • Grundlinien einer Rassen-Hygiene, Fischer Verlag, Berlin, 1895.
  • Ziele und Aufgaben der Rassenhygiene, Vieweg Verlag, Braunschweig 1911 (Särtryck ur: Deutsche Vierteljahrsschrift für öffentliche Gesundheitspflege, Bd. 43,1)
  • Die Bedeutung der Frühehe für die Volkserneuerung nach dem Kriege, Serie "Zur Erhaltung, und Mehrung der Volkskraft, S. 77 – 87, Verlag J. F. Lehmann 1918
  • Sozialanthropologie, B. G. Teubner Verlag, Leipzig 1923
  • Volksaufartung. Erbkunde. Eheberatung, 1930

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Paul Weindling: Health, Race and German Politics between National Unification and Nazism, 1870–1945; New York: Cambridge University Press, 1993; ISBN 0-521-42397-X; S. 68
  2. ^ Weindling, Paul (1993). Health, race, and German politics between national unification and Nazism, 1870-1945 (1st pbk. ed. utg.). Cambridge: Cambridge University Press. s. 74. ISBN 052142397X. 
  3. ^ Death notice of Wilfrid Ploetzl