Jon Alfred Mjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jon Alfred Mjøen på 1930-tallet.

Jon (John) Alfred Hansen Mjøen (født 12. juli 1860Oppdal, død 30. juni 1939Vestre Aker, nå i Oslo) var en norsk kjemiker og farmasøyt, mest kjent for sine studier innen rasebiologi og eugenikk i Norge.[1][2]

Virke[rediger | rediger kilde]

Etter apotekerarbeid på Gjøvik og Røros tok han eksamen i farmasifaget i 1881, hvorpå han ble bestyrer på Røros. Etter studier i Frankrike, Storbritannia og USA studerte han fra 1892 i Leipzig til doktorgrad i organisk kjemi 1894 på avhandlingen Über die Polymethacrylsäure. I denne perioden utviklet han flere kokainpreparater for legemiddelbruk. Vel tilbake i Kristiania ble han i 1901 medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han drev fra 1898 til 1908 det private Grefsen Folkesanatorium for tuberkuløse. Fra 1905 drev han sitt eget biologiske laboratorium på Vinderen. Han var ellers sjef for Alkohol- og lægemiddelkontrollen 1905–1912 og fra 1915 innehaver av Majorstuens apotek i Bogstadveien 50, der han forøvrig eide hele leiegården som var bygd i 1893.

Bogstadveien 50 var eid av Mjøen som også drev apotek der fra 1915.

Eugenikken[rediger | rediger kilde]

Med den tyske eugeniker Alfred Ploetz (1860–1940) som Mjøen kjente fra Leipzig utviklet Mjøen idéer som i 1908 ble lagt frem som «Norske program for rasehygiene». I 1905 hadde han grunnlagt Vindern Biologiske Laboratorium der han forestod det arbeide som ble publisert i flere bøker. Mjøen og Ploetz deltok senere ved stiftelsen av Den internasjonale eugeniske føderasjon i 1912, der Mjøen var mangeårig visepresident. Mjøens tanker om rasehygiene og bevaring av en nordisk rase, møtte mye motstand i Norge, blant andre fra professorene Kristine Bonnevie (1872–1948) og Otto Lous Mohr (1886–1967) som pekte på feil i metodebruken. Også den senere helsepolitiker Karl Evang (1902–1981) var negativ, mens man ved regjeringspartiet Venstres landsmøte i 1914 hadde sett en positiv respons. Mjøen startet tidsskriftet Den Nordiske Race der kona ble mangeårig redaktør. Han ble og kjent for foredraget «Hvad koster minusindividene stat og samfund?» lagt frem i Statsøkonomisk Forening i 1924. Han reiste meget internasjonalt for å legge frem sine teorier, og tilbrakte blant annet to måneder i Roma i 1928 der han gjestet Mussolini.[3] Sammen med broren Alf Mjøen (1869–1956) og Erling Bjørnson (1868–1959), foreslo Jon Alfred i 1936 Ploetz til Nobels fredspris. Mjøen døde i 1939 og hans biologiske stasjon ble nedlagt etter den andre verdenskrig.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av statsagronom og brukseier Nils Hansen (1824–1904) og Augusta Mjøen (1834–1924), som hadde vært hemmelig forlovet med Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910). Paret bodde på nedre Gjøvik gård der moren kom fra. Han var bror av Alf Mjøen (1869–1956) som var ordfører, satt på Stortinget, og overtok Gjøvik gård i 1894. En yngre bror var Reidar Mjøen (1871–1953) som var jurist og musikkjournalist i Venstre-avisa Dagbladet. Hans søster Ingeborg (født 1866) var gift med legen Hans Volckmar (1862–1915) som fra 1907 til sin død var redaktør for Dagbladet.

Jon Alfred ble gift i 1896 med den tyskfødte Claire Grevérus Mjøen (1874–1963) fra Magdeburg som også var oversetter, blant annet av Bjørnson.[4] Via henne ble han også onkel til danseren Inga Jacobi (1891–1937) fra Magdeburg. Jon og Claire var foreldre til

Mjøen og familien bodde på Vinderen i en villa som også huset laboratoriet. I 1912 flyttet han et tempel i gresk stil fra Italia til Nesodden der det fikk navnet Miramare.[6] Fra 1926 var han eier av Medø gård på Tjøme som fremdeles er i familiens eie.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Jon Alfred Mjøen – originaltekster av og om forfatteren
Se digitaliserte bøker av Jon Alfred Mjøen hos Nasjonalbiblioteket

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christopher Hals Gylseth, Jon Mjøen i Norsk Biografisk Leksikon. Se også Sømme Jacob D., Jon Mjøen i Norsk biografisk leksikon, b. IX, Oslo 1940, s. 253–258
  2. ^ Mjøen, Jon Alfred i Hvem er Hvem, 1930.
  3. ^ Dr. Jon Alfred Mjøen og Mussolini i Aftenposten den 28. april 1924.
  4. ^ a b Sonja Mjøen (1975). Da mor var ung. Cappelen.  [Biografi om Claire Mjøen sin unge år].
  5. ^ Dødsår ifølge gravferdsetaten i Oslo som har moren og de fleste av barna på Ris Urnelund.
  6. ^ Aslaug Bisseberg, "Tempelgåten" løs i Aftenposten den 28. juli 1992.