Sjah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sjah (persisk: شاه), fra det gamle persiske ordet khshathra («konge»), er det persiske begrepet for en monark og ble brukt av de tidligere herskerne i Persia (dagens Iran) så vel som herskerne av det persiske rike. Tittelen kan oversettes omtrent med keiser på norsk, siden monarken av Persia teknisk sett var keiser av det persiske imperiet som Iran var offisielt kjent som inntil 1979.

Den siste sjahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi, tok offisielt tittelen شاهنشاه sjâhansjâh, «keiser», (bokstavelig «kongenes konge») under sin kroning. Han kalte også sin kone شاهبانو sjahbânu, «keiserinne». Tidligere var herskerens livsledsager kjent som ملکه maleke (lånt fra det arabiske begrepet malika, som betyr «dronning»). Tittelen sjâhansjâh ble også brukt av osmanerne for en stor helt eller keiser. I tillegg hadde de persisk-iranske keiserne også tittelen Arya Mehr (siste uttales som med en norsk æ) som betyr «ariernes lys». Begge titler ble brukt på myntene i Iran inntil sjahens fall.

De norske ordene sjekk, sjakk og sjakkmatt (med den semittiske roten «mata», å dø) kommer alle fra sjah.