Liste over norske fjorder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Geirangerfjorden er en av mange pittoreske fjorder i Norge – og ett av i alt åtte verdensarvsteder i Norge

Liste over norske fjorder lister fjordene på fastlandet fra nord til sør. Det er nær 1 190 navngitte fjorder i Norge, og norskekysten er et av områdene i verden med flest fjorder. Listen følger kysten geografisk fra Varangerfjorden ved grensen mot Russland til Ringdalsfjorden ved Halden og grensen mot Sverige. Fjordene på Svalbard følger til sist.

Fjordene er u-daler som ble dannet av isbreenes framrykk og tilbaketrekning i nedisingsperiodene under kvartærtida, som startet for ca. to millioner år siden og varte fram til ca. 6500 f.kr. Havet fylte dalene av ulik bredde, dybde og lengde. Den lange norske kystlinjen har flere av verdens lengste fjorder, bare Grønland har lengre fjorder enn Norge. Sognefjorden (204 km) og Hardangerfjorden (180 km) er de lengste norske fjordene. Flest fjorder er det i det langstrakte Nordland fylke, som har opp mot 300 fjorder, mens Finnmark har omlag 200. To av fjordene, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, står på UNESCOs verdensarvliste for naturområder.

De norske fjordene er et karakteristisk trekk ved Norges geografi. De utmerker seg ved å være særlig dramatiske med bratte fjellsider og fosser som stuper rett i fjordene. Samtidig skjærer de inn i landet og er omgitt av bebyggelse. En fjord deler gjerne navn med området den ligger ved, og deler av fjorden kan ha ulike navn. Dette kalles delfjord. Fjorder forgrener seg gjerne også der de skjærer inn i landet. Slike grener kalles fjordarmer.

Avgrensing av hva som er fjorder og hva som ikke er det, er ikke entydig, heller ikke i norsk navnepraksis. Blant de stedene i Norge som har navneleddet -fjord finnes åpne havstykker (som Vestfjorden), passasjer mellom to øyer eller mellom en øy og fastlandet, innsjøer, «ekte fjorder» som er dannet gjennom dalformende prosesser, og bredere havområder som skjærer inn i landet, slik som Varangerfjorden og Boknafjorden.

Nasjonalsymbol[rediger | rediger kilde]

Da nasjonalromantikken ble dominerende i norsk kunstliv, økte sansen for den ville, dramatiske naturen: fjordene, breene, fossene og høyfjellet.[1] Samtidig økte også interessen for den norske bondens liv og levekår, gjerne i de mest isolerte, kulturbevarende strøk av landet. Fjordenes verdi som nasjonalsymbol var allerede «oppdaget» av romantikkens kunstnere og reisende fra England, Tyskland og Danmark.[2]

De norske fjordene er sentrale for turisme i Norge.[3] To av de norske fjordene, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, er kåret til verdensarvområder, fordi de representerer «arketypiske fjordlandskap» med «unik naturskjønnhet».[4]

Sitat Her ser eg fagre fjord og bygder
som mange gamle kjemper bar.
Sitat
A.O. Vinje, «Frå Sundnes» ved Trondheimsfjorden, 1860

De lengste fjordene[rediger | rediger kilde]

Utsikt over Hardangerfjorden fra et punkt over Norheimsund. Hardangerjøkulen kan sees i bakgrunnen, litt til høyre i bildet. Fjellet Samlen sees til høyre, nede ved fjorden, som et markant, trekantformet fjell. Kvamsøy ligger midt i fjorden. Bildet viser fjorden helt inn mot Ulvik og Eidfjord.

Norges 20 lengste fjorder er[5]:

  1. Sognefjorden – 204 km – Sogn og Fjordane (Målepunkt: Solund-Skjolden)
  2. Hardangerfjorden – 183 km – Hordaland (Målepunkt: Huglo-Odda)
  3. Trondheimsfjorden – 126 km – Sør- og Nord-Trøndelag (Agdenes-Steinkjer)
  4. Porsangerfjorden – 123 km – Finnmark (Brennelv-Sværholtklubben)
  5. Lyngen – 121 km – Troms (Fugløy – bunn Storfjorden; målt fra Lyngstuva: 90 km)
  6. Oslofjorden – 118 km – Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold (Færder-Bunnefjorden)
  7. Kvænangen – 117 km – Troms (Veiboka oppgir 72 km)
  8. Ullsfjorden – 110 km – Troms (Veiboka oppgir 75 km)
  9. Nordfjord – 106 km – Sogn og Fjordane (Husevågøy-Loen)
  10. Varangerfjorden – 95 km – Finnmark
  11. Romsdalsfjorden – 94 km – Møre og Romsdal (Bud – bunn Eresfjorden)
  12. Boknafjorden – 94 km – Rogaland (Imsen/Jarstein-Tengesdal)
  13. Laksefjorden – 92 km – Finnmark
  14. Storfjorden – 86 km – Møre og Romsdal
  15. Ofotfjorden – 82 km – Nordland
  16. Tysfjorden – 74 km – Nordland
  17. Foldafjorden – 71 km – Nord-Trøndelag
  18. Tanafjorden – 70 km – Finnmark
  19. Ranfjorden – 67 km – Nordland
  20. Bindalsfjorden – 66 km – Nordland

Fjordene etter fylke[rediger | rediger kilde]

Finnmark[rediger | rediger kilde]

Skjematisk kart over fjorder i Norge
Varangerfjorden
Varangerfjorden
Varangerhalvøya
Tanafjorden
Smalfjorden innerst i Tanafjorden
Nordkynhalvøya
Laksefjorden
Porsangerfjorden
Porsangerfjorden
Magerøya
Måsøy
Rolvsøya og Ingøya
Kvalsund og Kvaløya
Sørøya
Seiland
Altafjorden
Altafjorden
Langfjorden sett fra E6
Stjernøya
Loppa

Troms[rediger | rediger kilde]

Kvænangen
Lyngen
Kåfjorden og Lyngen sett fra Olderdalen. Nordnesodden ligger litt til venstre for midten av bildet.
Ullsfjorden
Tromsø, Karlsøy
Nordkjosbotn i enden av Balsfjorden
Balsfjorden
Håjafjorden
Malangen
Rossfjorden skjærer seg inn i landet. Malangen lengre ute
Ersfjorden på Senja med Okshornan
Senjas ytterside
Andfjorden
Harstad og Vågsfjorden i sene nattetimer
Fra Tranøyfjorden
Silsand og Gisundbrua med Laksfjorden i bakgrunnen
Vågsfjorden
Solbergfjorden
Astafjorden
Kvæfjorden

Nordland[rediger | rediger kilde]

Rekkefølgen på fjordene i Nordland er sørover på vestsida av Lofoten, så inn vestsida av Vestfjorden og vidare sørover på østsida.

Vesterålen
Gavlfjorden i midnattsol
Nykan på nordsiden av Åsanfjorden. Fjellene som man ser er fra venstre Teisten (43 moh), Spjøten (135 moh) og Engenyken (174 moh)
Eidsfjorden og fjellet Ræka sett fra Frøskeland
Melbu og Hadselfjorden
Trollfjorden fra 1890-1900.
Vesterålsfjorden
Hadselfjorden
Raftsundet
Lofoten
Steinsfjorden med Himmeltindan i bakgrunnen
Vestfjorden
Vestfjorden – Lofoten
Innløpet til Austnesfjorden sett nordover nær Svolvær
Vestfjorden – Ofoten
Sørskjomen, den innerste delen av Skjomen
Efjorden
Stetind sett fra Tysfjorden
Vestfjorden – Salten
Skutvik med Sagfjorden i bakgrunnen
Den indre delen av Sørfolda med det gamle dagbruddet Hammarfall
Saltfjorden i nærheten av Saltstraumen, sett vestover
Svefjorden sett fra Saltstraumebrua og Salstraumen
Saltdalsfjorden sett fra østsiden
Salten
Helgeland
Træna og Trænfjorden sett fra Lovunden
Munningen av Sjona.
Dønnmannen med Skagafjorden i føregrunnen.
Sju søstre ved Alstenfjorden
Sandnessjøen og Ulvangen sett fra Løkvika på Angersneset
Den østlige delen av Vefsnfjorden, med Mosjøen lengst sør
Tjøtta ved Tjøttfjorden
Torgfjorden sett fra Torghatten

Nord-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Fra Vika til Austra
Folda og Namdalen
Namsos og Namsfjorden
Seierstad ved Seierstadfjorden
Trondheimsfjorden
Stjørdalshalsen og Stjørdalsfjorden. Rullebanen til Værnes går utover i fjorden
For ytre del av Trondheimsfjorden, se #Sør-Trøndelag

Sør-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Fosen
Stokkøybrua over Linesfjorden til Stokkøya
Bunnen av Åfjorden sett fra Melanakken.
Trondheimsfjorden
Kart over Trondheimsfjorden
Trondheimsfjorden sett sørfra i Vikhammer
For indre del av Trondheimsfjorden, se Nord-Trøndelag
Trondheimsleia, Hitra og Frøya

Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

Nordmøre sett fra fly. Utsikt sørøst mot Todalen, Innerdalen og Sunndalen. De to fjordene til venstre i bildet, på venstre og høyre side av det lange, smale nesset er Stangvikfjorden (som blir til Todalsfjorden lenger inn) og Ålvundfjorden (med Meisingsetvågen inn til høyre). Fjorden til høyre i bildet er Sunndalsfjorden.
Surnadalsfjorden
Batnfjorden sett fra sørøst, mot bygda Gjemnes
Nordmøre
Romsdal
Utsikt over Romsdalsfjorden
Moldefjorden utenfor Molde
Sunnmøre
Utsyn over ytre deler av Storfjorden mot vest
Hjørundfjorden fra sør mot nord
Syvdsfjorden sett østover fra i nærheten av Eidså

Sogn og Fjordane[rediger | rediger kilde]

Ytterst i Vanylvsfjorden
Nordfjord ved ferjestrekningen mellom Anda og Lote
Nordfjord
Sunnfjord
Gjelsvik i Førdefjorden
Sogn
Sognefjorden
Fjærlandsfjorden
Nærøyfjorden

Hordaland[rediger | rediger kilde]

Fedjefjorden en stille sommerkveld
Bergen sentrum med Byfjorden utenfor
Veafjorden sett nordover
Nordhordland og Bergen
Midthordland
Fanafjorden sett fra Hordamuseumet
Sævareidfjorden og Håvikamulen rett nord for Strandvik
Sunnhordland
Langenuen sett sørover fra Selbjørnsfjorden. Stord ligger til høyre og Tysnes til venstre
Hardangerfjorden
Åkrafjorden og Langfossen
Samlafjorden.
Kjeåsen i Eidfjord. Simadalsfjorden, den innerste delen av Eidfjorden og Hardangerfjorden, ligger nedenfor

Rogaland[rediger | rediger kilde]

Ølen og Ølsfjorden
Utsikt fra Bokn mot Boknafjorden.
Utsyn over Høgsfjorden fra Dirdal
Lysefjorden sett fra Kjerag
Gandsfjorden sett fra Sandnes
Haugalandet
Boknafjorden
Saudafjorden
Jæren

Vest-Agder[rediger | rediger kilde]

Fedafjorden sett fra øst ved Orresteinen i Feda
Sentrum av Flekkefjord og det smale sundet som går mellom Lafjord og Grisefjorden

Aust-Agder[rediger | rediger kilde]

Garthafjorden

Telemark[rediger | rediger kilde]

Fjordsystemet i Grenland
Grenlandsbrua over Frierfjorden

Vestfold[rediger | rediger kilde]

Buskerud, Akershus og Oslo[rediger | rediger kilde]

Kart over Oslofjorden

Østfold[rediger | rediger kilde]

Svalbard[rediger | rediger kilde]

Kart over fjorder på Spitsbergen
Spitsbergen
Storfjorden på Svalbard
Nordaustlandet
Edgeøya

Innsjøer[rediger | rediger kilde]

Flere norske vann har navn som slutter på -fjorden. Disse hører ikke hjemme i denne listen, men kan finnes på Liste over norske innsjøer. Dette gjelder blant andre Randsfjorden, Tyrifjorden med Holsfjorden, Byglandsfjorden, Rosskreppfjorden, Tunhovdfjorden og Slidrefjorden, samt et tyvetall andre ferskvannsjøer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sigurd Aa. Aarnes «Nasjonen finner seg selv» I: Norges kulturhistorie; bd 4. Aschehoug, 1984
  2. ^ Oppdagelsen av det norske landskap : danske kunstnere i Norge 1780-1840. Utstillingskatalog; Baroniet Rosendal, 2001. ISBN 82-7326-063-1
    Arngeir Berg. Da Norge ble oppdaget : europeernes utrolige opplevelser og inntrykk i det mangslungne fjellandet Norge på 1700- og 1800-tallet. Cappelen, 1992. ISBN 82-02-12331-3
  3. ^ Attraksjon 2006 report (PDF). Innovasjon Norge. Besøkt 17. juli 2010.
  4. ^ http://whc.unesco.org/en/list/1195
  5. ^ Det er mange definisjonsspørsmål som melder seg når man skal måle fjorders lengde. Kilde for opplysningene om «lengste fjord» er et notat fra Statens Kartverk, arkivert i OTRS. Store Norske Leksikon fjord og NAF Veibok (2004-utgaven) har noe annerledes opplysninger. Opplysningene er ikke fullt ut sammenfallende, noe som viser hvor vanskelig det kan være å være enige om målepunktene for en fjords lengde. Tallene må derfor defineres som omtrentlige lengder. I SNL er Oslofjorden 100 km lang, i Veiboka er den 120 km. Romsdalsfjorden er 55 km i SNL og 88 km i Veiboka. Fjorder på Svalbard er ikke med i lengste-lista. Havstykket Vestfjorden (290 km langt) er heller ikke regnet som fjord her, men nevnes i noen andre oversikter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]