Tyrifjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Panorama Kongens utsikt.jpg
Utsyn over Ringerike og Tyrifjorden fra Kongens utsiktKrokskogen i Hole. Holleia i bakgrunnen. Storøya til venstre. Kroksundet, med Slettøya og Sundøya, og Steinsfjorden mot høyre.
Tyrifjorden
Tyrifjorden
Tyrifjorden
Beliggenhet Ringerike, Hole, Modum, Lier (Buskerud)
Areal 138,56 km²
Høyde 62–63[1] moh.
Omkrets 171,81 km
Dybde 330 m (Holsfjordenm (maks)
Volum 13,13 km³
UTM-koord. 32V 554074 6642656
Kilde NVE

Tyrifjorden (138,56 km²) er Norges femte største innsjø i utstrekning. Gamle navn på fjorden er Tyri og Tyrvi, som betyr furusjøen. Fjorden inngår i deler av kommunene (fra nord til sør) Ringerike, Hole, Lier og Modum, som alle ligger i Buskerud fylke.

Generelt[rediger | rediger kilde]

Tyrifjorden hører til landets mest artsrike innsjøer og regnes som moderat næringsrik. Vannspeilet ligger normalt på cirka 62–63 moh, og fjorden har en gjennomsnittlig dybde på 114 meter. Under flom kan vannspeilet stige til mer enn 63 moh., men da skal luka åpnes. Fra naturens side er Tyrifjorden Norges fjerde største innsjø i utstrekning (femte størst når Røssvatnet, som er kunstig oppdemmet, regnes med), men den nest største i volum (13,13 km³). Regner man med Røssvatnet er Tyrifjorden den tredje største i volum.

Flere områder i direkte tilknytning til fjorden har stor verneverdi på grunn av sin unike flora og fauna. Fjorden, som er en typisk klarvannsjø med liten humuspåvirkning og god ionesammensetning, har en surhetsgrad på mellom 6,8 og 7,2. Den er vernet i henhold til Verneplan I for vassdrag. Tyrifjorden er regulert 1 m, og vernet gjelder mot ytterligere regulering.

Fjordarmene[rediger | rediger kilde]

Kart over Tyrifjorden

Storfjorden[rediger | rediger kilde]

Storfjorden er synonym med selve Tyrifjordplatået og strekningen fra Nakkerud og ned mot Vikersund. Tyrifjordplatået er den delen av fjorden som ligger mellom Nakkerud, Røysetangen og Øst-Modum. Det er her Tyrifjorden er på sitt bredeste. Tyrifjordplatået er omkring 288 m dyp på sitt dypeste, og platået står i direkte forbindelse med dypet i Holsfjordrenna.

Holsfjorden[rediger | rediger kilde]

Holsfjorden strekker seg fra Storfjorden og sørover mot Svangstrand i Lier kommune. Dette er den lengste og største av fjordarmene, herunder også den dypeste. Holsfjordrenna er omkring 288 m dyp[2] og står i direkte forbindelse Tyrifjordplatået. NVE oppgir 295 m som største dybde i Holsfjorden.[3] Utenfor Skaret i Hole er imidlertid dybden målt til 330 m, noe som også oppgis som fjordens største dyp på et tidligere dybdekart over fjorden.

Nordfjorden[rediger | rediger kilde]

Nordfjorden er den nordligste av fjordarmene i Tyrifjorden. Den strekker seg nordøstover fra Nakkerud i Ringerike og Bønsnestangen i Hole til Røssholmstranda og utløpet av elvene Sogna og Storelva innerst i fjordarmen. Den nordligste delen av Nordfjorden er meget grunn.

Steinsfjorden[rediger | rediger kilde]

Steinsfjorden er den nordøstlige armen av Tyrifjorden. Denne fjordarmen skiller seg fra resten av innsjøen gjennom en naturlig avgrensning, sundet mellom Sundvollen og Kroksund. E16 krysser over sundet via Kroksund bru, som er anlagt mellom de to småøyene, Sundøya og Slettøya, som ligger midt i sundet. Ut til disse øyene er det veifyllinger fra begge sider. Brua har en åpning på midten så småbåtene kan ferdes fritt.

Steinsfjorden har en gjennomsnittlig dybde på ca. 10,2 m, mens maksimaldybden er cirka 24 m. Denne delen av fjorden har svært liten drenering i forhold til resten av Tyrifjorden. Det er beregnet at en total utskiftning av vannet i Steinsfjorden tar omkring 4,6 år. Miljøet er derfor langt mer sårbart i dette området enn ellers i fjorden.

Tilsig og avløp[rediger | rediger kilde]

Begnavassdraget, Randsfjordvassdraget og Soknavassdraget drenerer til Nordfjorden i Tyrifjorden gjennom elvene Storelva (som dannes ved Hønefoss, der Begna og Randselva flyter sammen) og Sogna som renner ut ved henholdsvis Averøya og Karlsrudtangen nord i fjorden.

Disse elvene utgjør langt det største tilsiget til Tyrifjorden, men på langt nær de eneste. De mindre vassdragene Henåavassdraget og Skjærdalsvassdraget drenerer til fjorden fra Holleia. En rekke andre mindre elver og bekker drenerer også til fjorden, blant annet fra Krokskogen og Finnemarka.

Tyrifjorden har avløp ved Vikersund, der Drammenselva dannes.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sagaen hevder at Tyrifjorden har fått navn etter dronning Tyra, men det er neppe sant. Fjorden er løselig formet som bokstaven H og minner unektelig mye om ei tyrirot sett ovenfra. En teori er derfor at folk som kom over Krokskogen, der fjorden er godt synlig fra, kan ha gitt den navnet «Tyri» etter formen. En annen teori er at navnet kan ha sammenheng med vegetasjonen rundt fjorden for mange hundre år siden. Grantreet kom nemlig ikke til dette distriktet før omkring 400-500-tallet. Før den tiden var trolig landskapet rundt fjorden preget av furutrær.

For riktig mange år siden var området dekket av 2 000–3 000 meter tykk is. Da istiden gikk mot slutten ble Tyrifjorden en del av havet, som på det meste strakk seg helt inn mot Eggemoplatået i Ringerike. Når de store ismassene forsvant begynte landskapet å stige, og Tyrifjorden ble en isolert innsjø.

Rundt Tyrifjorden finner man fortsatt mange spor fra den tiden da fjorden var en del av havet, for eksempel den cirka 75 cm[4] lange fossile kjempesjøskorpionen Mixopterus kiæri som ble funnet ved Rudstangen ved Kroksund i 1910.[4] Den ble oppkalt etter finneren, professor Johan Aschehoug Kiær og er omkring 420 millioner år gammel (silur)[4]. Den vanligste sjøskorpionen på Ringerike var imidlertid Nanahughmilleria norvegica, som ble omkring 12 cm lang. Den ble det funnet omtrent 150 av. Den nest vanligste sjøskorpionen fra Rudstangenfunnene var Stoermeropterus latus, som man fant 25 eksemplarer av. Det ble dessuten funnet spor etter flere arter i slekten Erettopterus, samt Brachyopterella pentagonalis, Stylonuroides dolichopteroides og Kiaeropterus ruedemanni.

Sjøskorpionene (Eurypterida) tilhører en utdødd gruppe dyr som ligner skorpioner, men hadde gjeller og levde under vann. På den tiden kjempesjøskorpionen levde lå Ringerike ved Sydpolen. Senere, under karbontiden for 363–290 mill. år siden, lå det ved Ekvator.

Båter som har trafikkert Tyrifjorden[rediger | rediger kilde]

Rekreasjon og friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Holsfjorden sett mot Tyrifjordplatået
(Skaret til høyre i bildet)
Røysetangen og Storfjorden
(Finnemarka i bakgrunnen)
Storelva, Synneren (meandersjø) og nordenden av Nordfjorden (Holleia i bakgrunnen)

Tyrifjorden er en artsrik innsjø med rik flora og fauna rundt. Det er derfor opprettet flere naturreservater i forbindelse med fjorden.

I Tyrifjorden er fritt fiske uten fiskekort akseptert basert på tradisjon og sedvane.[5] Tyrifjorden har to stammer av storørret (Salmo trutta lacustris); en som gyter i øvre del av Drammenselva og en som gyter i Randselva. Det er slett ikke uvanlig å få ørret på over 10 kg i fjorden, selv om det på ingen måte er daglig kost. Steinsfjorden er kjent for sitt yrende båtliv og fiske etter edelkreps og gjedde. Krepsebestanden der er trolig den mest betydningsfulle i hele Norge. Hvert år fiskes det opp i snitt cirka 2 000 kg med edelkreps her. I Steinsfjorden går også Gjeddefestivalen av stabelen hver år i mai/juni. Gjedder på 10 kg eller mer er nærmest for normalt å regne. Norgesrekorden for gjedde er fra Synneren, som ligger i nær tilknytning til Nordfjorden. Den veide 19,6 kg og ble tatt i garn. Fra Steinsfjorden er også norgesrekorden for brasme, på drøyt 5,5 kg[6]. Også abboren kan bli svært stor i dette området, og i noen tid hadde Steinsfjorden også norgesrekorden for denne fiskearten. Steinsfjorden er også populær for sitt isfiske vinterstid.

Rundt Tyrifjorden finnes det en rekke flotte badeplasser, som eksempelvis Onsakervika og Røssholmstranda innerst i Nordfjorden. Det er en stor langgrunn sandstrand der det yrer av liv i hele badesessongen. Det er også en rekke større og mindre øyer i fjorden, der strandhogg med båt er populært. Området rundt fjorden er dessuten populært blant både ornitologer og geologer.

Artsrikdom[rediger | rediger kilde]

I Tyrifjorden finnes ørret, røye, sik, krøkle, brasme, karuss, ørekyt, abbor, gjedde, trepigget stingsild og nipigget stingsild, ål og elveniøye. Dessuten er bekkerøye og regnbueørret etablert som et resultat av fiskeoppdrett og utsetting. I tillegg kommer edelkreps.

Rundt Tyrifjorden er fuglelivet rikt. Averøya og Karlsrudtangen er særlig viktig for vadefugl på trekk. Ved lav vannstand blir en flere hundre meter bred sand- og muddersone blottlagt ved Karlsrudtangen, en akkumulasjonsstrand som delvis har frodig vegetasjon. Dette er en viktig beiteplass for våtmarksfugler, særlig vadere. Strandengene og akkumulasjonssonen utnyttes av arter som enkeltbekkasin, trane, gråhegre, kortnebbgås, vipe, storspove, sandlo, dverglo og gluttsnipe. I gruntvannsområdene beiter sangsvane, knoppsvane og gressender som stokkand, krikkand, brunnakke og stjertand. Dykkender (bl.a. kvinand, toppand, bergand, havelle og sjøorre) og fiskender (laksand og siland) og storlom utnytter de dypere vannområdene. I tillegg har fiskeørn regelmessig næringssøk i området. I tillegg finnes en rekke spetter, meiser og sangere.

Naturvern[rediger | rediger kilde]

Nordre Tyrifjorden-området er et viktig område for trekkfugler i vår og høsttrekket, spesielt for sangsvaner og knoppsvaner. Totalt er det registrert 235 fuglearter i dette området (2006).

Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem er et våtmarksområde som i 1996 ble erklært som ramsarområde. Området omfatter fem naturreservat (Averøya naturreservat, Juveren naturreservat, Karlsrudtangen naturreservat, Lamyra naturreservat og Synneren naturreservat) i Nordfjorden og Steinsfjorden med tilstøtende elver og bekker.

Tyrifjorden dyrefredningsområde (1954) omfatter et område på 5 121 da lengst sørvest i Tyrifjorden (fysisk i trakten danner utløpet til Drammenselva ved Vikersund) og øvre del av Drammenselva (i praksis det området som er synonymt med Bergsjøen mellom Vikersund og Geithus).

I tillegg til verneområdene som nevnes ovenfor finnes det flere små naturreservater i direkte tilknytning til Tyrifjorden, men disse er i hovedsak viet vern av fossiler og geologien i området, som er en del av Oslofeltet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Tyrifjorden – bilder, video eller lyd