Grønfjorden (Svalbard)
Grønfjorden er en 16 km lang og 2-3 km bred fjordarm av Isfjorden på Spitsbergen. Den er omgitt av drøyt 600 meter høye fjell, og skjærer nesten rett sørover fra Isfjorden i det vestre Nordenskiöld Land. Vest i munningen av fjorden ligger Festningen geotopvernområde. Den 20 km lange Grøndalselva renner fra Tavlebreen i øst og vestover til den når Grønfjorden omtrent midt på fjordens østkyst. Nord av deltaet ligger Grønfjordfjellet (522 m.o.h.) med kullforekomster og en rekke gruver i fjellsida mot Finneset.
På Finneset hadde hvalfangstinteresser i Vestfold i 1905 ervervet en tomt (utmål), fjorden var seilbar 3-4 måneder årlig og stasjonen var i drift for fangstfolket vinterstid. Etter unionsoppløsningen ble posthuset flyttet hertil fra den amerikansk-eide Longyearbyen, og Green Harbour ved Finneset utviklet seg til å bli det norske senteret på Svalbard. Gjennombruddet kom i 1911 da Telegrafvesenet etablerte Spitsbergen Radio på Finneset,[1] samtidig som det ble anlagt værstasjon. Etableringen var medvirkende til at Norge fikk herredømmet over Svalbard ved fredsforhandlingene i Paris i 1920, og da den første Sysselmannen ble sendt til øygruppen i 1925 tok han midlertidig sete i Telegrafhuset på Finneset. Det innebærer at Finneset i Grønfjorden var hovedsetet for den norske stats interesser og myndighet i femten år, inntil Sysselmannen relativt raskt etter Svalbardlovens ikrafttredelse flyttet inn til Longyearbyen.
Først etter tjue år, i 1930, ble den meteorologiske stasjonen flyttet til Longyearbyen, mens telegrafen ble flyttet ut til Isfjord Radio 20 km lengre vest – ytterst i munningen av Isfjorden.
Den russiske gruvebyen Barentsburg ble etablert i 1936, og ligger på østsiden av fjorden 2-4 km nord av Finneset. Dette er det nest største tettstedet på Svalbard med omlag 500 innbyggere, og gjør Grønfjorden til øygruppens nest viktigste anløpssted for skip, etter Adventfjorden.
Referanser [rediger]
- ^ Grønfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk Polarinstitutt. Besøkt 12. mars 2013