Botn (Rissa)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Botn i Rissa
Beliggenhet Rissa (Sør-Trøndelag)
Areal 5,52 km²
Høyde "2" (på kart)  (0,6 - 1,6)  moh.
Omkrets 13,11 km
Dybde ca. 45 m, middel: 21 m (maks)
Volum ca. 112 millioner  
UTM-koord. 32V 548516 7050678
Kilde NVE / Lokale undersøkelser

Botn (også kalt Rissa-Botn) er en poll (innestengt innlandsfjord) som ligger i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Den er tilknyttet indre del av Sundsbukta i Trondheimsfjorden.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Rissabotn antas å være en dødisgrop (hull etter nedsmeltet bre-rest) som ligger inntil hamrene på Berg i øst og er adskilt fra Trondheimsfjorden med en mange hundre meter bred morene.

  • Nedbørsfelt = Leirelva (3,2 m³/s): 68 km², Refsåa, Bergselva.
  • Bunnforhold = Løsmasser : grus og sand på strømrike grunner, mest leirbunn og råttent mudder på dypere vann. Slakt skrånende, brattere under berget i øst.

Mange poller har bratte terskler/indre groper som hindrer strømmen i å grave seg ned i dypvannet.

Botnens slake bunn slipper mye av strømmen nedover, slik at størrelsen på vannutskiftingen og inntaket av ufortynnet sjøvann produserer en levelig sone med gradvis(e) overgang(er) til isolert bunnvann.

Mudderbunnen på dypere vann var dårlig lenge før Strømmen grodde igjen og forurensningen tok til (dokumentert i 1891).

  • Vannkvalitet (UTEN Bobleanlegg): God (over 5 Mg O2/L) øverste 4-7 m , Akseptabel (for fisk) ned inntil 12 m i midtre del, biologisk ubrukelig men nøytral ca. 15-25 m, råtten/giftig under 35 m og i mudderet.
  • Årssyklus (UTEN Bobleanlegg): Sjøvannsimporten ser ut til å fungere dårligst i stille vintervær ; oksygeninnholdet faller (til 0 på 10m) mellom desember og mars.

Dette er høyst unormalt og skyldes at ufortynnet fjordvann ikke slipper inn. Sjøvannsimporten ser ut til å være best høst (august-oktober) og vår (april-mai). Mulige årsaker kan være lokal flom, hyppigere vinddrevet eksport av oppsamlet/resirkulert brakkvann på utsiden og større springflo ved jevndøgn. Algeoppblomstringer i det innestengte vannet frigjør mye oksygen de øverste 7 m i mai, juni og juli.

Årstidsutviklingen stykkes opp til springflo-utskiftinger fordi terskelnivået (laveste dybde i Strømmen) bare slipper inn den øvre (tredje)del av tidevannet .


Rissastrømmen[rediger | rediger kilde]

Den 2 kilometer lange og tynne forbindelsen til fjorden var på 60-tallet kjent for frodig tarevekst, og var før krigen farbar med fraktebåt og en viden kjent kilde til storvokste agnskjell for line- og sjarkfiskerne. Skjellskrapingen opphørte etter krigen og bunnen i Strømmen ble overgrodd med blåskjellbanker så terskelnivået (grunneste parti i innløpet) steg med minst 1 meter (til +0,8 moh. effektivt), med tilsvarende følger for vannutskiftingen og middelvannstanden. I 1981 var terskelen tørrlagt og Botn uten tidevann fra 26. februar til 3. mars (laveste nippflo 0.25 moh. (midlere havnivå var da senket 20 cm av høytrykk).

Det høye terskelnivået stenger for størstedelen av tidevannsbølgen, så størrelse og rekkevidde på mottatt tidevann varierer voldsomt (med spring-/nippflo).

Strømmen er vernet som Strømmen dyrefredningsområde.[1]

Rissaraset[rediger | rediger kilde]

Våren 1978 gikk et større leirras ut i Botn. Flere gårder ble ødelagt. En 3 meter høy tsunami skapte endel ødeleggelser på andre siden av sjøen.

Fiske[rediger | rediger kilde]

Fra historisk tid og frem til 70-tallet hadde Botn et ganske rikt fiske i øvre 15 m. Fra ca. 1965 økte lokale utslipp drastisk på fiskens bekostning og utover 70-tallet måtte også vinterfisket med garn oppgis, og Botn ble rammet av bunnvannsforgiftning på senvintrene (spesielt mars 1977). Om somrene ble overflaten og strandsonen overgrodd med alger og mistet sin rekreasjonsverdi.

Tiltak[rediger | rediger kilde]

Utpå 80-tallet startet kommunen å sanere utslipp og redusere gjødslende avrenning til nedbørsfeltet. Dessverre munner kommunens hovedkloakkutløp ut ved Uddu innerst i Sundsbukta (nær utløpet til Strømmen), og vil derfor påvirke vannet som sirkulerer med Botn. Fra 1992 brukes et bobleanlegg på 30 m dyp for å tilføre oksygen og omfordele mer av vannutskiftningen til dypere vann. Det er også utført skjellskraping i Strømmen på privat basis. I dag anses Botnen for å være i brukbar stand, men den har store og uhåndterlige begrensninger i sin vannutveksling med indre Sundsbukta; tidevannsstrømmene i Trondheimsfjorden får ikke skiftet ut vannet der, så det samles opp brakkvann fra Botn og Skauga til overflatelaget blir tatt av vinden.

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Botn brukes til fritidsfiske, fugleobservasjoner, "innlands"vannsport. Tursti er på gang. Om vinteren er den islagt og kan brukes av seilskøyter og småfly.

Lignende tilfeller[rediger | rediger kilde]

Lignende tilfeller er Koet i Lysøysund på Bjugn, Indre Borgenfjord mellom Inderøy og Sparbu, Levangerbotn, Nordåsvannet utenfor Bergen, Indre- & Ytrekilen i LangenesSøgne m.fl.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Strømmen i Miljødirektoratets nettsted Naturbase

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerhard Schøning: Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven. 1778.
  • Georg Ossian Sars: Praktisk-Vitenskapelige Undersøkelser af Trondheimsfjorden, Beretning til Departementet for det Indre om en i Sommeren 1891 foretagen Reise. Cristiania 1892.
  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Botn i Rissa – Forurensningsbelastning fra Nedslagsfeltet. 1975.
  • Rissa Kommune: Flerbruksplan Botn. 1999