Sognesjøen
| Sognesjøen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Sognesjøen 61°01′00″N 4°51′00″Ø | |||
Sognesjøen er den ytterste delen av Sognefjorden som ligger mellom Fedje og Gulen i sørøst og Solund i nordvest. Fjordstykket har en lengde på omtrent 35 kilometer og strekker seg fra holmene Storesvalene nord for Holmengrå fyr og inn til Tollesundet ved kommunegrensen til Hyllestad. Her starter Sognefjorden. Begge sidene av Sognesjøen er preget av mange øyer og holmer, med viktige sjøfuglbestander og to vernede myr- og våtmarksområder.
Sognesjøen er 200-1.300 meter dyp, dypest i vest og nord. Den har fjordvann i øvre lag, kystvann i midtre lag, og atlantisk havvann i de dypere vannlagene under 150 meters dybde. Nord på øya Hille i Gulen ligger Sognesjøen havforskningsstasjon[1], en av åtte faste stasjoner under Havforskningsinstituttet. Her måles temperatur og salinitet i ulike dybdelag annenhver uke. Overflatetemperaturen er typisk ca. 5°C om vinteren og 18°C om sommeren. Saltholdigheten er høyest om vinteren på grunn av lite nedbør og ferskvannsavrenning, og veksler i overflaten mellom 28[2] og 32.[3] I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen konstant 7°C og saliniteten er 35.
Geografi[rediger | rediger kilde]
På nordvestsiden i Solund kommune ligger Nautøyna, helt i vest de vernede øygruppene Indrevær og Utvær med Utvær fyr – Norges vestligste. Innenfor disse øygruppene går Straumsfjorden nordover og avgrenses i øst av Ytre Sula og de andre storøyene i Solund: Steinsundøy, Nesøyna, Sula og Losna. Mellom Ytre Sula og Steinsundøya ligger ytre Steinsund, mens indre Steinsund ligger mellom Steinsundøya og Sula. Nessefjorden strekker seg nordover mellom Nesøyna og Sula, mens Krakehellesundet strekker seg nordover mellom Sula og Losna til Tollesundet og videre til Åfjorden.
På sørøstsiden i Gulen kommune er de største øyene Hille og Hisarøyna. På sørsiden av Hiserøyna er utløpet av Gulafjorden som har innløp mellom alle øyene og holmene og dominerer Gulen kommune østover. Helt sør i Sognesjøen ligger øygruppen Vassøyane og skaper en havbukt fra Sogneoksen og innover som kalles Djuposen.
Bunnforhold og geologi[rediger | rediger kilde]
Sognesjøen har svært variert havbunn og geologi. I nordøst mot Hyllestad er bunnen dyp og jevn, med granittisk gneisbunn i grunnfjellskjoldet. Sognefjorden er en terskelfjord med tidligere smeltevannsløp, og hvor ismasser har brakt med seg store mengder sand og grus utover bunnen og avsatt dem som en undersjøisk morenerygg i utløpet, ved overgangen til Sognesjøen. Fra 2 800 meters dybde reiser det seg en 1 500 meter høy morenerygg som er brutt av ei dyprenne langs nordkysten (Hyllestad-sida).
Helt ut til midten av Sognesjøen, ved sørspissen av Store Sula (Solund) og Hisernøya, er dybden 700-950 meter. Bunnen antar form av ei dyprenne formet av smeltevann i tidligere istider, slik som det også er inne i Sognefjorden. Deretter blir sjøen et stykke dypere (inntil 1.298 meter dyp mellom Ytre Sula og Hille) og denne dyphavsrenna fortsetter smalt utover langs resten av nordkysten og de ytre øyene i Solund. Utenfor Hille-Sula-linjen blir derimot Sognesjøen grunn langs sørkysten og øygruppene i Gulen kommune – med et stort antall holmer og skjær og ellers grunner under 200 meter, omgitt av dype sprekkdannelser. Her ute går nordkanten av de kaledonske dekkene hvor fjellkjedefoldingen støter mot det hardere grunnfjellskjoldet i nord. Vassøyane og noen andre ytre øygrupper er devonske avsetninger på kaledonske masser.
Kystled og fiske i Sognesjøen[rediger | rediger kilde]
Regnet fra sørøst mot Vassøyane og Fensfjorden, og innover fjorden mot Sognefjorden og deretter ut langs Solund-øyene mot sørvest, finner vi følgende viktige fyranlegg:[4]
| Navn | Koordinater | Kommune | Høyde over havet (m) | Lysvidde (nm) | Farger |
|---|---|---|---|---|---|
| Holmengrå fyr | 60°50´36´´N, 4°38´59´´Ø | Fedje | 35,5 m | 10-13 nm | rød-hvit-grønn |
| Røytingkalven fyr (Røytinga) | 60°52´21´´N, 4°46´45´´Ø | Gulen | 14,0 m | 6-9 nm | rød-grønn-hvit |
| Bardvågen fyr (Byrknesøyna) | 60°53´51´´N, 4°49´48´´Ø | Gulen | 7,4 m | 7-9 nm | rød-grønn-hvit |
| Sogneoksen fyr (Sogneoksen) | 60°56´51´´N, 4°45´45´´Ø | Gulen | 23,0 m | 7-10 nm | rød-grønn-hvit |
| Syllingsvåg fyr (Hiserøyna vest) | 60°59´54´´N, 4°55´20´´Ø | Gulen | 12,5 m | 8-11 nm | rød-grønn-hvit |
| Dingenes fyr (Rutledal-Dingeneset) | 61°02´04´´N, 5°01´17´´Ø | Gulen | 12,2 m | 3-5 nm | rød-grønn-hvit |
| Rutletangen fyr (Fjærøy) | 61°05´24´´N, 5°10´22´´Ø | Gulen | 10,0 m | 5-8 nm | rød-grønn-hvit |
| Klauva fyr (Losna) | 61°07´21´´N, 5°01´51´´Ø | Solund | 3,5 m | 4-6 nm | rød-grønn-hvit |
| Kråkestein fyr (Store Sula) | 61°09´22´´N, 4°39´23´´Ø | Solund | 28,0 m | 6-9 nm | rød-grønn-hvit |
| Vindnova fyr (Store Sula) | 61°03´39´´N, 4°49´11´´Ø | Solund | 5,0 m | 5 nm | grønn |
| Fængskjær fyr (Rånøyna, Steinsundet) | 61°02´23´´N, 4°44´39´´Ø | Solund | 5,5 m | 7 nm | grønn |
| Ytre Steinsund fyr (Steinsundet) | 61°02´12´´N, 4°44´31´´Ø | Solund | 12,0 m | 8-11 nm | rød-grønn-hvit |
| Kværeknapp fyr (Ytre Sula) | 60°58´68´´N, 4°42´25´´Ø | Solund | 32,0 m | 7-9 nm | rød-grønn-hvit |
| Søre Nåsa fyr (Ytre Sula) | 60°59´58´´N, 4°39´26´´Ø | Solund | 20,5 m | 5-8 nm | rød-grønn-hvit |
| Lilleholmen fyr (Indrevær) | 61°00´27´´N, 4°37´03´´Ø | Solund | 9,3 m | 4-6 nm | rød-grønn-hvit |
| Utvær fyr (Utvær, 1900) | 61°02´14´´N, 4°35´32´´Ø | Solund | 45,0 m | 19 nm | hvit |
Større oppankringsplasser og marinaer finnes i Gulen ved Bardvågen (Byrknesøyna), Grønøyna, Koksøy, Eivindvik, Ramsvik (Hiserøyna), i Hyllestad ved Svartnes og Risnesøy, og i Solund ved Guleskjæret (Nesøyna), Steinsundvika (Steinsundøyna), Trovågen (Ytre Sula) og Lyngøy (Indrevær). Antallet anlegg for fiskeoppdrett som vender mot Sognesjøen er 20 i Gulen, 1 i Hyllestad, og 16 i Solund.
Fra gammelt av har det vært et rikt krabbe- og hummerfiske i Sognesjøen. Byrknesøy-området hadde viktige handelsplasser for omsetning av skalldyr og fisk. Det var et rikt sildefiske ut av Sognesjøen, men det gikk kraftig ned på 1870-tallet og 1960-tallet. Langs Sognefjorden har tradisjonen med kombinert fiske og sauehold (fiskerbonden) vært en viktig overlevingsstrategi i de mange nødsårene på 1800-tallet.
Fuglevern ved Sognesjøen[rediger | rediger kilde]
Sognesjøen avgrenses av øygrupper med mer enn 200 småøyer og skjær, og mange av disse er verdifulle hekke- og trekkplasser for sjøfugl og vadefugler. Her finner vi blant annet svartand, siland, brunnakke, ærfugl, grågås og noe mere sjeldent rødnebbterne, strandsnipe, toppskarv og unntaksvis teist og hubro.[5]
Regjeringen vedtok i 1993 Verneplan for sjøfugl som anviste 57 fuglereservat på i alt 11 km² langs kysten av Sogn og Fjordane, hvorav 10 reservater ved Sognesjøen.[6] Utover 10 sjøguglreservater er det 1 våtmarksreservat og 1 myrreservat. Det er ingen landskapsvernområder i Ytre Sogn.
I Gulen er Vassøyane naturreservat helt i sør områdets eneste våtmarksreservat, hvor alle de hundre Vassøyane er vernet. Vest for Vassøyane ligger et stort tarefelt som er viktig for ærfugl. Ellers er det fem sjøfuglreservat i Gulen: Ramsbarden naturreservat, Kvernøyna naturreservat, Sogneoksen naturreservat, Guleskjeret naturreservat, Lihellene naturreservat på i alt 2.160 dekar.[7] Grima naturreservat ligger inne i Byrknesøygruppen og har ett av fylkets tjue vernede myrområder.[8]
I Solund ligger helt vest Utvær naturreservat og Indrevær naturreservat med tallrike fuglefjell. På sørspissen av Steinsundøy ligger det lille Oddeholmane naturreservat, og på sørspissen av Losna Torsholmane naturreservat. De to sistnevnte ligger ut mot selve Sognesjøen.
Det har siden 2004 vært sterk svikt i bestanden av bl.a gråmåke, rødnebbterne, toppskarv og teist.[9] Miljøvernmyndighetene i fylket konkluderer at nedgangen her og i områdene rundt Nordsjøen ellers skyldes næringssvikt som følge av overfiske, med frafall av tobis i Nordsjøen fra 2004.[10] Forlisene av Mercantil Marica (1989) og Server (2008) ved Fedje fikk derimot ikke store følger for fuglelivet, men ferdsel har redusert toppskarven på Utvær.[11]
Nedenfor angis de viktigste sjø- og vadefuglartene med antall hekkende par talt i 2007 eller 2008. De angis for hvert fuglereservat (landareal i dekar) regnet fra sørøst innover Gulensida og utover Solundsida til ytre Sognesjøen i nordvest:[12]
- Vassøyane naturreservat, 1.870 dekar – ærfugl 23, svartbak 13, steinvender.
- Sogneoksen naturreservat, 27 dekar – gråmåke 20, sildemåke 20, svartbak 10.
- Ramsbarden naturreservat, 86 dekar – grågås 2, tjeld 2.
- Kvernøyna naturreservat, 907 dekar – svartbak 5, ærfugl 2.
- Guleskjeret naturreservat, 2 dekar – hettemåke, grågås.[13]
- Lihellene naturreservat, 128 dekar – gråmåke 80, sildemåke 20, svartbak 15, sildemåke 15, grågås 5.
- Torsholmane naturreservat, 35 dekar – grånåke 40, fiskemåke 31, svartbak 15, tjeld 4.
- Oddeholmane naturreservat, 70 dekar – gråmåke 20, svartbak 5, tjeld 3, fiskemåke 3.
- Indrevær naturreservat, 820 dekar – svartbak 20, gråmåke 15, sildemåke 15.
- Utvær naturreservat, 640 dekar – toppskarv 90, gråmåke 25, svartbak 15, ærfugl 15, lomvi, alke, lundefugl.
Ellers har selartene havert og steinkobbe yngleplasser i Sognefjorden, blant annet på Utvær og Indrevær. I havet kan man også unntaksvis treffe på vågehval, seihval, finnhval, knølhval, nise, kvitskjeving og grindhval.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fast hydrografisk stasjon Sognesjøen - Havforskningsinstituttet. Besøkt 11. november 2010.
- ^ Sognesjøen - måling 10.juli 2010 - Havforskningsinstituttet.
- ^ Sognesjøen - måling 2.januar 2010 - Havforskningsinstituttet.
- ^ Norsk Fyrliste 2008 Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. – Kystverket, side 230-231, 240-253.
- ^ Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009[død lenke], side 63-66.
- ^ Sogn og Fjordane - Sjøfuglreservat Arkivert 27. august 2011 hos Wayback Machine. - Miljøstatus.
- ^ Sjøfuglreservat Arkivert 27. august 2011 hos Wayback Machine. - Miljøstatus, besøkt november 2010.
- ^ Myrreservat Arkivert 27. august 2011 hos Wayback Machine. - Miljøstatus, besøkt november 2010.
- ^ Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009[død lenke], side 76, 78, 80 og 83.
- ^ Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009[død lenke], side 91.
- ^ Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009[død lenke], side 93.
- ^ Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009[død lenke], side 59-66.
- ^ Verneplan for sjøfugl – delplan 5 Sogn og Fjordane[død lenke] – Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 1991.