Æskulapsnok
| Æskulapsnok | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Zamenis longissimus (Laurenti, 1768) | |||
| Synonymi | |||
| [Elaphe longissima] | |||
| Populærnavn | |||
| Æskulapsnok | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Underorden | Slanger | ||
| Familie | Snoker | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | mark- og trelevende | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Æskulapsnok (vitenskapelig navn Zamenis longissimus, tidligere Elaphe longissima) er en europeisk slangeart. Den tilhører snokene og er ikke giftig.
Den blir opptil 200 cm lang, men er som regel kortere enn 140 cm. Den er en stor og slank slange med et ganske smalt, lite markert hode og runde pupiller. Voksne individer er ensfarget gråbrune, olivenbrune eller brune. Buken er gul- eller hvitaktig. Æskulapsnoken trives på tørre steder som i åpen skog, buskmark og åkerkanter, men også i ruiner og steinmurer.
Den er dagaktiv og er svært dyktig til å klatre i trær. Føden blir ofte kvalt på kvelerslangevis og består mest av små pattedyr, men også firfisler og fugler. Den kan ta så store dyr som ekorn, men mus er viktigst. Hunnen legger 5–11 avlange egg. De plasseres i hule trær, nedgravd i jord, eller i råtnende materiale sammen med egg fra buorm.
Æskulapsnoken er utbredt fra Frankrike og nordligste Spania i vest, østover til Ukraina og sørøstlige Polen og sørover til sentrale Italia og sørlige Hellas. Utenom Europa finnes den i nordlige Anatolia, Kaukasia og nordlige Iran. I Tyskland finnes den bare på noen få steder ved Heidelberg. I Tsjekkia finnes den i sørlige Mähren, men også noen få steder i dalen til elva Ohře nord i landet. På 1800-tallet fantes den også i Danmark på sørlige Sjælland, men regnes nå som utdødd der. En nærstående form i Sør-Italia ble tidligere regnet som en underart, men har nå status som egen art, Zamenis lineatus.
Arten har fått navn etter legeguden Asklepios (latin Aesculapius), og i antikken ble det lagt til rette for at denne arten skulle trives rundt templene til legeguden. En har forsøkt å forklare de isolerte, nordlige forekomstene med at de stammer fra slanger innført for religiøse formål. Det er likevel mer sannsynlig at de er relikter fra perioder med varmere klima.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- N. Arnold (2002). A Field Guide to the Reptiles and Amphibians of Britain and Europe. Illustrert av D. Ovenden (2 utg.). Collins. s. 214–215. ISBN 9780002199643.
- (en) The Reptile Database - Zamenis longissimus Besøkt 12. desember 2015.
- «Æskulapsnog». Naturhistorisk Museum: Aarhus. Besøkt 12. desember 2015.
- Karl P. Schmidt og Robert F. Inger (1966). Krypdyr, bind 6 i serien Verdens dyreliv. Oversatt av Per Høst. Oslo: Studieforlaget. s. 221. [originalens tittel Living Reptiles of the World, Hanover House, 1957]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Æskulapsnok i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Æskulapsnok hos Reptile Database
- (en) Æskulapsnok hos ITIS
- (en) Æskulapsnok hos NCBI
- (en) Kategori:Zamenis longissimus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Zamenis longissimus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Zamenis longissimus – detaljert informasjon på Wikispecies
