Hârșova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hârșova
Hârșova
Lippovanerkirken i Hârșova

Våpen

Land Romania Romania
Fylke Constanța
Areal 109,02 km²
Befolkning 10 454 (2007)
Bef.tetthet 95,89 innb./km²
Høyde 20 moh
Nettside Nettside

Hârșova (bulgarsk: Harsovo/Хърсово, tysk: Hirsova) er en by langs Donaus høyre bredd, vest i landskapet Dobrudsja, Constanța (fylke) i Romania.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ruiner av den romerske festningen Carsium
Klippene ved Donau hvor Carsium ble lagt. Elven sett oppstrøms

Det har vært bosetting på stedet siden neolittisk tid. Arkeologiske funn stammer fra istiden og bronsealderen. I det siste århundret før Kristus bosatte grekerne seg i området. Romerne erobret området i det første århundret etter Kristus. Som følge av stedets strategisk viktige beliggenhet ved en overgang over Donau bygde romerne festningen Carsium på en høyde over elven. Etter delingen av det romerske riket i 395 ble Carsium del av Østromerriket. I det sjuende århundret trengte bulgarerne seg inn; 300 år senere kom bysantinerne tilbake og gjenopprettet festningsanleggene langs Donau, herunder Carsium. I det trettende århundret tapte de igjen Dobrudsja til bulgarerne, inntil regionen i 1410 ble innlemmet i det osmanske riket. Tyrkerne overtok festningsanleggene og utvidet dem. I den etterfølgende tid opplevde byen en oppgang. Etter den russisk tyrkiske krig (1828–1829) ødela russerne festningen og store deler av byen.[1] Hârșova mistet betydning og ble under berlinerkongressen i 1878 lagt til Romania. Etter den andre verdenskrigen begynte riktignok i beskjedent omfang, etableringen av industrivirksomheter på stedet. Mot slutten av kommunisttiden forfalt noen av den gamle bebyggelsen eller ble ødelagt.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnets opprinnelse er uklart. Suffiksen ova er av slavisk opprinnelse. Ordstammen kan være et rudiment av det antikke navnet Carsium, men en tyrkisk opprinnelse blir også diskutert.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

De viktigste næringsveier er landbruk, næringsmiddelindustri og turisme.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

I 1930 var de ca 3 500 innbyggerne fordelt på ca 600 tyrkere og de øvrige rumenere. Etter avslutningen av den andre verdenskrigen steg innbyggertallet fra 3 726 i 1948 til 10 394 i 1992. I 2002 bodde det i Harsova 10 097 personer, herunder 8 987 rumenere, 983 tyrkere, 76 sigøynere, 31 russere eller lippovanere og 12 ungarere[2] Av disse bodde 9 674 i den egentlige byen og 423 i landsbyen Vadu Oii.

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Hârșova er uten jernbaneforbindelse. Gjennom byen løper Europavei 60 som går over Giurgeni-Vadu Oiibroen over Donau, reist mellom 1968 og 1971. Det er bussforbindelse til Constanța.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Lippovanerkirken sørvest i byen.
Sinti- og romaarkitektur[3]i sentrum av Hârșova, rikt ornamentert

I byen finnes ruiner av den romerske borgen Carsium og den osmanske festningen. Det er gjort arkeologiske utgravninger fra romersk, bysantinsk og osmansk tid og som kan ses i museet inne i byen. Den ortodokse kirken er knyttet til lippovanerne. Det er oppført flere større bolighus i sinti- og roma-arkitektur sørvest i byen.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ R. T. Claridge: A guide along the Danube. F. C. Westley, London, 1837, S. 72
  2. ^ Folketelling 2002, avlest 22. Januar 2008
  3. ^ Melanie Haselhorst og Kennet Dittmann: Die Donau von Kelheim zum Schwarzen Meer ISBN 978-3-89225-586-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]