Krypdyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Reptiler)
Gå til: navigasjon, søk
Krypdyr
Vitenskapelig navn: «Reptilia»
I den tradisjonelle systematikken har Krypdyr vært (eller er) i bruk som en kunstig samlebetegnelse for de følgende gruppene:
Sammen med fugler utgjør krypdyr sauropsider.

Krypdyr eller reptiler er vekselvarme, skjellkledde landlevende virveldyr. Systematisk utgjør krypdyrene de av amniotene som ikke er fugler eller pattedyr.[1] I klassisk systematikk regnes krypdyrene som en av fire klasser av landlevende virveldyr.[2]

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Diverse nålevende øgler fra Ernst Haeckel Kunstformen der natur (1904).

Navnet «reptil» kommer av latin repere – å krype. Krypdyrene er definert utfra biologiske kriterier:

  • Alle krypdyr «kryper», dvs. at de går med beina ved siden av kroppen og ikke under kroppen, eller ormer seg fram på buken slik som slanger og en del skinker som helt mangler lemmer. Dette gjelder alle nålevende krypdyr, men det har eksistert grupper som bruter denne reglen, slik som pattedyrenes og fuglenes forfedre (henvoldsvis therapsider og dinosaurer).
  • Krypdyr er vekselvarme, i kalde strøk er de avhengige av sola for å varme seg opp.
  • Krypdyr legger egg med harde eller læraktige skall på land (i motsetning til f.eks. amfibier som legger egg i vann). Noen arter beholder eggene inne i kroppen til de klekker (slik som firfisle og hoggorm).
  • Hjertet hos krypdyr har to forkamre, men bare et hovedkammer, slik som hos amfibier. Dette gjør at friskt blod fra lungene blandes med oksygenfattig blod fra kroppen før det pumpes ut i kroppen. Hos krokodiller er de to halvdelene av hovedkammeret delvis skilt, og krokodillene kan i noen grad selv kontrollere hvor mye blod som blandes.

Disse kjennetegnene ble i utgangspunktet brukt for å beskrive eksisterende krypdyr. Etter hvert som paleontologien brakte for dagen utdødde dyregrupper på 1800-tallet, ble begrepet krypdyr brukt på fossile grupper som ble ansett for å likne dagnes krypdyr. Den tradisjonelle klassen krypdyr kom derved til å omfatte alle amnioter (i motsettning til amfibier) som ikke var pattedyr eller fugler.[3] Dette er fortsatt den vanlige forståelsen av begrepet krypdyr, selv om det innenfor fylogenetisk nomenklatur finnes alternative definisjoner.[4]

Tilpasning og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Energiprodusjon over tid (Joule) hos et krypdyr og et pattedyr av tilsvarende størelse, som en funksjon av kroppstemperatur. Krypdyr har lavere produksjon, men kan fungere over et større temperaturspekter.

Krypdyrenes anatomi er grunnleggende tilpasset et liv uavhengig av vann. De fleste krypdyrarter kan leve under svært tørre forhold. Den hornkledde huden beskytter dem mot uttørking, og fordi de er kaldblodige bruker de ikke energi på å regulere kroppstemperaturen. Dette gjør at krypdyr kan klare seg med svært lite mat. Til sammenlikning behøver en løve omtrent fem ganger så mye mat som en krokodille med samme vekt, dette fordi løven bruker næring på å holde kroppsvarmen oppe. Når krypdyr ikke er aktive synker næringskravet ytterligere, til omtrent en tidel av pattedyrs.[5] Store krypdyr som pytonslanger og krokodiller kan klare seg med et eller to store måltider i året. Denne egenskapen gjør at krypdy gjerne intar rollen som toppredatorene i tørre strøk med svært begrenset matilgang. Noen grupper av skilpadder i ferskvann har utviklet mer fuktig hud for å kunne ta opp oksygen gjennom huden (slik som som amfibier), men de utgjør unntaket hos krypdyrene.

På grunn av disse egenskapene lever de aller fleste krypdyr i varme strøk. I tørre områder som Vest-Australia og avsidesliggende øyer som Galapagos kan de dominere faunaen fullstendig. Tilpasningene tillater dem å trives i strøk der bare de mest spesialiserte pattedyr og fugler vil klare seg. Den vanntette huden gjør at de kan overleve lange reiser over hav på flåter av drivved, og dominere dyrelivet på enkelte avsidesliggende øyer, slik som Galapagos. Selv om vi her i nordområdene er vant å se på krypdyr som en primitiv, lite vellykket gruppe, finnes det en og en halv gang så mange krypdyrarter som pattedyrarter i verden.

Krypdyr i Norge[rediger | rediger kilde]

Vanlig firfisle Lacerta vivipara

På grunn av den kalde vintertemperaturen har til lands finnes det bare fem arter her:

Slettsnoken finnes bare i varmere områder sør i landet. Huggorm og firfisle beholder eggene inne i kroppen fram til de klekker, en tilpasning til kaldt klima. Bortsett fra dette er alle fem relativt robuste og lite spesialiserte arter.

Krypdyr i Norge er avhengige av å gå i dvale på frostfrie steder på vinteren. Vanligvis søker krypdyr ly i steinrøyser, morkne trestammer eller museganger under jorden. Kun små arter kan finne ly slike steder og vi har derfor ingen store krypdyrarter her til lands.

Nålevende krypdyrgrupper[rediger | rediger kilde]

Broøgle, Sphenodon punctatus.

Krypdyrene er en av de største gruppene av landlevende virveldyr, med mer enn 8200 arter på verdensbasis. Til sammenligning er det beskrevet omkring 5400 pattedyrarter, hvorav to tredeler er smågnagere og flaggermus. Nålevende krypdyr deles inn i fire ordner:

Den største nålevende gruppen er skjellkrypdyrene, som omfatter de meste av det man tenker på som øgler og slanger. Bare slangene utgjør nesten halvparten av alle krypdyrarter.

De fleste krypdyr er rovdyr. Planteetere finnes først og fremst blant skilpadder og iguaner. Som gruppe er krypdyrene stort sett landlevende, og kan være vanlige i tørre strøk. Krokodillene er knyttet til vann, men de øvrige nålevende grupper er for det meste landlevende med unntak av enkelte undergrupper, f.eks havskilpadder og havslanger. Disse tilbringer det meste av livet i vann og kun går opp på land for å legge egg. I mesozoikum fantes det flere grupper havlevende krypdyr, men disse nisjene fylles i dag av hvaler og seler.

Krypdyrenes opphav og utvikling[rediger | rediger kilde]

Scene fra jura med langhalsdinosaur Europasaurus holgeri og Iguanodon. På stubben i forgrunnen sitter en Archaeopteryx, urfuglen.

Krypdyr er en gammel virveldyrgruppe. De første krypdyrene utviklet seg fra panserpadder i karbon for omkring 300 millioner år siden. Deres viktigste spesialisering var et aminot egg med skall som tillot dem å gjennomføre hele livssyklusen på land, i motsetning til amfibiene som var knytet til vann.

De første urreptilene hadde hodeskaller som liknet på panserpaddenes, men i løpet av karbon dukket nye grupper opp med varierende grad av åpninger bak øyet for å gi plass til kjevemuskulatur. En av de tidligste gruppene var pelycosaurer, de første pattedyrliknende krypdyrene.

Urreptilene og pattedyrliknende krypdyr dominerte i de påfølgende periodene perm og første halvdel av trias, men ble etter hvert utkonkurrert av arcosaurene (flygeøgler, krokodiller og dinosaurer). Æraen mesozoikum (trias, jura og kritt) kalles ofte for krypdyrenes tidsalder. Svaneøgler, fiskeøgler, tylosaurer og havskilpadder dominerte i havene, krokodiller og phytosaurer dominerte i ferskvann, flyveøglene i lufta og dinosaurene dominerte land. De pattedyrliknende krypdyrene ble fortrengt til nattemørket og gav opphav til pattedyrene. Fuglene oppsto fra små, lette rovdinosaurer i jura.

I overgangen kritt/tertiær forsvant mange av de store dominerende gruppene, særlig de store dinosaurene og havøglene. Skjellkrypdyrene er den største gruppen i dag, selv om krokodiller er vanlige i varme strøk. Skilpadder er muligens de eneste gjenværende urreptilene uten åpninger i hodeskallen bak øyet.

Problematisk systematikk[rediger | rediger kilde]

Den tradisjonelle klassen Reptilia er en parafyletisk gruppe.

Krypdyrene er en mangslungen gruppe. Til tross for fellestrekkene utgjør ikke krypdyr en komplett naturlig gruppe, dvs. ikke alle etterkommere etter krypdyr regnes som krypdyr. For eksempel stammer fuglene fra krypdyr, fuglene er nærmere beslektet med krokodiller enn krokodiller er med noen av de andre krypdyrgruppene. Dette innebærer at systematisk sett er fugler en type krypdyr. Også pattedyr stammer fra dyr som var kaldblodige, hadde skjellkledd hud og la egg. Også mange fossile grupper blir regnet til krypdyrene, som dinosaurer, fiskeøgler, flygeøgler og flere mindre kjente grupper, bl.a. bastardøgler, Eosuchia, Mesosauria, stamreptiler, svaneøgler og Thecodontia. De pattedyrliknende krypdyrene (Pelycosauria og Therapsida) regnes i klassisk systematikk også til krypdyrene.

At krypdyrene utgjør en inkomplett gruppe har systematikere vært kjent med minst siden midten av 1800-tallet, men har likevel opprettholdt Reptilia som en klasse i klassisk virveldyrsystematikk av praktiske og historiske årsaker.[6] I løpet av de siste 50 år har man mer og mer gått bort ifra å bruke kunstige grupper i systematikken, og å reklassifisere krypdyrene har vært et hovedmål for kladistiske systematikere.[7] Enkelte har løst dette ved å omdefinert det velkjente navnet Reptilia til også å omfatte fugler. Selv om dette er både unødvendig og en kilde til misforståelser, må man regne med å støte på slik ordbruk i enkelte fagpublikasjoner. For å unngå slike misforståelser har slektskapsgruppen som består av krypdyr og fugler fått et et eget, etablert vitenskapelig navn: Sauropsida.[8] I denne systematikken regnes de pattedyrliknende krypdyrene som en egen gruppe (synapsider), som deler stamfar med sauropsidene. Sammen med sin felles stamfar utgjør sauropsider og synapsider amnioter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tudge, C. (2000): The Variety of Life. Oxford University Press. ISBN 0198604262.
  2. ^ Latreielle, P.A. (1804): Nouveau Dictionnaire à Histoire Naturelle, xxivreferert i Latreille's Familles naturelles du règne animal, exposés succinctement et dans un ordre analytique, 1825
  3. ^ Tudge, Colin (2000). The Variety of Life. Oxford University Press. ISBN 0198604262. 
  4. ^ Modesto, S.P.; Anderson, J.S. (2004). «The phylogenetic definition of Reptilia». Systematic Biology, 53 (5), s. 815–821. doi:10.1080/10635150490503026. PMID 15545258. 
  5. ^ Campbell, N.A. & Reece, J.B. (2006): Outlines & Highlights for Essential Biology. Academic Internet Publishers. 396 sider ISBN 0805374736
  6. ^ Huxley, T.H. (1863): The Structure and Classification of the Mammalia. Hunterian lectures, presentert i Medical Times and Gazette, 1863. original tekst
  7. ^ Gauthier, .A., Kluge, A.G & Rowe, T. (1988). The early evolution of the Amniota. Side 103–155 in Michael J. Benton (red.): The Phylogeny and Classification of the Tetrapods, Bind 1: Amphibians, Reptiles, Birds. Syst. Ass. Spec. Vol. 35A. Clarendon Press, Oxford.
  8. ^ Watson, D.M.S. (1957). On Millerosaurus and the early history of the sauropsid reptiles. Philosophical Transactions of the Royal Society of London, Serie B, Biological Sciences 240 (673): side 325–400.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]