Lothar-Günther Buchheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lothar-Günther Buchheim
Født 6. februar 1918
Tyskland Weimar, Tyskland
Død 22. februar 2007 (89 år)
Tyskland Starnberg, Bayern, Tyskland
Yrke forfatter,
kunstmaler,
kunstsamler
Nasjonalitet tysk

«Fantasiens museum», Buchheims galleri og museum

Lothar-Günther Buchheim (født 6. februar 1918 i Weimar, død 22. februar 2007 i Starnberg, Bayern) var en tysk forfatter, kunstmaler og kunstsamler. Han er mest kjent for den internasjonale bestselgeren fra 1971 «Das Boot» som også ble filmet. Romanen er skrevet på bakgrunn av hans virke som krigskorrespondent i Kriegsmarine under andre verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Buchheim var sønn av den tyske kunstmaleren Charlotte Buchheim (1891–1964). Han hadde en bror, Klaus Buchheim, som var to år yngre. I 1924 flyttet familien til Rochlitz i Sachsen, hvor han tilbrakte resten av barndommen, inntil familien flyttet til Chemnitz da han var 14 år. Han dro sammen med broren på en rekke sykkelturer, blant annet til Østersjøen og tegnet landskapsbilder som han senere reproduserte som linoleumstrykk. Han ble tidlig betraktet som et «malende vidunderbarn». Han produserte etter hvert bilder i en rekke ulike former og fikk sitt første offentlig oppdrag fra byen Chemitz som 17-åring.

Etter abitur i 1937 reiste han til Italia, hvor han skrev sin første bok, Tage und Nächte steigen aus dem Strom, som ble utgitt i 1941. Denne boken bygger på opplevelser fra en reise på Donau til Svartehavet i en sammenleggbar kajakk.

Han tok senere kunstfaglig utdannelse fra Kunstakademiet i Dresden og fra Akademie der Bildenden Künste München.

Forfatterskap basert på krigen[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig tjenestegjorde han fra 1941 som krigskorrespondent i et propagandakompani i Kriegsmarine og tjenestegjorde på minesveiper, jager og undervannsbåt. Han steg i gradene og var ved krigens slutt løytnant.

Da han tjenestegjorde på u-båten U-96 under kommando av Heinrich Lehmann-Willenbrock, skulle Buchheim dokumentere livet ombord både gjennom tekst og bilder under båtens syvende tokt under slaget om Atlanterhavet. På grunnlag av dette materialet skrev han først novellen «Die Eichenlaubfahrt»[1], senere «Das Boot», og til slutt «U-Boot-Krieg» («U-båtkrig») i 1976.

Han skrev med denne erfaringsbakgrunnen også romanene «U-Bootfahrer» («U-båtmannskap») og «Zu Tode Gesiegt» («For seier inntil døden»). Bøkene om forholdene for u-båtene har også over 5000 fotografier som ble tatt under krigen.

Annet virke[rediger | rediger kilde]

Han har også skrevet romanene «Die Festung» («Festningen») og «Der Abschied» («Avskjeden»). Videre har han skrevet en rekke kunstfaglige verker, med presentasjoner av blant andre Georges Braque, Henri Matisse, Pablo Picasso, Raoul Dufy, Marc Chagall, Max Beckmann, Max Kaus og Henri de Toulouse-Lautrec i serien Buchheim Bücher. I tillegg har han skrevet et leksikon for moderne kunst fra 1955.

Buchheim grunnla et kunstgalleri ved Starnberger See, som særlig har en stor samling av ekspresjonistiske malerier og grafikk.

Romaner[rediger | rediger kilde]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eichenlaubfahrt henspiller på et farlig tokt som kan gi kommandanten eikeløv til sitt Ritterkreuz, noe Lehmann-Willenbrock fikk etter dette toktet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]