Sigmaringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sigmaringen

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Baden-Württemberg Baden-Württemberg
Distrikt Kreis Tübingen
Areal 92,85 km²
Befolkning 16 582 (2006)
Bef.tetthet 178,59 innb./km²
Politikk
Ordfører Daniel Rapp (CDU)
Nettside Nettside

Sigmaringen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, Bezirk Tübingen, ved øvre løp av elven Donau i det sydvestlige Tyskland. Byen har 17 000 innbyggere (2007). Byen har høyskole og jernbanelinjer til blant annet Ulm og Tübingen.

Schloss Sigmaringen omkring 1900.

Under urnegravkulturen i bronsealderen bodde det mennesker i bydelen Laiz, omkring 1000-500 f.Kr. Det finnes rike gravfunn fra den keltiske Hallstatt-perioden i tidlig jernalder. Her gikk det en trebro over Donau i Romertiden, på veien nordover til Bingen (Bingium). De eldste av byens maleriske og vakre borganlegg skriver seg fra det 11.århundre, da byen gradvis ble underlagt Hohenzollerne, som etter å ha tapt byen til huset Württemberg i 1325, igjen tok kontroll med byen fra 1540. Slottet Schloss Sigmaringen ble reist av hohenzollerne og er byens største praktbygg og landemerke.

I 1250 fikk Sigmaringen byprivilegier. Byen var på svenske hender 1632-33, under tredveårskrigen. I hele perioden 1576-1850 var byen hovedstad for fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen, og fra 1985 til Andre verdenskrig var byen sete for den prøyssiske administrasjon i området. Det prøyssiske Staatsarchiv Sigmaringen fra 1865 har dokumenter og arkiver fra store deler av Baden-Württemberg for lange perioder.

I oktober 1944, mens den franske, tysk-vennlige Vichy-regjeringen flyktet fra framrykkende allierte styrker, tok Vichy-regimet sete i Sigmaringen hvor de ble til frigjøringen av Tyskland i april 1945. Den franske marskalk Henri Philippe Petain og ministerpresident Pierre Laval opprettet de facto den franske hovedstad i byen i dette halvåret.

Medisineren og forskeren Theodor Bilharz og politikeren Lothar Späth er født i Sigmaringen.