Traun (Donau)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Traun
Traun
Broen ved Hallstättersee
Land Østerrike Østerrike
Delstater Steiermark, Oberösterreich
Lengde 153 km
Nedbørfelt 4 277 km²
Middelvannføring 135 /s
Start Kammersee, Totes Gebirge
  – Koord. 47°39′17,100″N 13°58′18,707″Ø
Munning Samløp med Donau ved Linz
  – Koord. 48°16′4,3824″N 14°22′6,2436″Ø
Sideelver
  – Høyre

Ager, Ischl
  – Venstre Alm, Krems

Traun er en elv i Østerrike og en en sideelv til Donau fra venstre. Elven renner gjennom delstatene Steiermark og Oberösterreich til den munner ut i Donau sør i byen Linz.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Elvens løp[rediger | rediger kilde]

Elvens kilde er i Totes Gebirge ved Kammersee i Steiermark og elven kalles der Grundlseer Traun. Elven renner deretter gjennom Toplitzsee og deretter Grundlsee. I Bad Aussee flyter Grundlseer Traun sammen med Altausseer Tran og Kainischtraun, og fra dette punkt heter den Koppentraun. Dett øvre nedfallsområde er det steiriske Salzkammergut. Koppentraun renner vestover gjennom Koppenjuvet til Dachsteinsmassivet hvor den vender nordover og renner gjennom Hallstätter See.

Etter dette kalles elven bare Traun. Den renner gjennom det indre Salzkammergut og Bad Ischl, hvorfra den holder en nordøstlig retning. Elven renner forbi Höllengebirge ved Ebensee og inn i Traunsee. Ved utløpet av sjøen ved Gmunden forlater den Salzkammergutfjellene og går inn i For-Alpene.

Ved Stadl-Paura tar den opp i seg Ager, den største sideelven og renner videre forbi Wels gjennom flatlandet Welser Heide. På grensen mellom Ansfelden og Linz blir det avledet store vannmengder til kraftverket Linz-Kleinmünchen.

Elven munner ut i Donau innenfor grensene til Linz, sør for stålverket voestalpine AG området, i bydelen Ebelsberg.

Inndelingen av Traundalen[rediger | rediger kilde]

Traundalen er tydelig inndelt og omfatter oppstrøms følgende regioner:

  • Nedre Traundal fra Donau ved Linz til Stadl-Paura, munningene til Alm og Ager, flat- og åslandskapet Welser Platte.
  • Traunslukten (Traunschlucht) til Traunfossen, en fordypning i Ager-Traunterassen i For-Alpene.
  • Midtre Traundal, mellom Traunsee og Hallstättersee, mellom Höllengebirge/Zimnitz og Traunsteinfjellene til Bad Ischl, og Osterhornfjellene og Totes Gebirge oppstrøms: disse danner med Traunsee og Ischlerbekkenet (Ischlerland) to dalfører.
  • Den trange dalen til Koppentraun, mellom Dachsteinsmassivet og Sarstein
  • Ausseerland med kildeelvene og -sjøene, dalføret mellom Dachsteinmassivet og Totes Gebirge.

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Nedstrøms:
Kildeelver: Grundlseer Traun, Altausseer Traun, Kainischtraun

Sideelver fra venstre:

Sideelver fra høyre:

og tallrike andre bekker og vassdrag.

Verdensarven[rediger | rediger kilde]

Elven renner gjennom kulturlandskapet Hallstatt-Dachstein Salzkammergut som i 1997 ble oppført på UNESCOs liste over verdensarven.

Vannkvalitet[rediger | rediger kilde]

Elveløpet ovenfor Koppentraun er en strekning kjent for sitt rike fiske, som forøvrig over flere kilometer tilbyr en naturlig strand. Traunfall ved Steyrermühl er et av de få steder i Østerrike for dykking og snorkling.

Historie[rediger | rediger kilde]

Traun ble i romertiden brukt til flåtetransport fra Traunfall til munningen i Donau. Videre var Traun viktig for transport av salt og tømmer.

Forbundshæren til den første Østerrikske republikk (1920 til 1934) utarbeidet under ledelse av Generalstabsjef Feldmarsjall-løytnant Alfred Jansa planer for et forsvar mot angrep fra Tyskland langs Traunlinjen.

Våpen med Traunmotiver[rediger | rediger kilde]

Wels Fischlham

Traun har hatt innflytelse på våpenet til flere byer og kommuner som ligger langs elven. Slik er det for eksempel med våpenet til Wels (grønn, bølgete nedre del) og Fischlam (gyldne bølger).

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Dagens næringsliv rundt er i vesentlig grad knyttet til kraftutvinningen.

Kraftverk langs elven[rediger | rediger kilde]

(Effekt og gjennomsnittlig produksjon etter oppgaver fra de respektive produsentene, pr 2005, Launwehr og Kleinmünchen 2010)

Kraftverk Effekt-
kapasitet
(kW)
Gjennomsnittlig
produksjon
(MWh)
Produsent Kommentar/Bilder
Bad Aussee 820 3.000 Energie AG Oberösterreich
Lauffen 100 750 Energie AG Oberösterreich
Gmunden 12.200 48.000 Energie AG Oberösterreich
Kohlwehr ? ? UPM-Kymmene Austria GmbH

(tidl. Steyrermühl AG)

Fabriksturbine der UPM-Kymmene Austria GmbH

(tidl. Steyrermühl AG)

? ? UPM-Kymmene Austria GmbH

(tidl. Steyrermühl AG)

Gschröff ? ? UPM-Kymmene Austria GmbH

(tidl. Steyrermühl AG)

Siebenbrunn ? ? UPM-Kymmene Austria GmbH

(tidl. Steyrermühl AG)

Traunfall 9.850 58.000 Energie AG Oberösterreich
Kemating ? 1.500 ? UPM-Kymmene Austria GmbH

(tidl. Steyrermühl AG)

Stadl-Paura 750 5.500 Energie AG Oberösterreich
Lambach 13.900 73.000 Energie AG Oberösterreich
Breitenbach NEU 3.000 8.000 E-Werk Wels Hjemmeside E-Werk Wels
Traunleiten
(Gemeinde Steinhaus)
10.000 75.000 E-Werk Wels
Elvekraftverket Traunleiten
Marchtrenk 42.800 173.000 Energie AG Oberösterreich
Traun-Pucking 45.800 215.000 Energie AG Oberösterreich
Traunwehr 1.300[1] ? Linz AG
Linz Kleinmünchen 10.000[2] ? Linz AG Hjemmeside Linz AG

Referanser[rediger | rediger kilde]