Istros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den romerske hovedporten til Istros.

Istros eller Histria (gresk: Ιστριη) var i antikken en gresk koloni eller polis (πολις) i Donaudeltaet ved Svartehavet, etablert av greske innbyggere fra Miletos som ville handle med det lokale folket geterne. Den ble den første greske by på det som i dag er rumensk territorium. Den greske geografen Skymnos fra Khios (ca. 110 f.Kr.) daterte byen til 630 f.Kr. mens Eusebius av Cæsarea, noen århundrer senere, daterte den til 657–656 f.Kr., det vil si på samme tid som den 33. olympiske leker. De første dokumenterte mynter på rumensk område var sølvdrakme på 8 gram som ble preget i Istros i året 480 f.Kr.

Mynt preget ved Istros.
Levninger av en basilika.
Antikke byer og kolonier i Dobrudsja (dagens kystlinje inntegnet).

Arkeologisk bevis synes å bekrefte at all handel med innlandet fulgte opprettelsen av Istros. Reisende handelsfolk nådde innlandet via Istros og Donaudalen, demonstrert av funn med attiske svartfigur-keramikk, mynter, ornamentale objekter, en jonisk lebes og mange fragmenter av amforaer. Amforaer har blitt funnet i stort antall i Istros, en del har vært importert, men andre har vært produsert lokalt. I løpet av arkaisk og klassisk tid da Istros hadde sin blomstringstid, lå den lokalisert i nærheten av fruktbar åkerland. Byen fungerte som handelshavn kort tid etter dens etablering med fiske og jordbruk som ekstra kilde for innkomst. Ved år 100 e.Kr. var derimot fiske blitt bortimot den eneste gjenværende kilde for innkomst.

Rundt 30 e.Kr. ble Istros en romersk by. I løpet av den romerske perioden fram til 200-tallet ble det bygd templer for romerske guder, foruten et offentlig bad og villaer for de rike. Til sammen eksisterte byen i rundt tolv århundrer som begynte med den arkaiske greske periode og varte fram til den romerske bysantinske periode. Byen lå ved Halmyrisbukta og denne ble gradvis fylt opp av avleiringer og tilgangen til Svartehavet ble til sist avskåret. Handelen fortsatte fram til 500-tallet. Fiendtlige angrep fra avarere og slavere600-tallet ødela byens festning bortimot fullstendig, og befolkningen flyttet vekk. Navnet og byen gikk deretter tapt i historiens mørke.

Geografisk setting[rediger | rediger kilde]

Oldtidens Istros lå på en halvøy, bortimot 5 km øst for dagens moderne rumenske kommune Istria ved kysten av Dobrudsja. Oldtidens kystlinje har siden blitt omformet til de vestlige breddene av innsjøen Sinoe ettersom siltavleiringer dannet en grunne som stengte av kystlinjen. Dagens innsjø Sinoe var på den tiden en åpen bukt ut mot Svartehavet, mens den andre bukten på den sørlige kysten fungerte som havn. Akropolis med byens helligdommer ble etablerte på det høyeste punktet. Bosetningen selv lå 800 meter vest for akropolis. Bosetningen hadde gater med brolegging av stein og en sterk forsvarsmur beskyttet byen. Vann ble samlet langs en 20 meter lang akvedukt.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Ruiner fra bosetningen ble først identifisert i 1868 av den franske arkeologen Ernest Desjardins. Arkeologiske undersøkelser og utgravninger ble påbegynt av Vasile Pârvan i 1914, og fortsatte etter hans død i 1927 av flere arkeologigrupper ledet suksessivt av Scarlat and Marcelle Lambrino (1928–1943), Emil Condurachi (1949–1970), Dionisie Pippidi, Petre Alexandrescu og Alexandru Suceveanu. Histria Museum, opprettet i 1982, har utstillinger av flere av disse funnene. Utgravningsprosjektet og stedet er framstilt i filmen The Ister (2004), regissert av David Barison og Daniel Ross.[1]

Den arkeologiske forskning ved Istros/Histria har greid å identifisere og klassifisere flere arkeologiske lag og nivåer ved stedet. De er hovedsakelig inndelt mellom de arkaiske og klassiske periodene, men også mellom hellenistiske og romersk tid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Ister, offisielt nettsted

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Histria – bilder, video eller lyd