Orografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Orografi er læren om høydeforhold.

I en datamodell er orografi den gjennomsnittlige høyden i et visst område målt i geopotensielle meter. I vær- og klimamodeller definerer orografi den nedre grenseflaten, i tillegg til havoverflaten. Orografi er en middelhøyde innenfor et visst område, og derfor vil høyden til fjell i en datamodell være avhengig av den horisontale oppløsningen til modellen. Jo høyere oppløsning, jo bedre vil orografien følge det virkelige terrenget.

Når bielvene til en elv eller bosetninger langs en elv er listet opp i orografisk rekkefølge så er rekkefølgen fra den høyeste (nær utspringet til elven) til den laveste (nær munningen).

Orografisk nedbør[rediger | rediger kilde]

Orografisk nedbør er nedbør som dannes av at luft som strømmer mot et fjell løftes oppover av fjellet. Denne bevegelsen oppover fører til at luften avkjøles, noe som igjen fører til at luftfuktigheten kondenserer og danner skyer og nedbør. I deler av verden der man har lange perioder med vind fra en spesiell retning (som vestavinden på Vestlandet) har man et våtere klima på losiden (oppstrøms) av fjellet enn på lesiden (nedstrøms) (som på Østlandet). Tørrere luft synker ned på andre siden av fjellet og er hovedsakelig varmere, og fører til en regnskygge på lesiden.

I tillegg til Vestlandet og vestkysten av Canada og Alaska, har ofte havøyene som ligger i området der passatvindene regjerer store nedbørsmengder på vindsiden, og ofte tørt og nesten ørkenlignende klima på lesiden. Øyene på Hawaii er et godt eksempel der vindsiden kan få rundt 2 500 mm (noen fjellsider kan faktisk få opp til 12 000 mm), mens lesiden kanskje bare har 500 mm.

Se også[rediger | rediger kilde]