Villkatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Villkatt
Europeisk villkatt (Felis silvestris silvestris)
Europeisk villkatt (Felis silvestris silvestris)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Felis silvestris
Schreber, 1777
Norsk(e) navn: villkatt
Hører til: småkatter,
mindre kattedyr,
kattefamilien
Rødlistestatus: LC
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet Livskraftig

LC — Livskraftig

Habitat: terrestrisk (inntil 20 cm snødybde)
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Villkatt
Afrika og Eurasia
Underarter:
Kan også bety: Villkatt (patron)

Vilkatt (Felis silvestris) er en art som tilhører slekten småkatter (Felis). Arten er utbredt over store deler av Afrika og Eurasia. Det er gjort arkeologiske funn av villkatt i Norge, blant annet i Vistehola, men arten regnes som utdødd i landet. Tamkatten (huskatten) er en genetisk variant av afrikansk villkatt, som igjen er en av villkattens fem underarter

Innhold

[rediger] Beskrivelse

Villkatten har en typisk kamuflasjefarget grå/gråbrun (Europa) eller grå/rødgul (Asia, lysere i Afrika) stripet (tabby) kort og myk pels, som kan variere en god del i både fargenyanse og tykkelse. Generelt kan man si at den afrikanske underarten har tynnere pels enn den europeiske. Sistnevnte har også en noe bredere skalle.

Hunnkattene veier normalt 2,7-4 kg. Den afrikanske hunnen veier ca. 4 kg i snitt, mens den europeiske i snitt veier 3,5 kg og den asiatiske ca. 2,7 kg. Hannen veier ca. 5 kg i snitt (den asiatiske ca. 4 kg). Kroppslengden er normalt ca. 50-70 cm og halen ca. 21-35 cm lang. De har fem tær på frambeina og fire på bakbeina. Snutepartiet er relativt kort.

[rediger] Atferd

Villkatten lever solitært utenom paringstiden og er normalt nattaktiv, men den kan også være aktiv på dagtid i områder hvor det ikke normalt ferdes mennesker. Dette gjelder spesielt for den asiatiske stammen. Vilkatter ferdes helst alene. Hannene har gjerne et domene som overlapper flere hunner. Afrikanske hanner kan ha et territorium som strekker seg opp mot 4,3 km², mens den europeiskes normalt er mindre enn 3 km². De markerer territoriet på katters vis ved urinering samt å gni luktkjertler på hodet mot vegetasjon.

[rediger] Ernæring

Villkatten jakter mest smågnagere, som rotter og mus, men den europeiske underarten ser ut til å foretrekke kaniner. I tillegg spiser de fugl, egg, små reptiler, amfibier og større insekter. Den europeiske villkatten spiser sogar kadaver. Selv er de utsatt for å bli spist av rev, ulv, større katter og store rovfugler.

[rediger] Reproduksjon

Hannkattenes territorium overlapper gjerne flere hunners. I Afrika har en hannens territorium blitt observert å være 4,3 km², men dette varierer i henhold til habitatet.

Villkatten parer seg til forskjellige tider på året, avhengig av lokasjon. Når en hunnkatt er brunstig vil flere hanner konkurrere om retten til å pare seg. Hunnen kan imidlertid pare seg med flere hanner, herunder også få avkom etter forskjellige fedre i samme kull. Hun går drektig i 56-68 dager og føder typisk 1-8 unger (3-4 i snitt). Ungene er blide ved fødselen. Øynene åpner seg etter cirka 10 dager. Mora dier ungene i omkring 10-12 uker. Ungene blir imidlertid sammen med more til de blir omkring 5 måneder gamle. Hunnene blir forplantningsdyktige da de er omkring 10-11 måneder gamle, hannene når de er 9-22 måneder.

[rediger] Habitat

Villkatten trives i de fleste habitater, med en snødybde på inntil 20 cm. I Afrika finnes den nærmest alle steder, unntatt i regnskogen ved Ekvator. I ørkenstrøk finnes den bare med nærhet til vann og fjell, opp til høyer over 3000 moh. I Asia trives den i krattkledte ørkenstrøk og savanner, men ikke på gresskledte stepper og i alpine strøk. I Euroåa trives den i de evigrønne skogene.

[rediger] Systematikk

Klassifiseringen av villkatten er kompleks og omdiskutert. Fem underarter aksepteres nå internasjonalt, mot tre tidligere. Det er imidlertid fortsatt uklart om F. s. lybica og F. s. silvestris bør klassifiseres som egne arter.

[rediger] Underarter og varianter

Nedenfor er ei liste med underarter og varianter. Av disse har fem internasjonal anerkjennelse som egne underarter. De andre må derfor betraktes som varianter av disse. En underart, kinesisk fjellkatt (F. s. bieti), kan være en egen art og har tidvis blitt klassifisert som dette, men det trengs mer forskning på denne katten før dette spørsmålet kan endelig avgjøres.[2] Også europeisk villkatt (F. s. silvestris) har av noen blitt hevdet å være en egen art (F. silvestris), men en slik klassifisering har savnet internasjonal aksept.[3] Det er dessuten usikkert om alle variantene fortsatt er levedyktige. Tamkatten (huskatten) regnes som en variant.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Felis silvestris – bilder, video eller lyd
Wikispecies: Felis silvestris – detaljert artsinformasjon
Personlige verktøy
Opprett en bok