Timok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Timok
Timok
Beli Timok ved Knjazevac
Land Serbia, Bulgaria
Lengde 203 km
Nedbørfelt 4 630 km²
Middelvannføring 24 /s
Start Svrljiške planina
  – Høyde 1 078 moh.
  – Koord. 40°23′59,021″N 22°13′53,054″Ø
Munning Samløp med Donau sør for Prahovo
  – Koord. 44°12′48,247″N 22°40′10,718″Ø

Timok (serbisk og bulgarsk: Тимок, latin: Timacus) er en sideelv til Donau som renner øst i Serbia og vest i Bulgaria. Vassdraget består av mange kortere elver, hvorav flere bærer det samme navn (Timok). Fra den øverste kilden i systemet (Svrljiški Timok) til munningen i Donau (som Veliki Timok) er Timok 203 km lang. Elven renner hovedsakelig gjennom Serbia, og bare de siste 15 km danner den grensen mellom Serbia og Bulgaria.

Inndeling av vassdraget[rediger | rediger kilde]

Svrljiški Timok[rediger | rediger kilde]

Timok starter som Svrljiški Timok (Сврљишки Тимок) nord i Svrljigfjellene nær landsbyen Šesti Gabar. Den renner vestover og passerer mange landsbyer før den kommer til landsbyen Svrljig, som har gitt navn til denne delen av elven. Etter at den har passert flere landsbyer møter den Trgoviški Timok og sammen danner de Beli Timok.

Beli (Hvite) Timok[rediger | rediger kilde]

Flom i Zaječar (2010)

Beli Timok (Бели Тимок; «Hvite Timok») fortsetter nordover, parallelt med grensen mellom Serbia og Bulgaria. Elven renner blant annet forbi den større landsbyen Grljan, og par kilometer senere renner den gjennom Zaječar som er den største byen langs elva. Her møter Beli Timok elven Crni Timok fra øst, og fortsetter som Veliki Timok. Lengden til Beli Timok er 51 km (115 km med Svrljiški Timok) og den har et nedslagsfelt på 2 167 km². Tidlegere ble den kalt Knjaževački Timok (Књажевачки Тимок).

Veliki (Store) Timok[rediger | rediger kilde]

Den siste delen av elven blir kalt Veliki Timok (Велики Тимок; «Store Timok») eller bare Timok. Elven renner ikke gjennom større befolkningsområder (men renner bare 7 km fra Negotin). 15 km før elva munner ut i Donau blir Timok en grenseelv, og passerer de bulgarske landsbyene Bregovo og Balej. Elvemunningen er det nordvestligste punktet i Bulgaria og dessuten det laveste punktet i Serbia, bare 28 meter over havet. Middelvannføringen er 24 m³/s, men dette kan i perioder øke til 40 m³/s. Timok er en del av nedslagsfeltet til Svartehavet.

Strma reka-Trgoviški Timok[rediger | rediger kilde]

Trgoviški Timok (Трговишки Тимок) har sitt utspring på vestsiden av Balkanfjellene, like nedenfor det høyeste fjellet i Serbia, Midžor, mindre enn en kilometer fra den bulgarske grensen, som Strma reka (Стрма река; «bratt elv»). Elven renner østøver og sør for fjellet Jadovnik, før den renner nordover og blir Trgoviški Timok. Ved landsbyen Knjaževac renner elven sammen med Svrljiški Timok fra sørvest og danner Beli Timok.

Crni (Svarte) Timok[rediger | rediger kilde]

Crni Timok (Црни Тимок; «Svarte Timok») har sitt utspring på nordsiden av fjellet Veliki Maljenik i Kučaj øst i Serbia. Den renner hovedsakelig nordøstover og forbi mange små landsbyer. I denne dalen finnes også Gamzigrad, en viktig arkeologisk utgraving fra romertiden. Ved Zaječar, etter 84 km, munner elven ut i Beli Timok, og de danner sammen Veliki Timok. Flere av sideelvene kommer fra det kraftig forurensete området i Bor, der det graves ut kopper, og disse forurenser Crni Timok, som igjen er den største forurensingskilden til Timok.

Økonomi og økologi[rediger | rediger kilde]

Ved Čokonjar ble Sokolovica vannkraftverk opprettet i 1947-1951. Elven har potensial for ytterligere vannkraftutbygging, men dette er ikke blitt utnyttet.

Det økologiske systemet i elven er kraftig ødelagt på grunn av gruvedrift og tungmetallindustri i Bor og Krivelj, og forurenser Donau med bly, kobber og kadmium.

Elvedalen er en naturlig rute for vei og jernbane mellom Niš og Prahovo.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Timok – bilder, video eller lyd

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Mala Prosvetina Enciklopedija, Third edition (1985); Prosveta; ISBN 86-07-00001-2
  • Jovan Đ. Marković (1990): Enciklopedijski geografski leksikon Jugoslavije; Svjetlost-Sarajevo; ISBN 86-01-02651-6