Sykkelvei
.svg)
Sykkelvei er en egen vei beregnet for syklister. Sykkelveier er i første rekke anlagt i og omkring store byer i land hvor myndighetene, nasjonale eller lokale, har satset spesielt for å legge til rette for bruk av sykkel, særlig til arbeidsreiser. For å kalles sykkelvei må veien være separat fra andre typer trafikanter, motoriserte såvel som mer myke trafikanter, fotgjengere. Motoriserte sykler kan tillates på en sykkelvei.
En sykkelvei atskiller seg fra et sykkelfelt ved at sistnevnte et et separat kjørefelt i veibanen for syklister.
En sykkelvei kan ha trafikk i begge retninger, og kan være delt med midtlinje i to felt, ett i hver retning. Sykkelveien kan følge en vanlig vei for motorisert trafikk, atskilt ved en kantstein, parkeringsplasser, en grønn sone: eller sykkelveien kan være trukket som en egen trase gjennom landskapet. I flere tilfelle er traseer etter nedlagte jernbaner anvendt som sykkelveitraseer.
I Norge er det svært få eksempler på separate sykkelveier; det vanlige er at syklende og gående sammen henvises til en gang- og sykkelvei.
Begrepet sykkelvei anvendes også om spesielle veitraseer som ansees å egne seg bedre til sykling enn andre alternative ruter, vanligvis på grunn av mindre biltrafikk og naturskjønne omgivelser, selv om ikke traseen er eksklusivt forbeholdt syklister.
Sykkelvei anvendes også om separate veitraseer tilrettelagt for syklister, f.eks. Rallarveien over Hardangervidda. Her følger sykkelveien en historisk anleggsvei, anlagt for arbeidet med Bergensbanen.
Nederland og Danmark er kjent som land der det er lagt spesielt godt til rette for syklister som trafikantgruppe, med et utstrakt sykkelveinett.
