Osmanere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Osmanere[1] er opprinnelig en betegnelse på en tyrkisk folkegruppe, de utgjorde den dominerende overklassen i det osmanske riket, senere en generell betegnelse på enhver som hørte inn under dette riket.

Osmanerne kom først i kontakt med vesten som flyktninger fra det mongolske riket til seldjsukenes områder i Anatolia. De slo seg ned i den vestlige delen av Anatolia og etablerte etter hvert en stat under Ertugrul. I begynnelsen var den nye osmanske staten underlagt seldsjukkene, men Ertugruls sønn Osman I erklærte rikets selvstendighet i 1299. Osman blir regnet som grunnleggeren for det osmanske riket, og det er fra hans navn rikets innbyggere kalte seg Osmanli («osmanere»).

Betegnelsen «tyrker» ble sett som en forulemping og en fornærmelse da «tyrkere» var sett på som synonymt med de uutdannede antologiske bøndene eller nomadiske turkmenere. I og med den tyrkiske nasjonalismen på 1800-tallet forsøkte det osmanske dynastiet gjeninnføre sin tyrkiske kobling, blant annet med giftemål innenfor den tyrkiske befolkningen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ På engelsk og en del andre språk navngitt som ottomans, ottomanere
Det osmanske rikestubbDenne Det osmanske rikerelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.