Danuvius

Brosje med fremstilling av elveguden Danuvius, 150-250 (Römermuseum, Wien)

Danuvius var en keltisk romersk elvegud knyttet til Donau (latin: Danuvius, Danubius)

Etymologi

Navnet Danuvius er av indoeuropeisk opprinnelse og avledet av ordroten deH₂nu som betyr ”elv” og som også forekommer i elvenavn som Rhodanus (Rhône), Don og Dniester. Flere gudenavn har tilsynelatende det samme opphavet, herunder der irske Danu og den walisiske Dôn, men den eventuelle sammenhengen er ikke klar.

Inskripsjoner

Inskripsjoner med en gud kalt Danuvius stammer fra de romerske provinsene Raetia, Noricum og Pannonia. Funnstedene er i dagens Mengen og Risstissen i Baden-Württemberg, Budapest i Ungarn og Osijek i Kroatia. Den mest berømte illustrerte fremstilling av Danuvius er på Trajansøylen i Roma, hvor Danuvius er avbildet som en typisk elvegud, med sterke likhetstrekk til Neptun.

Grekere, dakere og gotere

Grekerne kjente Donau på et tidlig tidspunkt i antikken og elven gikk under navnet Hister eller Istros. I Hesiods Theogoni er Istros sønn av Okeanos og Tethys. Dakerne tilba Hister. Det samme gjorde goterne, som også dyrket Danuvius (got. Δούναβις = *Donaws) som en hevnens gud. Den gotiske feltherren Gainas lot til og med sine romerske forfølgere bli ofret i elven.

Litteratur

Garrett S. Olmsted: The Gods of the Celts and the Indo-Europeans; Innsbruck 1994. ISBN 3-85124-173-8

Herwig Wolfram: Die Goten; München 1990 (3. opplag). ISBN 3-406-33733-3